Fra 1600-tallet fram til annen verdenskrig var det lite filosofisk interesse for krigens etikk. Men s?rlig Vietnam-krigen satte moralsp?rsm?lene p? dagsorden igjen.
– Det er ?kende interesse for slike problemstillinger n?. Noe av det som er spennende med krigens etikk, er at det er brennende aktuelt, samtidig som dette er problemstillinger som har fulgt hele menneskehetens historie. Dermed blir bidrag fra fortidens tenkere som Platon, Augustin og Hobbes relevante ogs? for dagens situasjon, sier Henrik Syse.
– Nettopp, det er interessant ? jobbe med etiske problemer som er aktuelle, men samtidig evige. Se p? Irak-konflikten. Debatten rundt denne var sterkt normativt preget, og her kan vi som etikere komme med et bidrag, sier Lene Bomann-Larsen.
Soldater i krig
Det er flere tiln?rmingsm?ter til forskningsfeltet krig og etikk. Enkelte arbeider mye med empirisk materiale som kan dreie seg om ansvarskonflikter eller soldaters tenkning. Andre g?r mer filosofihistorisk til verks for ? se hvordan ideene om krigens etikk har v?rt uttrykt gjennom tidene.
– Vi jobber nok mer innenfor det konseptuelle, at vi er opptatt av begrepene og deres betydning og avgrensing. Hva slags etiske problemer er aktuelle og hva er det som kan sies ? v?re rett og galt? sp?r Syse.
– I den grad vi jobber med konkret empirisk materiale, er det for ? illustrere generelle, normative problemstillinger, sier Bomann-Larsen.
Hun jobber s?rlig med soldaters stilling i en v?pnet konflikt.
– Her er det mange dilemmaer; soldater er folkerettslig sett legitime m?l i krig og kan drepes. Samtidig er de mennesker. Spenningen mellom soldatrollen og individet som moralsk subjekt tydeliggj?res for eksempel hos ”nakne soldater”, det vil si soldater som blir p?truffet mens de er forsvarsl?se eller i en normalsituasjon, som n?r de spiser. Det er ikke en krigsforbrytelse ? drepe dem, men er det moralsk akseptabelt? Utfordringen ved ? problematisere soldaters stilling er ? unng? at det skjer p? bekostning av beskyttelse av sivile. Dette er en delikat problemstilling, som st?r sentral i mitt prosjekt, understreker Bomann-Larsen.
Et problem er forholdet mellom etikk og jus. Det er et krav til folkeretten at den skal kunne implementeres i et lovverk og v?re juridisk bindende i hvert enkelt land, men det betyr ikke at alle etiske problemstillinger kan ivaretas av jussen.
– Derfor er det etikerens plikt ? sette sp?rsm?lstegn ved folkerettens premisser. Den forrige Irak-krigen er et eksempel. N?r titusenvis av irakiske soldater d?r, men bare noen titalls allierte soldater mister livet, er det rimelig i en etisk forstand, selv om krigen i seg selv skulle v?re folkerettslig legitim? sp?r Syse.
Etikk p? Mars
Han legger vekt p? at teori og praksis innen dette feltet m?tes p? en m?te som er sv?rt tilfredsstillende for en etiker.
– Etiske problemstillinger diskuteres ofte i tenkte situasjoner for ? illustrere klare etiske dilemmaer. Noen etikere elsker vesener fra Mars som helt forutsetningsl?st lander p? Jorden. N?r man diskuterer krig og etikk, er man inne p? et omr?de hvor etikken st?r i et sv?rt n?rt forhold til virkeligheten. Og det er en genuin interesse for slike problemstillinger, s?rlig blant dem som st?r midt oppe i slike dilemmaer som offiserer i operative stillinger, forteller Syse.
Forskerne har dialog med Krigsskolen og feltprestkorpset, og norske milj?er er blitt en drivkraft internasjonalt n?r det gjelder milit?r etikk. Fagtidsskriftet ”Journal of Military Ethics” som utgis i London, kom til etter initiativ fra Norge.
– Vi ?nsker ? gripe fatt i en debatt, men samtidig l?fte den opp p? et h?yere niv?. Jeg holder n? p? med et todelt prosjekt. Jeg skriver en bok med tittelen ”Rettferdig krig?” rettet mot et bredt publikum. I tillegg skriver jeg p? et verk hvor jeg tar opp Platons syn p? krigens etikk, sier Syse.
Politikk og filosofi
Syse er innforst?tt med at politikere ikke kan avholde filosofiseminarer for hver eneste problemstilling. Men han mener det likevel er viktig ? klargj?re et normativt grunnlag f?r man fatter viktige beslutninger, som ? bruke milit?rmakt.
– Jeg vil ber?mme Tony Blair i forbindelse med Irak-krigen, selv om jeg ikke er enig med ham. Blair gj?r krigen klart til et moralsk sp?rsm?l og diskuterer det som s?dan. Ta NATOs innsatsstyrke hvor Norge skal v?re med: Tenk om det bryter ut borgerkrig et sted i Europa og norske soldater sendes inn som del av en fredsopprettende styrke. Skal vi bare ”ramle” inn i en slik situasjon, eller b?r vi klargj?re de etiske problemstillingene i forkant? Det er lenge siden det norske folk opplevde krig i stor skala, men vi vil kunne oppleve det igjen. Da b?r vi v?re forberedt n?r det gjelder normativ refleksjon, sier Syse. – Etiske problemstillinger diskuteres ofte n?r krigen er et faktum. Men hvor ofte tenker vi gjennom disse sp?rsm?lene i fredstid? Begrepet ”rettferdig krig” kan virke st?tende, men det tvinger fram refleksjon om n?r og hvordan det er moralsk forsvarlig ? bruke milit?rmakt. Det viktige for oss er ? klargj?re dilemmaer, mer enn ? gi entydige svar p? hva som er rett og galt, sier Bomann-Larsen.
Platon og Bush
Syse viser til at filosofiske tradisjoner spiller direkte inn i beslutningene til dagens amerikanske administrasjon.
– I Bush-administrasjonen sitter sentrale medarbeidere som er sterkt preget av en viss type filosofisk tenkning. De opplever et ansvar for ? sikre de ”gode” regimene og er skeptiske til den liberale relativismen. Disse neokonservative tenkerne, blant andre Paul Wolfowitz i Forsvarsdepartementet, argumenterer for USAs moralske ansvar. Bakteppet for denne type tenkning finnes i Platons kamp mot sofistene og er formidlet i USA gjennom den tysk/amerikanske filosofen Leo Strauss. Wolfowitz kommer fra denne skolen. Poenget er at n?r politikere har slike filosofiske forbilder, m? man ta det p? alvor og diskutere de filosofiske problemstillingene, sier Syse.