Teknologi skaper sykdom

Teknologi er ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er ogs? med p? ? skape sykdom. Dette hevder doktor i medisinsk filosofi og sivilingeni?r Bj?rn Hofmann. Moderne medisin og moderne teknologi henger ul?selig sammen, men vi b?r stoppe opp og tenke f?r vi ukritisk gir oss all ny teknomagi i vold, mener han.

NY OG GAMMEL TEKNOLOGI: Bj?rn Hofmann med gammelt (t.v.) og nytt anestesiutstyr. Foto: St?le Skogstad (?)

Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012

Moderne leger kommer ikke langt uten teknologiske hjelpemidler.

– For ? definere sykdommer refererer leger til bakterier, celler og molekyler. Men de kan ikke se dem uten hjelp av teknologi, slik som mikroskoper og kjemiske analysemaskiner. Dessuten bestemmer teknologien medisinens m?l – det som kalles endepunkter. For eksempel, f?r vi hadde blodtrykksm?lere, var ikke hypertensjon en sykdom, og det ? regulere blodtrykket var ikke et helsefaglig m?l, sier Bj?rn Hofmann.

I tillegg viser han til at teknologi gir oss mulighet til ? handle. F?r var ufrivillig barnl?shet en skjebne. Men da vi fikk teknologi som kunne behandle dette, ble ufrivillig barnl?shet et helsefaglig anliggende.

– P? denne m?ten er teknologi ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er ogs? med p? ? skape sykdom, sier Hofmann.

– Men det kan da ikke v?re slik at teknologi i seg selv gj?r en person syk?

– Jo, faktisk, p? flere m?ter. Teknologi kan oppdage sykdom f?r vi har symptomer eller f?ler oss syke. Vi har ogs? teknologi som kan p?vise risiko for at vi kan bli syke. Teknologi avdekker i tillegg det som kalles pseudosykdom, som personen ikke ville ha merket hvis de ikke var blitt oppdaget ved hjelp av teknologi. Det er sykdommer vi d?r med, men ikke av. I tillegg blir teknologien mer og mer f?lsom og gj?r at vi oppdager stadig mildere former for sykdom, sier Hofmann.

M? stille krav

I dag jobber Bj?rn Hofmann ved H?gskolen i Gj?vik og ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Nylig avla han doktorgrad om emnet teknologi og medisin. Ikke overraskende kanskje, har Hofmann sin bakgrunn som ansvarlig for teknologisk utstyr ved Oppland Sentralsykehus. Men det er p? ingen m?te slik at Hofmann misliker teknologi, tvert imot gleder han seg over mange nyvinninger. Han mener imidlertid vi b?r v?re flinkere til ? stille krav og pr?ve teknologien ut, slik at vi kan bruke ressursene p? teknologi som virker og ikke p? teknologi som vi tror virker.

– Teknologi er ingen n?ytral akt?r n?r en sykdom skal defineres. Folk flest, og klinikere i s?rdeleshet, har en tendens til ? tro at det er slik. Man ?nsker ? ta en test og f? et objektivt svar som forteller om man er frisk eller syk, og eventuelt hvilken sykdom man har. Man forventer at teknologi bare avdekker hvordan ting er. Min avhandling fors?ker ? vise at teknologi ogs? sier noe om hvordan ting b?r v?re. Teknologien er verdiladet – den introduserer verdier.

– P? hvilken m?te?

– Se for eksempel p? respiratorteknologi. En respirator gir oss muligheten til kunstig ? opprettholde ?ndedrett. Dette har medf?rt problemer med ? skru av respiratoren. I USA har vi sett rettssaker for ? skru av respiratoren, selv for tilsynelatende h?pl?se tilfeller. Det samme gjelder nyf?dt-medisin. Teknologi gir oss muligheten til ? redde veldig sm? barn, og det har gjort at vi har reddet barn uten tanke p? framtidige lidelser hos disse barna og hvilke belastninger vi utsetter foreldrene og samfunnet for.

Teknologi er knyttet til verdier p? to m?ter, mener Hofmann. For det f?rste aktualiserer teknologi verdisp?rsm?l. Genetikken aktualiserer sp?rsm?let om det er riktig ? klone mennesker. Ultralydteknologi reiser sp?rsm?let om seleksjon av fostre. For det andre er verdier knyttet til teknologi gjennom dens funksjon. Enhver teknologi har et form?l, og form?l er knyttet til verdier. Derfor m? vi skille mellom verdisp?rsm?l som aktualiseres av teknologi og verdier som fremmes av teknologi, mener Hofmann.

To feil

Han peker p? to feil som gj?res n?r vi debatterer teknologi. Den f?rste er at vi tror teknologi er verdin?ytral. Den andre er at vi tror teknologiens verdier styrer oss. Begge deler er farlig, mener han.

– I det f?rste tilfellet legger vi ikke merke til verdiene som f?lger med teknologien og risikerer paradoksalt nok ? bli styrt av teknologien. I det andre tilfellet, n?r vi tror at teknologiens verdier styrer oss, sier vi ofte at ”vi m? bare f?lge utviklingen”. Med dette fraskriver vi oss ansvar, sier Hofmann.

– Hvem er det som fraskriver seg ansvaret?

– Det er vi, b?de enkeltmennesker og samfunn. Dette gjelder for ?vrig ikke bare medisin. Hvor mange har tenkt gjennom hvilke verdier som er knyttet til mobiltelefonen? Teknologi er i dag v?r m?te ? tenke p?, vi er veldig fascinerte av teknologi. I avhandlingen min pr?ver jeg ? synliggj?re ansvaret vi har, sier han.

Hofmann mener v?rt samfunn skyver slike verdisp?rsm?l unna, vi tar ikke opp sp?rsm?lene teknologien setter p? dagsorden, dermed blir det teknologien som selv m? gi oss svarene.

– Hva er en sykdom for deg?

– Jeg skulle gjerne hatt en enkel og klar definisjon p? det. Men teknologien har gjort at betegnelsen ”sykdom” refererer til mye forskjellig. Det er som ? ?pne en eske hvor man blir m?tt med de grunnleggende sp?rsm?l om hva det er ? v?re et menneske.

– Hvilke utfordringer st?r vi overfor i framtiden?

– ? ta forholdet mellom teknologi og verdier p? alvor. ? erkjenne teknologiens verdier og ? ta ansvar for teknologi. P? bakgrunn av v?re verdier ? sette grenser for grensesprengende teknologi. Hvis vi ikke tar dette p? alvor, st?r vi overfor forunderlige utfordringer som retten til ikke ? vite eller retten til ikke ? v?re f?dt, konkluderer Hofmann.

Emneord: Spr?k og kultur, Filosofiske fag, Etikk, Filosofi, Medisinske fag, Helsefag, Samfunnsmedisin, sosialmedisin
Publisert 1. feb. 2012 12:05 - Sist endret 7. nov. 2025 15:09