N?r fjernundervisning

Datanett gir l?rere over hele landet nye muligheter: Bli hjemme og bli cand.philol.

Elektroniske klasserom ved Universitetets senter for informasjonsteknologi (Foto: St?le Skogstad)

Av Morten Bremer M?rli
Publisert 1. feb. 2012

Internet er i dag ?nettenes nett? for universiteter og forskningsmilj?er. Denne tekstbaserte versjonen av cyberspace blir ogs? benyttet til fjernundervisning.

Nettbaserte hovedfagsstudier

Ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo er det igangsatt et prosjekt for nett-baserte hovedfagsstudier i fagene historie og nordisk spr?k og litteratur. Tilbudene vil v?re ledd i universitetets og fakultetets satsing p? videre- og etterutdanning ved hjelp av fjernundervisning og ny teknologi. M?lgruppen er i f?rste rekke l?rere i den videreg?ende skolen med ?nske om videreutdanning til cand.philol.graden.

Tilbudene vil starte h?sten 1996 og baserer seg p? at studentene har datamaskiner tilknyttet Internet. Via nettet vil studentene f? tilgang til databaser, bibliotektjenester, oppdatert studieinformasjon, og delta i felles seminarer og internasjonalt fagfellesskap. Det legges opp til en h?y grad av selvstudium, st?ttet av forpliktende seminarer. Disse vil ta utgangspunkt i studentenes utkast til hovedoppgaver og essays. Tekstene vil publiseres direkte p? nettet og bli diskutert av seminarledere og medstudenter. Databaser utviklet ved fakultetet danner grunnlaget for hovedoppgavene.

Fokuseringen p? forpliktende seminarer p? nettet vil knytte deltakerne sammen i et faglig og sosialt fellesskap p? en m?te tradisjonell fjernundervisning ikke kan, sier Jon Lanestedt, daglig leder av prosjektet.

Ordningen vil v?re ideell for dem som ?nsker videreutdanning, men som synes dette er vanskelig p? grunn av jobb, familie og geografi. Studiene vil v?re halvtidsstudier over fire ?r. Det f?rste opptaket skjer februar 1996, og noen titalls studenter vil bli tatt opp i en pr?veperiode.

Lanestedt understreker at foruten selve cand.philol.graden, vil studiene gi kompetanse i bruk av nye medier og nettkommunikasjon. Han mener derfor at det vil bli uteksaminert l?rere som er ekstra attraktive p? skolemarkedet. P? sikt vil bruk av elektronisk infrastruktur i h?yere utdanning f?re til at fysisk plassering i forhold til l?restedet blir mindre vesentlig. Skillet mellom ?n?re? og ?fjerne? studenter vil tones ned.

P? f?lgende Internetadresse kan du lese om prosjektet og ?surfe? videre til annen interessant informasjon: http://www.hf.uio.no/PNH/nettstudier.html

Elektroniske klasserom

Ulike former for ?virtuell virkelighet? (se egen artikkel) kan kobles til nettverk, slik at brukere p? forskjellige steder i landet kan kommunisere med hverandre. ?Elektroniske klasserom? er betegnelsen p? ?distribuerte? undervisningslokaler der videokameraer, mikrofoner, h?yttalere og elektroniske tavler binder studentgrupper sammen.

B?de ved Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT), Universitetsstudiene p? Kjeller og Universitetet i Bergen finnes det n? elektroniske klasserom. Slike rom skal ogs? etableres ved de ?vrige universitetene og flere h?gskoler.

Samtidig som samhandlingen mellom l?rere og studentgrupper foreg?r ved hjelp av kameraer og mikrofoner, overf?res grafiske presentasjoner og video via datanettverk. Kjell ?ge Bringsrud, leder for Utviklingsseksjonen ved USIT, forteller at skriften p? de elektroniske tavlene umiddelbart blir overf?rt til de forskjellige klasserommene i nettverket. En tavletekst i Oslo kan for eksempel leses, og eventuelt korrigeres, ved Universitetet i Bergen.

Foruten en rekke hovedfagskurs har ogs? spr?kkurs i italiensk og fransk allerede blitt arrangert, sier han. Erfaringene har v?rt gode, men for ? legge forholdene for nettbasert fjernundervisning enda bedre til rette, ?nsker vi n?rmere 澳门葡京手机版app下载 med flere fagmilj?er ved universitetet.

Elektroniske klasserom kan du lese mer om p?: munin.uio.no/index.html

Emneord: Teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Publisert 1. feb. 2012 12:21 - Sist endret 7. nov. 2025 15:08