Nettsider med emneord ?Informasjons- og kommunikasjonsteknologi?
Snart vil hele verden nynne p? norske middelalderballader. De skal legges ut i det verdensomspennende informasjonssystemet World Wide Web med b?de lyd, tekst og noter. Informasjon som det tidligere tok dager ? finne fram til, vil kunne hentes ut med et lite klikk.
V?r medieproduksjon, publisering og kollektive hukommelse blir mer og mer preget av datamaskinen. Hypertekst er én m?te ? organisere informasjon p? som gir pedagogiske muligheter innen h?yere utdanning. Samtidig m? akademia s?rge for at kommende l?rere er fortrolige med nye m?ter ? omg?s symboler p?.
Henrik Ibsen i multimediautgave? Institutt for medier og kommunikasjon har begynt arbeidet med en slik produksjon og g?r i bresjen for en ny forskerrolle for humanister og samfunnsvitere.
Informasjonsteknologien skapte en revolusjon i psykologien. Psykologer forst?r i dag mennesker ut fra denne teknologien, ofte uten at de selv er klar over det. Visste du at mange familieterapeuter betrakter familier som kybernetiske maskiner?
Hva sies om en rusletur rundt omkring i Pompeii eller kanskje en reise inn i v?r egen kropp? Ved hjelp av tung datakraft og tredimensjonal grafikk kan vi i dag tre inn i simulerte, ?virtuelle? virkeligheter. Enn? er underholdningsaspektet det viktigste, men nye verdener ?pnes ogs? for forskning og undervisning. I universitetsmilj?et er forventningene store, men fenomenet h?ster ogs? sterk kritikk.
Datanett gir l?rere over hele landet nye muligheter: Bli hjemme og bli cand.philol.
Datamaskinen fyller 50 ?r i ?r. Siden 1946 har den endret karakter fra en kolossal regnemaskin for milit?r og vitenskapelig bruk til representasjons- og kommunikasjonsmedium for alle. Datamaskinen og de globale nettverkene utfordrer oss n? med sin mediesymbiose. Hva slags tekster f?r vi? Hvilke kommunikasjonsm?nstre? Hvilke forandringer er de knyttet til? Slike sp?rsm?l kan vi ikke overlate til teknologene. Her m? alle bidra, s?rlig humanistene.
Fagbibliotekene er gamle kulturinstitusjoner som de senere ?r har v?rt preget av en rivende ut-vikling. Bruk av moderne datateknologi og ny elektronikk gj?r situasjonen ved Universitetsbiblioteket i Oslo i dag til en helt annen enn for bare f? ?r tilbake. De nye hjelpemidlene stiller i ?kende grad krav til studenter og forskere om faglig refleksjon n?r de m? velge i en flom av informasjon.
Dokumentasjonsprosjek-tet ved Universitetet i Oslo har ansvaret for ? bygge opp datateknik-kens svar p? en ordbok, en leksikalsk database. Databasens omfang ?ker fra dag til dag, og egenskapene knyttet til den er langt flere n? enn da arbeidet startet for fem ?r siden. I dag har leksiko-grafene teknologiske muligheter som virket utopiske den gang.
Politisk interesserte mennesker verden over kjenner Osloavtalen. Den er elsket og hatet, men alt i alt en fiasko, m?lt etter resultatene. Det motsatte gjelder Osloalgoritmen, som fyller 20 ?r i ?r: Nesten ingen vet om den, men den har forandret verden.
Telekommunikasjonsutstyr, pc-er og annet teknisk utstyr er stort sett konstruert med tanke p? folk som sitter inne p? kontor. Den som har en jobb som best?r i stadig ? v?re i bevegelse, gjerne utend?rs, trenger en helt annen type utstyr.
De fleste l?rere ved norske universiteter og h?gskoler er positive til ny teknologi, men oppfatter likevel bruk av IKT som en ekstra byrde. Dette viser de forel?pige resultatene fra en unders?kelse om IKT i h?yere utdanning.
Ved bruk av ny teknologi er det foretatt en grunnleggende omstilling av den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Universitetet i Oslo. Fra kommende h?st vil alle de over 300 l?rerstudentene v?re knyttet til det IKT-baserte opplegget.
Det finnes ingen enkle mekanismer der kunnskap overf?res mellom ?hoder?. 澳门葡京手机版app下载en p? nettbasert l?ring viser at gode l?ringssituasjoner ikke kan forst?s bare ut fra sosiale aspekter eller teknologiske egenskaper, men oppst?r i samspillet mellom dem. Men med ny teknologi oppst?r ogs? ny sosial praksis innen h?yere utdanning.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er p? full fart inn i undervisning og l?ring ved universitetet. Med stadig ny og bedre teknologi er det lett ? tenke at l?ringen blir tilsvarende god og effektiv. Men er det s? enkelt?
Nyskapning innen utdanningssektoren er n?dvendig for ?konomisk vekst, konkluderer
Det faglige innholdet har st?rre plass i samtaler som skjer ansikt-til-ansikt enn samtaler p? nett. Det g?r mer tid til organisering i nettgrupper enn i grupper som m?tes fysisk. Veilederne er langt mer aktive i ansikt-til-ansikt-grupper enn i distribuerte grupper. Det er noen av resultatene fra et nylig gjennomf?rt forskningsprosjekt om nettbasert l?ring i medisinstudiet.
Dagens operasjonsstuer er h?yteknologiske laboratorier. Ingeni?rene er blitt nesten like viktige som legene. Tredimensjonal bildeframstilling er p? full fart inn i kirurgien.
