Komponentene i datamaskiner blir bare mindre og mindre. Men n?r dimensjonene blir sm? nok, trer nye fysiske lover i kraft. Professor Yuri Galperin og hans medarbeidere pr?ver ? finne ut hvordan signaltransport skjer helt ned til det enkelte elektron. P? den m?ten legges blant annet grunnlaget for nye generasjoner integrerte kretser.
Superledere er materialer som kan transportere elektrisitet uten motstand og tap av energi. Men superledere kan ogs? bli ekstremt sterke magneter. Tom Henning Johansen og hans medarbeidere har som eneste forskergruppe i verden utviklet en optisk metode for ? se hvordan de kvantiserte magnetfelt-tr?dene beveger seg og hektes fast inne i superlederen.
Da kjemiprofessor Karl Petter Lillerud hadde forskningstermin ved Universitetet i Santa Barbara i California, gjorde han et eksperiment han selv betegner som ”far fetched”. Resultatet er ikke desto mindre oppsiktsvekkende: et molekyl med en struktur som verden aldri f?r har sett. Det kan f? sv?rt stor betydning for legemiddelindustrien.
Teknologi er ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er ogs? med p? ? skape sykdom. Dette hevder doktor i medisinsk filosofi og sivilingeni?r Bj?rn Hofmann. Moderne medisin og moderne teknologi henger ul?selig sammen, men vi b?r stoppe opp og tenke f?r vi ukritisk gir oss all ny teknomagi i vold, mener han.
Mange har antatt at oppblomstringen av tuberkulose i nordvest-Russland skyldes vanskelige sosiale og ?konomiske forhold. Men stipendiat Olga S. Toungoussova (28) oppdaget at spredningen er for?rsaket av en spesiell type tuberkulose som er mer smittsom, har en h?yere andel multiresistens og vokser fortere enn andre varianter av sykdommen.
Hvorfor blir den p?g?ende sultkatastrofen i Afrika s? lavt prioritert i mediene? Hvorfor aksepterer vi en grad av lidelse og h?pl?shet der som vi aldri ville akseptert i noen annen del av verden? En n?rliggende forklaring p? den svake mediedekningen er at krig mot terror og Irak-krisen har okkupert det meste av utenriksnyhetenes plass den senere tid, men det forklarer p? langt n?r alt.
Det sies at enhver tidsepoke og enhver sivilisasjon har sin sykdom. I dag sliter vi for eksempel med livsstilssykdommer som kreft og hjerteinfarkt.
Nobelprisvinner i ?konomi, indiske Amartya Sen, uttalte en gang at ”ingen hungersn?d har noen gang i historien funnet sted i et velfungerende demokrati”. Dette ble kritisert av mange, for det finnes jo mennesker som d?r av sult for eksempel i demokratiet India. Seniorforsker Dan Banik ved Senter for utvikling og milj? (SUM) har g?tt n?rmere inn p? Sens uttalelse i sin doktorgradsavhandling.
Alle barn feirer bursdag, og det er ?rets viktigste begivenhet for hvert enkelt barn. Slik er en av oppvekstens sterkeste normer formulert i norsk kultur. Men hva skjer n?r mange av klassekameratene og deres foreldre ikke har forst?else for hvorfor f?dselsdagen er s? viktig?
Det blir hevdet at AIDS er ?rsak til dagens sultkatastrofe i Afrika, men dette er en sterk forenkling som kan ha uheldige effekter. Ved ? rette fokus mot AIDS i stedet for fattigdom, forsterkes bildet av at afrikanerne er skyld i sin egen vanskelige situasjon. Dermed kan vi i nord kan fraskrive oss ansvar.
Rovdinosaurene er monstre fra fortiden med mytologisk tiltrekningskraft. N? inntar de store kj?tteterne universitetets naturhistoriske museer. Men p? tidenes dinosaurutstilling i Norge kan du ikke bare vandre i skrekkblandet fryd mellom skremmende skjeletter. Du kan ogs? l?re noe om hele jordklodens utvikling gjennom millioner av ?r.
Ein tv-reportasje om Fakultetet for musikkunst i Beograd viser studentar som ?ver p? toaletta. Ein kollega p? biologi fortel at hans genetiske eksperiment blei redda av ein sekk b?nner han fekk i g?ve. Studentar p? samfunns?konomi i Beograd fortel om kj?p av eksamenar. P? l?rarutdanninga vel dei til prodekanus ein dosent som aldri har halde ein einaste undervisingstime.
Den ortodokse kirken skapte aldri noe markant skille mellom fornuft og f?lelser i sitt menneskesyn. Ikonmaleriet er et kunstnerisk uttrykk for kristen tro og like viktig som ordet i kirkene i ?st. Filosofen Torstein Tollefsen er forsker, troende ortodoks og ikonmaler. Denne treenigheten mellom forskning, tro og kunst er essensiell i alt han gj?r.
Krig er et sp?rsm?l om liv eller d?d. Derfor setter krigen de etiske problemstillingene p? spissen. Lene Bomann-Larsen og Henrik Syse forsker p? etikkens plass i v?pnede konflikter.
Etisk refleksjon er under press fra flere hold: Samfunnet er i s? rask endring at v?r etiske tenkning ikke henger med. Innen forskningen f?rer krav om h?y vitenskapelig produktivitet til at normativ tekning kan bli skadelidende. Derfor har Universitetet i Oslo gjort etikkforskning til et av sine tre viktigste satsingsfelter.
N?r g?r journalistens tolkninger over til ? bli ren manipulasjon? Er det et demokratisk problem n?r mediene p?virker en politisk dagsorden og ”skaper” nyheter? Og hva slags syn p? politikken ligger til grunn for medienes oppslag?
– Det er grunn til ? hevde at utryddelsen av fattigdommen i verden moralsk sett er viktigere for oss enn det var for de allierte ? stoppe nazistenes forbrytelser. Ved ? opprettholde fattigdommen i verden, beg?r de rike landene det st?rste menneskerettighetsbruddet i historien, sier den tyske moralfilosofen Thomas Pogge.
Den unge forskeren David Quist utl?ste ved en tilfeldighet en verdensomspennende debatt rundt forskningsmidler, forskningsetikk og vitenskapelig publisering. I sommer fortalte han historien om ”The Mexican maize scandal” til biologistudenter fra hele Europa som var samlet p? Universitetet i Oslo. Quist beskylder blant annet det anerkjente tidsskriftet Nature for unnfallenhet.
Hvis du mister en tann, kan en ny kunstig tann implanteres. Men hvilken type implantat skal du og tannlegen din velge? De siste ?rene har antallet produsenter av implantater eksplodert, og det er blitt et problem for tannleger ? orientere seg i jungelen av ulike produkter.
Litteraturprofessor Shuja’a Muslim al’Ani i Bagdad h?per universitetene i Irak kan gjenoppst? som frie og uavhengige institusjoner. Men han frykter press b?de fra okkupasjonsmaktens administrasjon og de religi?se bevegelsene. I dette innlegget i Apollon ber han om hjelp fra utenlandske kolleger.
77 rapporter og 50 b?ker. 25 000 sider. 200 forskere. 49 millioner kroner. Fem ?rs maktutredning er over. Underveis: Massiv medieoppmerksomhet, h?ylydte debatter og splittelse. Hva n??
– Om hundre ?r kan forskere muligens lage nye organismer, sp?r Sydney Brenner. Den 76 ?r gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekyl?rbiologien og har ingen planer om ? pensjonere seg enn?. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med ? lage et nytt formidlingsspr?k.
