Har informasjonsteknologi virkelig betydd noe for l?ren om menneskets psyke? Informasjonsteknologi forbinder vi gjerne med maskiner, og st?r ikke maskiner i motsetning til v?rt indre ?mentale liv??
Faktisk har menneskets forst?else av det mentale alltid v?rt p?virket av samtidens teknologi, enten det har dreid seg om tannhjulet, dampmaskinen eller datamaskinen. Og i sterkere grad enn noensinne er psykologifaget i dag preget av tidens teknologi.
Hvordan har informasjonsteknologien p?virket psykologien? Sp?rsm?let har opptatt psykolog og informatiker Geir Kirkeb?en, som i fjor disputerte til dr.philos.graden p? avhandlingen Psykologi, Informasjonsteknologi og Ekspertise. Kirkeb?en definerer ?informasjonsteknologi? i vid betydning; termen omfatter b?de selve datamaskinen og de matematiske og logiske teoriene som denne teknologien bygger p?.
Som utdannet informatiker opplevde Kirkeb?en at medstudenter og l?rere i familieterapi str?dde om seg med avanserte informasjonsteknologiske ord og uttrykk. Hvorfor gjorde de det? La oss ta utgangspunkt i hvordan informasjonsteknologien revolusjonerte psykologifaget.
En ny psykologi kreves
Omkring 1950 dominerte atferdspsykologien. Men i l?pet av ti ?r f?r vi et dramatisk skifte til en kognitiv orientering i psykologien. Den s?kalte ?kognitive revolusjonen? innebar at mentale eller kognitive fenomener som spr?k, tenkning, hukommelse og oppmerksomhet - fenomener som i stor grad var neglisjert av atferdspsykologene - n? kunne studeres.
?n m?te ? betrakte denne revolusjonen p?, er ? se den som en respons p? framveksten av det h?yteknologiske samfunnet.
- Krigen satte fart i utviklingen av ny teknologi, sier Kirkeb?en. - Den trakk mange psykologer ut av laboratoriene der de hadde v?rt fram til da. Avansert teknologi skulle opereres av mennesker, og psykologer ble engasjert til ? tilpasse disse menneskene til teknologien. Atferdspsykologene mente at mennesker hadde ubegrenset l?ringskapasitet. Pioneren John B. Watson uttrykte det slik: ?Gi meg en baby, s? skal jeg trene ham opp til en hvilken som helst type spesialist.? Men da krigspsykologene skulle tilpasse operat?rer til kompleks teknologi, fant de raskt ut at mennesker har begrensninger.
- Hadde ikke psykologer v?rt klar over det tidligere?
- Atferdspsykologene forklarte atferd ut fra ?ytre? stimuli. De s? i utgangspunktet p? mennesket som en ?tom organisme? eller ?svart boks?. Da mennesker gjorde feil i omgang med den nye teknologien uansett hvor mye l?ring de ble utsatt for, ble psykologer stilt overfor nye problemstillinger som: Hvilke begrensninger har mennesker? Hva gj?r noen bedre egnet enn andre til ? operere bestemte typer teknologi? Slike problemstillinger sp?r etter en type kunnskap som atferdspsykologien ikke kan gi. Man kan derfor si at det nye, komplekse, h?yteknologiske samfunnet som vokste fram etter 2. verdenskrig, krevde en ny, mer kompleks psykologi, sier Kirkeb?en.
Teknologiens terminologi
Den nye psykologien ble forankret i kybernetikken, en vitenskap som sprang ut av et 澳门葡京手机版app下载 mellom fysiologer, teknologer og matematikere. Kybernetikken bygde p? et nytt begrep om hva en mekanisme er, utviklet av Allan Turing og andre logikere p? 1930-tallet. Turing viste at alt som kan beskrives som et formelt system (en mengde regler), ogs? kan realiseres mekanistisk. Dette ga grunnlag for ? hevde at selv om organismer og mekanismer realiseres i ulike fysiske medier, kan de likevel fun gere p? samme m?te hvis det er en formell analogi mellom de fysiske prosessene de realiserer.
I arbeidet med ? tilpasse men nesker til ny teknologi, ble begrepet menneske-maskin system innf?rt for ? betegne samspillet mellom operat?rer og maskiner. Teknologene karakteriserte maskindelen av denne ?symbiosen? med termer som ?input?, ?output?, ?koding?, ?informasjonskanal? og ?kanalkapasitet?.
