Etnologen Erika Ravne Scott arbeider n? med sitt doktorgradsprosjekt hvor bursdagsfeiringen blir brukt som et prisme for ? studere m?tet mellom kulturer i skoleklassen. Hun har laget et sp?rreskjema p? Internett for skoleklasser og intervjuet en rekke skoleelever, deres foreldre og l?rere for ? finne ut hva som skjer rundt en s? sentral begivenhet som f?dselsdagen n?r barn fra forskjellige kulturer m?tes. Ravne Scott har tatt utgangspunkt i barn med norsk kulturell bakgrunn og muslimske barn fra pakistanske, kurdiske, tyrkiske og somaliske familier.
– De muslimske barna danser, eller snarere balanserer, p? line mellom to festepunkter representert ved foreldrenes muslimske og etniske forankring og den norske v?rem?ten de m?ter gjennom f?dselsdagsselskapene, sier hun, og mener analysen av bursdagens betydning forteller noe mer enn om selve ritualet.
Forholdet til f?dselsdagen kaster ogs? lys over forestillinger om oppvekst, forholdet mellom foreldre og barn, forholdet mellom jevnaldrende, identitetsforst?else og verdiorienteringer. Ravne Scott peker p? at det vestlige tenkesettet er individorientert og aldersfiksert.
– F?dselsdagsselskapet griper essensen i en slik tenkem?te, sier hun. Ravne Scott mener slike unders?kelser er viktige, ikke minst siden en tredjedel av alle elevene p? barnetrinnet i Oslo er minoritetsspr?klige og at denne andelen vil ?ke til 50 prosent i l?pet av et par ti?r. I dag samles barn med om lag 150 nasjonaliteter i Oslos klasserom.
Likhetsideal
ETNOLOG: Erika Ravne Scott. Foto: St?le Skogstad (?)
Ravne Scott har intervjuet 7. klassinger, ved flere Oslo-skoler for ? f? dem til ? fortelle om hvordan bursdagsfeiringene har v?rt opplevd gjennom barnetrinnet. Fram til 10-11-?rsalderen, f?r festene blir ”ungdomsorientert” og foreldrene forsvinner ut av bildet, er det i norsk sammenheng praktisk talt umulig ikke ? arrangere f?dselsdagsfest. Det er en kulturell forpliktelse for foreldrene og n?rmest ? betrakte som en universell rettighet for barna. Det finnes i tillegg en rekke normer rundt f?dselsdagsfeiringen. Man inviterer enten alle i klassen, eller alle jentene/guttene. Bursdagsfeiringen skal v?re inkluderende – den kretser rundt f?dselsdagsbarnet, men er likevel kollektiv. Det er faste normer for hva som serveres av mat, for eksempel pizza eller p?lser, og det er satt standarder for hvor mye gavene skal koste. En ”ordentlig” bursdag blant de yngre barna foreg?r i hjemmet, og selskapet avspeiler sjeldnere enn man skulle tro sosio?konomiske forskjeller. Likhetsidealet st?r sterkt i den norske bursdagstradisjonen.
Ravne Scott viser til at Lars Sponheim raskt fikk kjeft da han i fjor fortalte VG at han ikke hadde v?rt hjemme p? s?nnens bursdag ni ?r p? rad. Slikt gj?r man ikke!
Ikke religi?st p?bud
– I mange muslimske familier ser man ikke hvor stort dette med bursdagsfeiring er i norsk kultur. De ser selve ritualet, men ikke konteksten rundt, og dette kan skape konfliktsituasjoner, sier Ravne Scott.
Bursdagsfeiring er riktignok et globalt fenomen med ulikt innhold, men for enkelte av familiene som bosetter seg i Norge, er denne typen markeringer helt ukjent. Hun understreker at det er store variasjoner, ikke minst n?r det gjelder de etniske bakgrunnene til de muslimske barna.
– En vanlig reaksjon er at f?dselsdagsfeiring ikke har noe med islam ? gj?re. Hadde det v?rt et religi?st p?bud med bursdagsfeiring, ville det v?rt noe annet, men siden det ikke er det, oppleves det ikke som viktig. Innvandrerfamiliene ser ofte ikke poenget med at ”alle” m? inviteres til fest. Hvis de arrangerer bursdagsfeiring, er holdningen gjerne at barna selv m? f? invitere hvem de vil, forklarer Ravne Scott.
Hun forteller ogs? at foreldrene til muslimske barn ofte er skeptiske til ? sende barna – s?rlig jentene – til hjem de ikke kjenner godt. De muslimske barna blir mange ganger hjemme, selv om de er invitert til feiring hos en klassekamerat.
– At barna ikke g?r til festen, skyldes ofte usikkerhet hos foreldrene. De kjenner ikke familien og hjemmet der festen skal v?re. De er usikre p? hva slags mat som serveres og er redde for at barna skal f? i seg noe som er urent i religi?s forstand. De er ogs? ofte opptatt av ? beskytte jentene sine og er usikre p? om det er menn til stede ved festen. Slike momenter, kombinert med at foreldrene ikke ser betydningen av bursdagsfesten, f?rer til at mange barn havner i en konfliktsituasjon mellom hjemmets forestillinger og det norske samfunnets forventninger, forteller Ravne Scott.
Noe ? l?re
Det er imidlertid mange innvandrerfamilier som arrangerer det de kaller ”norsk” bursdag for barna. Da f?lger de m?nsteret med kake, pizza og kalkunp?lser, men serverer ofte etnisk mat i tillegg. Til forskjell fra de fleste norske barna er det vanligere at innvandrerbarna selv inviterer noen f? av sine venner til fest.
At muslimske barn enten ikke kommer til bursdagene n?r de er inviterte og at de ikke inviterer alle klassekameratene, oppfattes ofte som et problem av norske venner, l?rere og foreldre. Likhetsidealet og normen om det kollektive utfordres.
– Det kan virke uforst?elig for mange med norsk kulturbakgrunn at bursdagsnormene ikke aksepteres, men det bunner i ulike tenkesett omkring individ, kollektiv og likhetsideologi. Samtidig havner mange muslimske barn i et krysspress ved at de til stadighet m? forholde seg til invitasjoner som de av ulike ?rsaker ikke kan im?tekomme. Jeg m?tte for eksempel en pakistansk jente som ikke hadde f?tt lov til ? g? p? en eneste bursdagsfest hos norske klassekamerater de sju ?rene hun hadde g?tt p? skolen. Hun ble invitert - igjen og igjen. Hun opplevde nok dette som problematisk, forteller Ravne Scott.
I de muslimske familiene hvor man har valgt ? feire barnas bursdag, legger foreldrene vekt p? at festen er uttrykk for overskudd, glede og kj?rlighet. De fleste norske foreldrene forteller at bursdagen oppleves som obligatorisk mas og at selve markeringen er full av uskrevne normer.
– Kanskje er dette nok et utslag av velferdssamfunnets utjevningsideal, den protestantiske n?kternheten og den kollektive makt? Kanskje har nordmenn noe ? l?re, konkluderer Ravne Scott.