Utvelgelsen av nyheter styres av helt bestemte mekanismer. Fjernsyn og til dels ogs? avisene, krever bilder for at historien skal overleve utvelgingsprosessen. Disse bildene st?r ofte de store internasjonale medieselskapene for. Bildene m? v?re spektakul?re for ? ha en verdi p? nyhetsmarkedet. Siden vi er vant til at sultkatastrofer i Afrika dukker opp med ujevne mellomrom i mediene, vil kravene til bildenes spektakul?re verdi bli st?rre for hver ny katastrofe.
Det er trolig en av tidenes st?rste sultkatastrofer som er i ferd med ? utspille seg i Afrika. 10 000 mennesker er allerede sultet i hjel og anslagsvis d?r 100 personer daglig av sult. De anslagsvis 15 til 20 millioner mennesker som n? lider av akutt matmangel i Afrika, har imidlertid enn? ikke har n?dd det stadiet av grov underern?ring der kroppen blir ekstremt avmagret, og man kan spekulere i om det gj?r dem mindre ’salgbare’ visuelt sett. Sulten og matmangelen er i tillegg spredt utover et stort omr?de som dekker Afrikas horn, deler av det sentrale og s?rlige Afrika, fremfor ? v?re konsentrert i et lite omr?de med noen f?, men enormt lange matk?er. Kan det v?re at bildene av sulten i Afrika enn? ikke er spektakul?re nok?
Overskygget av SARS
For ? illustrere de mekanismene som r?r grunnen n?r mediene prioriterer nyheter, kan vi sette SARS-epidemien opp mot den afrikanske sultkatastrofen, og benytte de klassiske nyhetskriteriene for ? se p? potensialet som nyhetsstoff. Her kommer det raskt klart frem hvorfor SARS-spredningen vinner konkurransen om oppmerksomheten.
Fortellingen om SARS er ny, sensasjonell og spektakul?r, og epidemien byr p? nye, interessante og visuelle fremstillinger. Her fungerer munnbindene som ikon - et samlende tegn og et sterkt symbol p? SARS. I mediene ser vi ikonet benyttet i et mangfold av situasjoner: ballettdansere med munnbind, brud og brudgom som gifter seg med munnbind og trafikkpoliti som dirigerer trafikken med munnbind. Dette er nye bilder med en r?d tr?d som pirrer v?r interesse og nysgjerrighet og som viser hvordan sykdomstrusselen har f?tt en plass blant vanlige menneskers daglige gj?rem?l. Helsearbeiderne som jobber i bir?kterdrakter og hele boligblokker som isoleres, gj?r seg ogs? godt visuelt.
Videre spres sykdommen raskt og til dels dramatisk, den rammer akutt samfunn som st?r oss n?r fra et politisk, ?konomisk, kulturelt og delvis ogs? geografisk perspektiv. N?rhet er et sentralt nyhetskriterium og SARS oppfyller b?de dette og kravet om relevans fordi vi forventer at epidemien n?r som helst kan banke p? v?r d?r. Fortellingen om SARS kan fremstilles p? en enkel narrativ m?te. Sykdommen er det onde, det er et helt udiskutabelt faktum, den angriper uventet uskyldige ofre. Den er ikke engang et resultat av ”selvforskyldte” eller medf?dte faktorer som livsstil, klasse, rase eller ?konomisk niv?, den rammer ogs? rike, velutdannete, siviliserte, ressurssterke mennesker – den kan ramme deg og meg og det er jo riktig n?del?st. Og – det er en god historie! F?lgelig f?r nyheten om ”tre nye SARS-tilfeller” store oppslag i mediene, mens ”40 millioner i fare for ? sulte” blir avspist med en unnselig notis.
Det ignorerte kontinent
Sulten i Afrika er jo ikke noe nytt. Siden Biafra-katastrofen p? slutten av 1960-tallet har de levende bildene av d?dende afrikanere rullet over tv-skjermene v?re med ujevne mellomrom. Sulten i Afrika er en ikke-nyhet, den foreg?r p? feil sted og rammer mennesker med lav internasjonal prioritet. Afrikanere har lav nyhetsverdi generelt, og kontinentet ignoreres ofte i nyhetssammenheng fordi det er n?rmest uinteressant ?konomisk sett. Afrika s?r for Sahara er verdens fattigste region. Ser vi bort fra S?r-Afrika, er regionens samlede inntekt ikke st?rre enn Danmarks. Fordelt p? 47 land har hvert en ?konomi p? st?rrelse med en middelsstor kommune i v?r del av verden. Det er de svakeste som rammes hardest, de som allerede er fattige, uutdannede, krigsrammede, arbeidsl?se, i de mest udemokratiske regimene, de HIV- og AIDS-syke. Man kan til og med anlegge et kj?nnsperspektiv, sulten rammer kvinnene samt de svakeste – barna og de gamle og syke som befinner seg i kvinnenes varetekt –hardest. Det er kvinnene som i stor grad dyrker jorden og har ansvar for ? skaffe mat og vann. Videre dreier sulten seg om en gradvis utvikling og sammensatte ?rsakssammenhenger som t?rke, oversv?mmelser, politisk vanstyre, krig, landfordeling og global handelspolitikk. Det er spesielt de komplekse og langvarige krisene som har vanskelig for ? tiltrekke seg medienes oppmerksomhet. N?r Afrika dekkes i vestlige medier, er rammer som etnisk hat og stammekrig gjengangere b?de som generelle forklaringsmodeller og som dramaturgiske grep. Mens mange afrikanere trolig vil oppfatte stammekonflikt som et sammensatt fenomen med r?tter i historien og postkolonial politikk, vil vestlige seere lett forestille seg noe primitivt, irrasjonelt, enkelt og tradisjonelt afrikansk.
