Benedikte Victoria Lindskog ved Sosialantropologisk institutt har som Norges eneste Mongolia-ekspert i sosialantropologi hatt to lange feltstudier i Mongolia. F?rste gang var hun 25 ?r. Hun brukte to ?r p? ? f? visum. Som en av de f?rste vestlige forskere i nyere tid fikk hun forske helt fritt i Mongolia i lengre tid.
Hun planla ? reise til et reinsdyrfolk fire dagsmarsjer fra n?rmeste vei for ? se p? religi?s vekkelse og oppblomstringen av buddhisme og sjamanisme, men presidenten i det mongolske vitenskapsakademiet nektet henne ? reise dit. ?rsak: Hun var kvinne og for tynn og liten.
Men hun fikk lov til ? dra til provinsen Arhanghai 60 mil vest for hovedstaden Ulan Bator for ? studere teltets kosmologi. Teltet til mongolske nomadefolk er symbolsk inndelt og strukturert. Hun forsket p? hvordan teltets symbolske inndeling p?virket plassering og bevegelser til folk.
Fikk ”Bestefars” seng
Lindskog dro til den lokale guvern?ren og ba om tips om en nomadefamilie ? bo hos, men han mente det var et problem fordi mange hadde alkoholproblemer. Men s? l?p guvern?ren ut og fant han som ble ”bestefaren”, en mann som var kjent for ? v?re impulsiv. ”Bestefar” dro henne med til leiren, et lite sted med tre telt, seks voksne og nitti hester. Kona hans ble rasende.
– Hun fikk fnatt. Hun ante ingenting og var fullstendig i sjokk. Hun skj?nte alt falt p? henne, s? det var litt anstrengt i starten.
Teltet var vel fire og en halv meter i diameter. Lindskog fikk ”Bestefars” seng. ”Bestefar” flyttet til ”Bestemor”. Hun delte telt med dem i ?tte m?neder.
– Det var lyder hele natten. De sukket, snorket, stod opp og tisset. ”Bestemor” fremsa en rekke religi?se meditasjonsord. Om v?ren, da jeg ankom, var det ti geitekillinger i teltet. De brekte hele tiden. Jeg sov ikke p? en uke. Jeg hadde kulturkr?sjlandet. ”Bestemor” var overbeskyttende. Ute fikk jeg bare bevege meg 30 meter i radius. Utover det fikk hun panikk. Hun var redd for ulver og l?se hunder, men mest for fulle menn.
Selv om det bare var 100 meter til neste leir, kunne Lindskog aldri spasere dit alene. L?se hunder angrep alt som gikk. Den eneste m?ten ? ferdes p?, var med bil og hest. Bil hadde hun ikke. ”Bestemor” var redd hun skulle falle av hesten. For hester var for menn. Kvinner red bare ved spesielle anledninger.
– S? jeg kom meg ikke rundt. Jeg hadde reist helt alene fra den andre siden av kloden. N? ble jeg gjort til et barn. ”Bestemor” lot meg ikke lage mat. Jeg mistet alt av voksenheten. I perioder holdt jeg p? ? g? i fr?.
Isolasjonen ble ikke mindre av at samfunnet var mannsdominert uten n?rt kvinnefellesskap.
– Det var ingen naturlige m?teplasser for kvinner. De jobbet hver for seg og bes?kte hverandre lite.
Spr?kkamp
F?r Lindskog reiste, hadde hun v?rt p? et ukentlig spr?kkurs i to m?neder og l?rt seg det mest grunnleggende i mongolsk grammatikk.
– Det var ensomt den f?rste m?neden. Jeg hadde ingen ? snakke med. Spr?ket var utrolig komplisert uten gjenkjennelige ord. 10 til 20 gjetere kom innom hver dag. Noen ville gifte seg med meg. ”Bestemor” oversatte til enkle setninger. Hun var ekstremt t?lmodig. Etter hvert behersket jeg spr?ket ganske godt.
Lindskog fikk et sv?rt n?rt forhold til ”Bestemor”. Hun fortalte alt om ekteskap og ritualer. Lindskog l?rte hvor mennene og kvinnene kunne oppholde seg i teltet og at man inne i teltet alltid m?tte bevege seg i solens retning. ”Bestemor” forklarte hvordan man burde ta imot mat og te, hvilke gjenstander man kunne r?re og de forskjellige reglene for hvor gjester og beboere kunne plassere ting.
Teltets ?pning pekte alltid mot s?r. Alteret var alltid plassert i nord, det helligste stedet i teltet. Der var det aldri lov ? krysse.
Lindskog la merke til at teltets systemstruktur ble opprettholdt i flyttingen mellom sesongbeitene. De viktigste tingene i teltet ble pakket n?rmest hodet til yak-oksen. Det som l? s?r i teltet, ble plassert n?rmest bakdelen og beina, den minst respekterte delen p? dyret.
FEST P? HEST: - Sommeren var mennenes avslapningssesong. Mye geitevodka og mange fulle menn p? hest. S?rlig p? nasjonaldagene. Da red de i full galopp, hengende over hesten, og f?k sansel?se forbi teltet, forteller Lindskog .
Kaldt og lite mat
Det var fysisk hardt i leiren. Vintrene var beinkalde. Ofte ned mot minus femti grader. Somrene stekende hete. F?rti grader var ikke uvanlig.
