Dette er v?r arv fr? Milosevic-tida, d? universitetet vart medvite ?ydelagt. Ulike former for korrupsjon vart systematisert, pengar hamna i private lommer p? regimetru l?rarar og krigsprofit?rar, mange registrerte eigne firma og brukte meir tid p? forretningar enn undervising og forsking. Medan dei fleste gjekk p? sveltel?nningar i tida d? inflasjonen kom opp i to prosent per time, vart nokre ovrike. Forskarrekrutteringa vart privatisert, og det kom inn ein h?rskare av lojale underm?larar og turbopatriotar, som aldri burde ha vore tilsette. Det finst alltid folk som treng universitetet, men som universitetet ikkje treng.
Samstundes fekk dei opposisjonelle l?rarane ofte forbod mot bruk av laboratorium, vart straffa med fr?drag i l?nna, fekk ikkje lov eller pengar til ? reisa p? kongressar, vart pressa vekk eller sagd opp fr? sine stillingar, vart mobiliserte, slegde ned av leigde vakter fr? h?greradikale grupper, arresterte eller forf?lgde p? andre m?tar. (Desse indre sanksjonane var forresten i heile ?tte ?r kombinert med ytre sanksjonar.) Mange forskarar ville eller klarte ikkje meir og utvandra; mellomgenerasjonen er no nesten heilt borte (i mange fag har vi no berre ein eller to l?rarar i heile landet). Men mange vart verande i landet og valde ? kjempa vidare, nokre mest p? universitetet, andre mest gjennom fleire NGO-ar for utdanning p? universitetsniv?, som vi laga for ? tilby utdanning i det vi ikkje fekk lov til p? det statseigde universitetet eller for ? gje arbeid ?t desse som vart sparka.
Universitetet vart i denne tida knekt organisatorisk, ?konomisk, personalmessig og etisk, det vart til eit spegelbilete av landet som heilskap. D? ei nemnd vinteren 2001-02 skreiv den noverande universitetslova p? oppdrag av den nye regjeringa, var vi klar over at ho berre skulle vera ei atterreisings- og overgangslov. Situasjonen var korkje politisk, ?konomisk eller mentalitetsmessig moden for noko meir, vi p? universitetet var usamde om vegen vidare, dei 18 regjeringspartia var usamde om hovudprinsippa, s?rleg om oppgjeret med fortida.
Universitetsreformen er naudsynt, landet har seks statseigde universitet (medrekna den serbiske delen av Universitetet i Pristina) med kring ti tusen forskings- og undervisingstilsette, halvparten s? mange andre tilsette og om lag 160 tusen studentar. I tillegg kjem fire privateigde universitet, om lag 20 privateigde fakultet og fleire fakultet som vert drivne av ulike trusamfunn, men ingen har heilt oversikt over kor mange tilsette og studentar det finst p? dei. (Det medvitne rotet med statistikken fr? Milosevic-tida er ikkje s? lett ? f? bukt med, og det gjeld ogs? heile forskingssektoren, med over 50 forskingsinstitutt, milit?re ikkje medrekna.) Det luktar lettente pengar i utdanningssektoren, og det kjem nye s?knader om danning av private fakultet inn til oss som sit i den nyoppretta akkrediteringsnemnda (tilsvarar norske NOKUT).
HOVEDSTADS- UNIVERSITETET: Den gamle bygningen til Universitetet i Beograd huser i dag blant annet administrasjonen. Det nordiske instituttet ligger i bygningen over. Foto: St?le Skogstad (?)
Universitetet er for stort og urasjonelt, i si tid bygd opp for eit langt st?rre og rikare land enn det fattige Serbia i dag med sine om lag 7,5 millionar innbyggjarar (Kosovo-Metohija ikkje medrekna), sett opp etter tjue ?r gamle samfunnsbehov og studentinteresser, og m? rasjonaliserast. Vi treng ein ny, moderne, heilskapleg og einskapleg organisasjon av universitetet, innf?ring av kvalitetskontroll, integrering i h?gskulesystemet av om lag 50 h?gskular (ingen av dei vitskaplege) og s? bortetter, for ? m?ta utfordringane i eit land der berre litt over 5 prosent av folket har akademisk utdanning, analfabetisme p? kring 10 prosent, heile 33,7 prosent nasjonale minoritetar, som treng utdanning p? sitt spr?k, med dei farar som mogleg medlemskap i GATS og ei p?g?ande privatisering og kommersialisering i h?gskulesektoren ber med seg.
Universitetet treng som institusjon ei stor organisatorisk opprydding og modernisering, men med folk fr? det gamle regimet, deira medl?parar og underm?larar og deira konservatisme, nasjonalisme, korrupsjon, professorvelde, s?rinteresser, frykt for konkurranse og systematisert egoisme, kjem vi ingen veg. Og dei har passiv st?tte fr? den absolutt st?rste l?rargruppa p? universitetet; desse som berre sit og held l?g profil og vonar at reformuv?ret skal fara over, s? dei slepp ? gjera noko.
