– Egentlig er flerkulturelle steder som T?yen og Gr?nland i Oslo eller min favorittby London, helt utenkelige samfunn. I teorien skal det ikke g? an ? leve slik, men det gj?r det likevel. Jeg er egentlig dypt skeptisk til ? bruke bekymringen som utgangspunkt for studier av flerkultur. Det er ikke sikkert nordmenns rasisme eller manglende integrering av innvandrere er de mest interessante problemstillingene. Jeg er mer opptatt av improvisasjonens kunst i det sosiale liv. Stort sett g?r det overraskende bra ? blande mennesker fra flere kulturer. Og hvor integrert m? man egentlig v?re? sp?r Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi og leder for forskningsprogrammet Det flerkulturelle samfunn.
I september var det ?pningskonferanse for forskningsprogrammet som skal p?g? de neste fem ?rene. Forskere og fagmilj?er fra fem fakulteter ved Universitetet i Oslo er involvert. Programmet er et resultat av universitetsledelsens ?nske om ? satse p? ett st?rre prosjekt hvor forskere fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner jobber sammen innenfor ett tema.
Hylland Eriksen er spent p? hvordan dette vil g?.
– Jeg er ikke ubetinget begeistret for tverrfaglighet. Det er en fare for at det kan bli ”samling i b?nn” med d?rlige kompromisser. Vi tenker oss derfor programmet som et l?sere nettverk av forskere og milj?er med minimalt byr?krati og organisasjonsstruktur. Her blir det ikke mange lukkede seminarer, sier han. For gjort p? den riktige m?ten, har Hylland Eriksen tro p? at tverrfaglighet kan b?re vitenskapelige frukter.
– Tverrfaglighet kan gi luguber forskning, men med klar tematisk avgrensing p? det analytiske niv?et, tror jeg vi kan n?rme oss hverandre selv med ulik fagbakgrunn. Dessuten foreg?r det allerede mye forskning innenfor det flerkulturelle feltet, og en del av denne aktiviteten kunne tjene p? ? bli koordinert og komme i kontakt med andre milj?er som driver med beslektede ting. Innen musikkvitenskapen ser man for eksempel p? kulturell p?virkning, og innen lingvistikk unders?kes den flerkulturelle utviklingen av talespr?k i Oslo. Slike prosjekter har klare ber?ringspunkter og kan virke produktive p? hverandre, mener Hylland Eriksen.
Innvandrerindustrien
En oversikt over produksjonen av ”flerkulturell” forskning ved Universitetet i Oslo viser rundt 1700 titler. Minst 80-90 forskere har flerkulturell problematikk som et av sine interessefelter. 澳门葡京手机版app下载 p? dette omr?det i Norge er allerede omfattende, og Hylland Eriksen kaller det med et skjevt smil for den akademiske ”innvandrerindustrien”. Er ikke dette pl?yd, vitenskapelig mark?
–Jeg har tenkt mye p? dette, men tror det fortsatt er mye ? gj?re p? feltet b?de p? et analytisk og empirisk plan. Det er s?rlig to ting som er intellektuelt interessant for oss ? utforske. For det f?rste ser vi p? gruppedynamikken. V?rt teoretiske utgangspunkt er at identitet alltid er relasjonell, det vil si at identitet utvikles i m?te med andre. Det ? v?re tyrker i Oslo er for eksempel noe helt annet enn ? v?re tyrker i Berlin. For det andre m? vi se n?rmere p? de ulike formene for identitet som gjenspeiles i hver enkelt. Man er ikke bare innvandrer. Mange fenomener har like mye med klasse og ?konomisk status ? gj?re. Det er ikke mulig ? isolere fenomenet ”innvandrer”, for s? ? forklare alt ut fra denne ene variabelen, sier Hylland Eriksen.
Derfor vil han egentlig at programmet skal hete Kulturell kompleksitet og ikke Det flerkulturelle samfunn. Og slik blir det trolig. P? nettsidene har da ogs? programbeskrivelsen f?tt tittelen Kulturell kompleksitet i det nye Norge, mens den engelske versjonen heter Between openness and closure – Dynamics of identification in the new Norway.
– For oss kan det v?re sv?rt interessant ? gj?re koblinger til forskning p? seksuelle minoriteter eller urbefolkning. Det dreier seg om forholdet mellom majoritetsgrupper og minoriteter og om hvordan identiteten dannes i et sosialt samspill, sier han.
UTENKELIG?: – Egentlig er flerkulturelle steder som T?yen og Gr?nland i Oslo eller min favorittby London, helt utenkelige samfunn, sier Thomas Hylland Eriksen over en kaffe p?, nettopp, umulige Gr?nland. Foto: Ola S?ther
Hva er norskhet?