– Jeg hadde godt med vinterkl?r, men lyden av dunbukse og dunjakke skremte hestene, s? jeg fikk mongolsk drakt av ”Bestemor”. Jeg sov i flispose, sovepose og kl?rne p?, men var likevel kald.
Lindskog kom om v?ren p? den tiden av ?ret da nomadefolket sparte p? maten. Det var nesten ingen varer i n?rmeste landsby.
– De spiser seg opp p? melkeprodukter om sommeren og kj?tt om h?sten. Om v?ren spiste de bare t?rket kj?tt. Da hadde de bare ett m?ltid om dagen. Jeg var ganske mager i utgangspunktet, s? etter to m?neder var jeg s? utsultet at jeg m?tte til lege.
Reisen skjedde med et propellfly som landet en gang om uken p? steppene. Flyet fraktet bare syke og d?ende. Vel oppe i luften ba kapteinen om ? se p? kartet hennes; han visste ikke hvor han var.
Neste gang Lindskog dro p? feltarbeid til Mongolia, for ? samle materiale til doktorgradsoppgaven, hadde hun l?rt. Denne gang skulle hun ha privatliv og muligheten til ? komme seg rundt. H?sten 2002 reiste hun over med mann og datter p? fire ?r. Datteren l?p rundt og melket geitene og l?rte seg mongolsk spr?k og fakter. De bodde i eget telt og kj?pte en tilsynelatende bra bil som stadig fikk motorstopp p? de ?de steppene.
– Denne gangen virret jeg mye mindre. Jeg var herre i eget hus og mer fokusert p? feltarbeidet. Mann og barn ga bedre status i kvinnemilj?et, s? jeg fikk mer innpass enn f?r. Det fantastiske med barn var at datteren v?r fungerte som isbryter i sosiale sammenhenger.
Doktorgraden
Lindskog s? p? nomadefolkets forhold til nutag (hjemland). Nutag er det omr?det man er f?dt i, oppvokst eller har tilh?righet til.
Under kommunismen ble nutag en symbolsk idé. Etter kommunismens fall er nutag i ferd med ? erstatte mange av de funksjonene som tidligere ble fylt av kollektivene.
– Nutag er blitt et viktig organiserende prinsipp og danner rammer for fellesskapet. I doktorgraden ser jeg p? hvordan fellesskap formes og opprettholdes i en situasjon preget av vanskelige sosiale og ?konomiske forhold.
Lindskog argumenterer for at avstand og mobilitet ikke diskvalifiserer ideen om fellesskap.
Den ?kologiske krisen - Dzud p? mongolsk - har bidratt til st?rre 澳门葡京手机版app下载 mellom folk. Dzud slo til i ?rene 1999 til 2003. Enkelte provinser ble avfolket. Seks millioner dyr d?de.
Den n?v?rende samfunnsstrukturen bidrar til at Dzud rammer nomadebefolkningen hardere enn f?r. En rekke samfunnstjenester som veterin?rhjelp, h?y og f?r er ikke lenger gratis eller sterkt subsidiert som under kommunismen.
– Her blir nutag viktig. Det ligger en moralsk forpliktelse i ? bist? andre fra samme nutag. Folk hjelper hverandre i krisetid.
Spr?klig etikette
Lindskog reiste fra telt til telt for ? gj?re intervjuer. Noen turer kunne vare opptil seksten timer. Mannen hennes kj?rte henne til intervjuene, passet datteren og drakk som oftest velkomstvodkaen hennes. Lindskog l?rte seg fort den spr?klige etikette.
– Intervjuformen var vanskelig. Ordet ”hvorfor” er uh?flig ? bruke. Da kan folk bli tause og forn?rmet. Menn har ogs? en egen spr?kform med poetisk etikette. Hilsenen kan ta ti minutter f?r man kan snakke om det dagligdagse. Man m? huske p? en del intrikate ting. Spesielt gamle menn kan raskt f?le seg krenket. Mange temaer er tabubelagt: Man kunne snakke om Dzud, men ikke om hvor mange dyr man hadde mistet. Man kunne snakke om slektskapskart, men ikke om de d?de. Det var ogs? vanskelig ? samtale direkte om etikk og moral.
Alkoholen gjorde ikke arbeidet lettere. Etter kommunismens fall har alkoholkonsumet ?kt drastisk.
– Alkoholen var det vanskeligste ved feltarbeidet. Sommeren var mennenes avslapningssesong. Mye geitevodka og mange fulle menn p? hest. S?rlig p? nasjonaldagene. Da red de i full galopp, hengende over hesten og f?k sansel?se forbi teltet.
Mongolia i krise
Da Lindskog kom tilbake til Mongolia p? den andre feltturen, la hun merke til store sosiale forandringer. Bilene i provinsbyen hadde overtatt for hestene. Byen hadde p? rekordtid utviklet seg til ? bli en by med gatebarn, mafia og korrupsjon.
– Mongolia sliter sosialt, ?konomisk og politisk. Landet preges av en vanvittig korrupsjon. P? seks ?r har kapitalismen f?tt fritt spillerom. Privatiseringen og det frie markedet er d?rlig regulert og mer eller mindre ute av kontroll. Det Mongolia trenger, er oppmerksomhet og bistand, p?peker Lindskog.
Hun h?per avhandlingen hennes kan bidra til at man kan se p? de moralske og sosiale sidene ved krisen i Mongolia.