Er det sant at det ikke finnes virkelige sultkatastrofer i demokratier generelt, og India spesielt? Og hva er egentlig forskjellen p? sulted?d og en sultkatastrofe – det vi kjenner som hungersn?d?
– N?r vi snakker om sult, og om sultkatastrofer, m? vi f?rst bli enige om definisjonene. Det finnes i dag ikke internasjonal enighet blant politikere og byr?krater om disse begrepene, sier Dan Banik.
En stor del av avhandlingen hans har g?tt med til nettopp ? avgrense slike definisjoner, og han konkluderer med at sultproblemer finner sted i forskjellige faser.
– Den f?rste fasen er feilern?ring, som betyr at man spiser feil. Dette betyr ogs? problemer med fedme. Neste fase er akutt underern?ring, uten at dette betyr en sultkatastrofe. S? har man en fase med hungersn?d, der tusenvis av mennesker d?r innenfor et begrenset tidsrom og innenfor et bestemt geografisk omr?de. Ordet hungersn?d er for ?vrig sterkt belastet, og alle n?ler med ? bruke det, fordi det innehar et preg av sensasjon og stort behov for penger og n?dhjelp, forklarer Banik.
Skjult som sykdom
Dan Banik ville teste ut Sens teori i deres felles opprinnelsesland, India. Feltarbeid ble gjort i Kalahandi-regionen i Orissa, et omr?de der sulted?d ikke er uvanlig. Bare i dette omr?det fant Banik 300 d?dsfall p? grunn av sult p? bare seks m?neder.
– I India snakker man ofte om ”starvation death”, det vil si at noen d?r p? grunn av matmangel. Men mange av d?dsfallene blir klassifisert som sykdom, og dette passer myndighetene bra. Da kan de komme seg unna, det handler ikke lenger om matmangel, noe som kan oppleves som flaut for statsmakten, sier Banik.
Han fant ut at myndighetene i India definerte hungersn?d meget strengt, s? strengt at India i dag ikke har noen slike katastrofer. Banik er enig i denne definisjonen.
– Det som skjer i India, er ikke det samme som skjer i Nord-Korea eller deler av Afrika. Sen har rett, India har klart ? unng? hungersn?d etter at landet ble et demokrati i 1947, sier Banik. Han synes likevel Sen kunne utviklet begrepet sitt bedre.
– Sens argumentasjon holder ikke og b?r utvides. Hvorfor skulle noen d? av matmangel i det hele tatt i India?
Kaster mat
– Hvorfor gj?r noen det? – Det er ironisk, fordi India produserer mye mat. I 2000 ble det produsert 209 millioner tonn mat, men 50 millioner tonn ble kastet p? grunn av d?rlig distribusjon og elendige lagringsmuligheter. Det tar for lang tid ? f? mat fram, og visse s?rbare grupper blir nedprioritert eller ignorert, forklarer Banik.
– S? demokratier er ikke perfekte?
– Nei, ogs? innenfor et demokrati finnes prosesser. P? tross av ?penhet, som debatt i avisene, med de frivillige organisasjonene, i parlamentet, i domstolene, fortsetter likevel folk i India ? d? av matmangel. Man kan p? mange m?ter si at det blir for mye prat i et demokrati, uten at noe skjer. Det kan bli et politisk spill, mange lovnader, men ingenting vedtas og settes ut i livet, mener Banik.
Han opplever ogs? at Amartya Sen tar for gitt at en fri presse, opposisjonspartier og frie valg er nok til ? forhindre hungersn?d. I realiteten er disse n?dvendige, men ikke tilstrekkelige, betingelser.
Banik framhever at det finnes land som ikke er demokratiske, men som har klart ? forhindre sulted?d. For eksempel Zimbabwe, ett-parti-staten som inntil nylig ikke hadde sulted?d. Det samme kan sies om Nigeria, som har hatt suksess p? dette omr?det under et milit?rt styre. Demokratier er imponerende n?r det gjelder ? takle store synlige kriser, som flom eller tornado. Da st?r alle overfor et klart problem og jobber sammen mot det. Problemet i et demokrati oppst?r n?r elendigheten ikke er s? synlig, n?r den ikke er en viktig politisk sak eller n?r krisen rammer for eksempel bare en liten stamme. Banik mener det er naivt ? tro at en fri presse og politiske partier alltid vil ta de fattiges parti.
Oppleves pinlig
– Ogs? et ikke-demokratisk styre kan forhindre hungersn?d hvis de vil, men det finnes selvsagt ikke garantier. Statsledere kan f?le det pinlig p? den internasjonale arena hvis de ikke klarer ? forhindre at befolkningen sulter. Hungersn?d er s? alvorlig at selv Saddam Hussein ville reagert. I demokratier finnes det derimot flere mekanismer som tvinger myndighetene til ? reagere hvis mange begynner ? d? av sult. Men det er viktig at myndighetene innr?mmer at det faktisk har skjedd d?dsfall p? grunn av matmangel. I India vil lederne aldri innr?mme at de har sulted?d i landet. De godtar at de har problemer med fattigdom og sykdom, men ikke sult, sier Banik.
– Hva kan gj?res for ? forhindre sultkatastrofer?
– Som borgere kan vi alle bry oss om naboen, og om dem som har mindre enn oss. Det er en moralsk forpliktelse. Rike land m? l?re hvorfor slike katastrofer skjer, ikke bare gi hjelp n?r katastrofen begynner. Det er viktig at myndigheter holdes ansvarlig og at det finnes internasjonale lover omkring dette. Folk i rike land m? ha en forpliktelse overfor folk i fattige land.