Produksjon av historiske myter har v?rt et viktig premiss for ? starte voldsspiralen i det tidligere Jugoslavia. Mytene blir fortsatt brukt for ? skape grenser mellom folkegruppene.
– Nasjonalistene rendyrker mytene i en politisk agenda. Det er derfor viktig ? demytologisere. Hvis befolkningen klarer ? f? et selvironisk forhold til sine myter, kan de utvikle et bedre immunforsvar mot politisk propaganda. Hvis ikke, blir de lett ofre for politiske entrepren?rer som pisker opp hatstemningen mellom gruppene, sier professor P?l Kolst? ved Institutt for ?steuropeiske og orientalske studier.
De siste tre ?rene har han, med to og en halv million kroner i st?tte fra det norske utenriksdepartementet, ledet forskningsprosjektet ”Historiske myter p? Balkan”. I 澳门葡京手机版app下载 med et team fra hele eks-Jugoslavia blir resultatene utgitt i engelsk bokform ved juletider.
Han sier boken er et indirekte bidrag til fred og forsoning p? Balkan. M?let hans er ikke et mytefritt samfunn, men at folk f?r et avslappet og distansert forhold til sine myter.
澳门葡京手机版app下载smetoden
De aller fleste myter har rot i faktiske hendelser, men de blir utbrodert og gitt mytiske dimensjoner og f?r elementer av diktning. Selv om de forskjellige grupperingene forteller om den samme begivenheten, er det ofte umulig ? gjenkjenne historiene. Den typiske forskerholdningen blant historikere er ? angripe dette problemet ved ? skille ut hva som er reelle fakta og skrelle bort forvrengninger og direkte feil.
En annen forskertiln?rming kan kalles funksjonalisme. Selv om man har avsl?rt hvilke myter som ikke er riktige, kan man ogs? sp?rre seg hvorfor mytene blir brukt og hvordan de fungerer i et samfunn. Professor Fredrik Barth revolusjonerte sosialantropologien ved ? se p? etnisitet p? en ny m?te. Han slo fast at det ikke er det kulturelle innholdet i folkegruppen som bestemmer identiteten, men kontrasten til nabofolket.
– Vi brukte begge tiln?rmingsm?tene. Vi fokuserte b?de p? forholdet mellom myte og historie og p? mytene som grenseskapende i forhold til andre grupperinger. For det som gj?r mytene spesielt viktige p? Balkan, er at det er s? f? andre grensemekanismer. Folk som tilh?rer forskjellige grupper, ser ikke forskjellige ut, og det er blant de slaviske folkegruppene ingen klare spr?kgrenser. Heller ikke matskikkene, byggeskikkene og klesdraktene f?lger de etniske skillelinjene. I frav?ret av objektive grensesettere blir mytene enda viktigere for de etniske entrepren?rene som vil skille strengt mellom ”oss” og ”dem”, sier P?l Kolst?.
Han deler opp de historiske mytene p? Balkan i fire hovedgrupper:
1) Antikk-myten
Denne myten handler om det ? v?re eldst. Alle gruppene p? Balkan har et sterkt ?nske om ? kunne si at de kom f?rst til omr?det. Det gir dem en angivelig rett til territoriet. Det finnes en rekke myter med territorielle krav som skyver den geografiske grensen s? langt som mulig.
2) ”Noe for seg selv”-myten
Denne myten handler om det ? v?re forskjellig fra alle andre. Noen muslimske historikere i Bosnia hevder at kun bosnierne, og ikke serberne og kroatene, er etterkommere av oldtidens illyrere, mens andre muslimske historikere mener at bosnierne er de egentlige slavere og at serberne i Bosnia egentlig er vlaker, en rumensk folkegruppe.
Religi?se ledere i henholdsvis den kroatiske og den serbiske kirken har v?rt spesielt aktive i myteproduksjonen. Mytene deres har ofte v?rt speilbilder av hverandres stereotype propagandabilder. S?rlig de sm? gruppene kj?rer ”Noe for seg selv”-myten hardt. De dominerende gruppene har lenge tonet ned forskjellene.
– Mens serbiske historieskrivere i lang tid har understreket det som er felles i serbisk, kroatisk, bosnisk og til dels makedonsk kultur for ? kunne si ”Vi er alle serbere”, er det i dag en tendens til endringer i serbernes holdning. Serberne snakker mindre om et stor-Serbia. N? understreker ogs? de forskjellene, sier Kolst?.
3) Martyrium-myten
Denne myten fremstiller sin egen folkegruppe som ”Alle undertrykker oss”. Martyrium-myten er viktig fordi den gir et moralsk overtak: ”Den som har lidd, har retten p? sin side”. Denne myten finnes ikke bare blant de sm? folkegruppene. Selv blant sterke grupperinger, som serberne, fremstiller noen seg som det ”Folket som er utvalgt til ? lide”.
4) Antemurale-myten
Dette er myten for dem som forsvarer den siste utposten for en st?rre sivilisasjon mot fremmede. Kroatene sier de representerer det katolske Europa og m? forsvare hele gruppen mot det f?le barbariske Balkan.
Serberne har en variant av den samme myten. De ser seg selv som det ”Kristne (ortodokse) bolverket mot Islam”. Antemurale myter kan v?re b?de symmetriske og asymmetriske. Myten er hittil lite brukt av bosnierne.
– Men som f?lge av krigen og politisk bruk av myter, er bosnierne blitt mer muslimske, s? det overrasker meg ikke om det utvikler seg antemurale holdninger ogs? blant dem som representerer islam.
Patetiske historikere
P?l Kolst? brukte en del krefter p? ? finne ikke-nasjonalistiske 澳门葡京手机版app下载sforskere.
– Det mest patetiske eksemplet er Makedonia. Her klarte vi ikke ? finne en eneste en. Til slutt m?tte vi f? en ?sterriker til ? skrive Makedonia-kapitlet.I Bosnia fant de frem til et multietnisk Institutt for historie i Sarajevo. Samarbeidet fungerte bra.
– Ogs? Kroatia hadde et godt milj?. I Serbia er det i tillegg til en del sterkt politiserte historikere forbausende bra med unge forskere som har en vestlig holdning til vitenskapelige krav. Men problemet er at mange forskere leser lite internasjonal litteratur, er nasjonalistiske og at det har v?rt et samr?re mellom myteskapende historikere, journalister og politikere, sier professor P?l Kolst?.