Eit skikkeleg oppgjer med fortida er f?resetnaden for reformen, men ein kan ikkje sparka folk av politiske grunnar. Samstundes kan ein heller ikkje la dei fr? det gamle regimet forbli ustraffa, for urett fell ofte tyngre enn alt anna. Det finst ei lov for alle slags brotsverk, men det finst diverre inga lov som straffar det ? ?ydeleggja eit land, ? tvinga unge generasjonar til ? svelta, kriga, utvandra. Det er dessverre ikkje straffbart ? knekkja eit universitetssystem.
Difor er det vanskeleg ? f? folk med p? reformen. Universitetet har overlevd n?rast p? entusiasme (eg er freista til ? seia at vi har f?tt gjort noko trass i at vi har vore tilsette ved universitetet), men entusiasme slitst ned. D? vi stod og protesterte i september 2000 p? Studenttorget i Beograd, slo det oss at nokre av oss har st?tt der og protestert sidan 1968. Ingen har lyst til ? st? der og protestera i 30 ?r til. Vi er vorte s? vane til det unormale at vi lenge har opplevd det som normalt. Dei fleste av oss er no temmeleg tr?ytte etter endelause protestar og demonstrasjonar, sidejobb for ? klara seg ?konomisk, mangel p? tryggleik og ?relang h?pl?yse (som enno ikkje har gitt seg). Dessutan l?ner reformarbeid seg ikkje: det tek tid fr? forskinga (det einaste som tel i karrieren), skaper indre konfliktar med kollegaer og studentar og f?rer til ytre konfliktar med ein del av den politiske makteliten. (Eg sj?lv har brukt meir tid dei siste m?nadene til ? sitja p? ulike m?te som regjeringa sin representant i fleire fakultetsstyre og styret for Universitetet i Beograd enn eg har brukt p? forsking.)
Den sosiale rekrutteringa til universitetsutdanning er ekstremt skeiv (s?rleg ved private institusjonar), det finst ingen offentlege stipend- og studiel?nsordningar, omkring halvparten av nye studentar vert aldri ferdige, og studia varer i gjennomsnitt dobbelt s? lenge som normert tid (av ulike grunnar). Rekrutteringa til universitetsstillingane er enda verre. Grunnforsking og dyrare bruksretta forsking er nesten d?d, tverrfagleg forsking har stranda p? dei skyh?ge institusjonsmurane bygde opp av s?rinteressar, fagleg egoisme og sneversyn. Resultatet er at summen av individuelle kompetansar ligg monaleg over universitetet sin kompetanse som institusjon. Samarbeidet med n?ringslivet har, med visse unntak, g?tt i st? av finansgrunnar (draumen om oppdrags- og sektorforsking vert nok ein draum for dei fleste). Det er ein del 澳门葡京手机版app下载 med utanlandske forskingsinstitusjonar, men mest gjennom bruk av v?r billege akademiske arbeidskraft.
Kaos, ansvarsl?yse og ein stat med innebygde funksjonsfeil er den arven fr? Milosevic-tida som vi kjem til ? stri med i lang tid framover. Ei ny universitetslov og ei ny forskingslov er no under arbeid med utgangspunkt i den interne og eksterne evalueringa fr? i fjor, men m?ter kraftig motstand f?rst og fremst fr? Universitetet i Beograd, landets st?rste. I tillegg ventar vi p? lov om denasjonalisering av stiftingane og eigedomane til Universitetet i Beograd – truleg forgjeves – for ? letta litt den samla ?konomiske situasjonen for universiteta.
Reformarbeidet har byrja med at eit konseptdokument er distribuert, at dei viktigaste dokumenta om Bologna-prosessen er utgjevne, ved fleire konferansar med sterk deltaking fr? studentane si side og gjennom evaluering. Mellom anna har mine studentar omsett Gunnar Handals Studentevaluering av undervisning, og Utdanningsdepartementet spreier no boka som materiale til reformarbeidet. Nokre fakultet har óg utarbeidd forslag til nye studieplanar.
? f? ei pakke papir er ikkje den same store lykka som tidlegare. I vinter fekk vi p? Nordisk dei f?rste b?kene sidan 1982, d? eg sist fekk pengar fr? fakultetet til ? kj?pa utanlandsk litteratur (dei tusentals vi har er g?ver), i april kom den fyrste fakultetskj?pte datamaskinen (dei andre er g?ver). Fakultetets pengar, som tidlegare gjekk i private lommer, kjem no oss alle til gode. Om 10-15 ?r kjem vi kanskje tilbake til utgangsstoda i 1989. Dessverre har verda ikkje st?tt stille i mellomtida og venta p? oss og kjem heller ikkje til ? st? og venta p? oss i framtida. Verre enn det har vore hos oss, kan det knapt bli, s? det gjeld berre ? halda ut og kjempa vidare.
Oppgjeret som har byrja etter drapet p? statsministeren, lovar godt for framtida til universitetet óg, men vegen fram er heller tung enn lett. Det triste er at dei fleste studentar og unge forskarar eg snakkar med, framleis ser si framtid i eit anna land og er heller passive. Men stemninga kan snu.
N?r eg om nokre minutt skal byrja ei f?relesing om vokalsystemet i nordisk, deler eg faget med fagfrendane i Noreg, men tankane vi g?r med i det daglege arbeidet, er nok annleis, slik som denne artikkelen viser.