Forventer ’M?rkets Hjerte’
Vestlige afrikakorrespondenter m? forholde seg til utvelgingsprosessen, hvor fortellinger som er handlingsdrevne er de som danner grunnlaget for nyhetene. I tillegg til tidsfrister, reise og teknologisk motstand har mange afrikakorrespondenter ofte liten tid til kulturstudier eller til ? reflektere over konsekvensene av eget arbeid.
S? lenge sulten i Afrika ikke er blitt et tema i mediene, m? journalistene forel?pig finne en spesiell, salgbar vinkel for ? f? nyheter inn i hjemlige, vestlige redaksjoner. Dette fikk vi nylig eksemplifisert i NRK med en nyhet fra Uganda der lendusoldatene skj?rer ut motstandernes hjerter og spiser dem r?tt for ? overta den dreptes styrke. Denne nyheten oppfyller de sjablonaktige ’M?rkets Hjerte’-forventningene vi har til Afrika, med kannibalisme, etnisk hat og stammekrig som sentrale ingredienser. Nyheten om de f?rti teologistudentene som ble drept under et presteseminar har ogs? nok bisarr touch til ? bli inkludert som en kuri?s nyhet. Det faktum at mediedekningen av Afrika sjelden er forankret i kontekst og de fleste av oss baserer oss kun p? medierte inntrykk fra kontinentet, bidrar til et ’utenomverden’-aktig inntrykk av afrikanske nyheter. Utover det ? v?re besynderlige ang?r de ikke oss. Den afrikanske forestilling slik den i stor grad iscenesettes av vestlige medier, f?lger en dramaturgi som oppfyller seernes verste redsler og st?rste h?p.
P? samme tid er medienes dekning uhyre viktig for den politiske agenda og for ? vekke publikums engasjement og mobilisere til n?dhjelpsst?tte. Straks n?dlidende mennesker st?r frem p? skjermen blir det ikke minst i Norge mobilisert stor sympati og givervilje b?de privat og fra politisk hold. Dermed blir det ytterst problematisk da lederen for Leger Uten Grenser, Morten Rostrup, kom tilbake til Norge fra Irak like etter krigens slutt og fortalte at den humanit?re situasjonen i Irak slett ikke var s? kritisk som f?rst antatt og ikke p? noen m?te kunne sidestilles med de sultrammedes situasjon p? Afrikas horn. Da vred mange norske medier utsagnet inn i en polemikk ’ja eller nei, er den humanit?re situasjonen i Irak kritisk?’ Istedenfor ? gj?re det Leger Uten Grenser ?nsket, nemlig ? flytte blikket mot Afrika.
Katastrofeporno
N?r f?rst de toneangivende mediene bestemmer seg for at k?ene av sultende er lange nok og barnas skjeletter stikker langt nok ut under huden, bena om mulig er blitt enda tynnere og ?ynene enda st?rre og v?te, og det ?vrige nyhetsbildet har tid og rom ? avse til Afrika, kaster mediene seg over utvalgte definerte katastrofeomr?der i flokk. N? oppst?r et nytt dilemma, for her st?r de store hjelpeorganisasjonene klare til ? peke p? de mest visuelt hjerteskj?rende ofrene. Sultkatastrofer kan iscenesettes kynisk for ? trekke til seg mest mulig oppmerksomhet og n?dhjelp p? kortest mulig tid. Det er en enorm ambivalens bundet til dette. Man ?nsker dekning og situasjonen er s? prek?r at dekningen godtas nesten for enhver pris, selv om den n?rmer seg katastrofepornografi. Dessuten er fokuseringen gjerne kortvarig. Mens sulten har brukt lang tid p? ? komme inn p? skjermene, forsvinner den raskt ut igjen, og hjelpeorganisasjonene kan f?le et sterkt ?nske om ? smi mens jernet er varmt.
Det er forst?elig, man kan sjelden finne bedre argumenter for at hensikten helliger middelet. Samtidig opprettholdes og forsterkes bildene av Afrika som klient, om det grufulle kontinentet som ikke kan klare seg uten oss. Vi f?r igjen inntrykk av at noe annet ikke var ? forvente og tar en ny runde i den sirkelen som medf?rer at ved neste korsvei vil det kreves enda sterkere bilder og mer sensasjonelle lidelser f?r Afrika f?r innpass i mediene.
Les ogs? AIDS og Afrikas sult