Det er mange fallgruver i forskningen p? det flerkulturelle samfunnet som Hylland Eriksen og hans kolleger skal gj?re sitt for ikke havne i.
– Vi m? unng? essensialisering. Kultur er ikke noe absolutt som definerer identitet én gang for alle. At mange somaliske menn i Norge ikke er i fast arbeid, beh?ver ikke ? ha med kultur ? gj?re. I USA jobber somaliske menn, fordi de m?. Samtidig skal vi ikke undersl? at kulturforskjeller faktisk spiller en rolle. Her er det alts? snakk om ? ha minst to tanker i hodet p? én gang, understreker han.
Hylland Eriksen er opptatt av selve ”norskheten” som han opplever som en blindsone i mye forskning rundt innvandring.
– For ? kunne si noe om kulturell kompleksitet, m? vi v?re presise p? hva ”det norske” kan v?re. Ogs? majoriteter har identitet, ikke bare minoriteter. Det er heller ikke sikkert distinksjonen norsk/innvandrer er den viktigste. Selve ”norskheten” er et hull i forskningen, og fenomenet m? problematiseres, sier Hylland Eriksen.
Innvandrere og deres barn utgj?r i dag rundt sju prosent av den norske befolkningen. Hylland Eriksen h?per ? kunne rekruttere forskere som selv har innvandrerbakgrunn og snakker spr?ket fra opprinnelseslandet. Innvandrere har sin identitet plassert b?de i det norske samfunnet og i opphavslandet. En intim kjennskap til hjemlandets kultur og spr?k er derfor viktig for ? forst? identiteten til innvandrerne.
Det er flere parallelle og tilsynelatende motstridende prosesser som p?g?r i det flerkulturelle Norge. P? en side skjer det en homogenisering p? globalt plan, hvor en rekke kulturelle fenomener dukker opp overalt i verden. Samtidig foreg?r det en kulturell oppsplitting med fokus p? det s?regne.
– Jo likere folk blir, desto viktigere er det ? v?re spesiell. Men hva er galt med gettoer? I norsk sammenheng blir de trygge lokalsamfunnene ofte framstilt som idealer, men en getto er liksom noe d?rlig? Hvorfor? Sannheten er at det ikke finnes noen endelige svar p? noen av disse sp?rsm?lene. Men det er nettopp disse ul?selige dilemmaene som er interessante ? utforske, sier Hylland Eriksen.
Sentrale problemstillinger
- Hvordan p?virkes deltakelse i det norske storsamfunnet, og integrasjon i egen gruppe, av spr?kferdigheter?
- Hvordan har den ?konomiske, kulturelle og politiske tilpasningen hos bestemte minoriteter, som pakistanere og bosniere, forandret seg siden de ankom landet?
- P? hvilke omr?der er kontakten p? tvers av grenser mest omfattende, og p? hvilke omr?der blir innvandrere (og andre minoriteter) hindret fra ? delta?
- Hvor er tendensene til segregering sterkest; og tilsvarende, hvor ser vi tendenser til at grensene mellom grupper blir visket ut?
- Hvor er de viktigste spenningsfeltene, eller konfliktene, innad i bestemte grupper?
- Under hvilke omstendigheter er det mulig ? nekte ? tilh?re en kulturelt definert gruppe?
- I hvilken grad p?virkes relasjonene mellom grupper av religi?se skillelinjer?
- Hvordan betrakter innvandrere og deres barn sin fremtid som deltakere i det norske samfunn?
- P? hvilke m?ter blir norsk kultur omformet som et resultat av ?kt mangfold?
- I hvilken grad kan kulturelt mangfold forenes med en felles nasjonal identitet?
HUMSAM-program
- Like f?r sommeren ble prosjektet Det flerkulturelle samfunn utpekt av Universitetsstyret som et strategisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo. Utvelgelsen var et resultat av at universitetet ?nsker ? satse p? et st?rre, tverrfaglig HUMSAM-program hvor forskere innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner arbeider sammen rundt ett tema.
- I utgangspunktet var fire mulige felter identifisert ved siden av Det flerkulturelle samfunnet: Demokrati og styring, Globalisering og utvikling og Barndom og oppvekst. Det flerkulturelle samfunnet ble til slutt foretrukket, h?rfint vurdert foran programmet om Barndom og oppvekst.
- N? skal det satses fem millioner kroner ?rlig de neste fem ?rene for ? belyse den kulturelle kompleksiteten i det norske samfunnet.
- Programmet omfatter i dag forskere og fagmilj?er fra fem fakulteter ved Universitetet i Oslo.