- Siden psykologene manglet en terminologi for ? karakterisere operat?ren, var det naturlig at disse begrepene ogs? ble brukt p? menneskedelen av symbiosen. Operat?ren ble ikke lenger sett p? som en ?tom organisme?, men som en ?informasjonsprosessor? eller en slags datamaskin. Dette motiverte psykologiske studier av denne informasjonsprosessorens egenskaper, alts? av folks kapasitet til ? lagre og behandle informasjon, forteller Kirkeb?en.
Mekanistisk legitimitet
Atferdspsykologien hadde lenge blitt kritisert for ? v?re for enkel til ? forklare all menneskelig atferd, men kritikken fikk formell tyngde f?rst da lingvisten Noam Chomsky i 1959 kritiserte atferdspsykologen Skinners bok Verbal Behavior (1957).
Skinner fors?kte her ? forklare hvordan barn l?rer ? snakke ut fra atferdspsykologiske l?ringsprinsipper. Ved hjelp av matematisk automatateori (teori om egenskaper ved algoritmer) viste Chomsky at atferdspsykologenes ?ytre? forklaringsprinsipper umulig kan redegj?re for hvordan barn i l?pet av f? ?r kan forst? og bruke spr?k. Chomsky hevdet at vi m? sp?rre hva de som spr?kbrukere vet som gj?r dem i stand til ? forst? og lage setninger. Han satte fram en teori om at det ligger en kognitiv kompetanse til grunn for spr?kbruk, en s?kalt ?generativ grammatikk?.
- Chomsky viser hvordan en slik generativ grammatikk for engelsk kan beskrives som et formelt system. Av Allan Turings arbeider f?lger det da at hans generative grammatikk ogs? kan mekaniseres. Chomsky viser alts? at det g?r an ? formulere teorier om spr?k som b?de er mentalistiske og mekanistiske. Psykologene f?r dermed et ?vitenskapelig? alternativ til atferdspsykologien. Det blir lov ? postulere indre strukturer og prosesser inne i det som atferdspsykologene hadde sett p? som en svart boks, sier Kirkeb?en.
Fruktbare hypoteser
S? godt som alt som senere er postulert av kognitive strukturer og prosesser inne i denne boksen, er modeller hentet fra informasjonsteknologien. Kirkeb?en gir ett eksempel.
- I arbeid med datamaskinen fant man raskt ut at dersom den ikke var i stand til ? behandle dataene like fort som de kom inn, var det n?dvendig ? holde p? dem til maskinen rakk ? behandle dem. Man trengte alts? en ?buffer? eller et mellomlager som kunne holde p? dataene som ventet p? ? bli behandlet. Dette inspirerte George Sperling i 1959 til ? utf?re eksperimenter som tydet p? at det ogs? i nervesystemet er ?buffere? med liknende funksjoner. S?kalte ?sensoriske registre? holder p? visuell informasjon inntil den er behandlet, sier Kirkeb?en.
Et sensorisk register er ikke en fysisk st?rrelse, men et eksempel p? en teoretisk konstruksjon som er inspirert av informasjonsteknologien. Slik har teknologien l?rt oss noe om mennesket.
- Datamaskiner programmeres til ? spille sjakk, kjenne igjen skrift og stille diagnoser. For f?rste gang har vi f?tt en teknologi som er i stand til ? etterlikne mye av det mennesker gj?r, som det er psykologiens oppgave ? forklare. Man vet hvordan maskinen m? organiseres for ? utf?re oppgavene. Da er det naturlig at man i f?rste omgang sp?r seg om ikke mennesker gj?r det p? tilsvarende m?te. Ved systematisk ? se mennesket i forhold til den nye teknologien, har vi ikke minst l?rt mye om hva som skiller oss fra datamaskiner, understreker Kirkeb?en.
Nytt syn p? psykopatologi
Informasjonsteknologien har ikke bare formet kognitiv psykologi. N?r sagt hvert eneste omr?de av psykologifaget er i dag preget av terminologi som kan f?res tilbake til denne teknologien. Selv familieterapi - et omr?de man skulle tro l? langt fra all teknologi - er p?virket.
Fram til 1950 preget atferdspsykologien og psykoanalysen forst?elsen av psykiske problemer eller psykopatologi. Begge skoleretningene forsto og behandlet psykopatologi individuelt. Men p? 1950-tallet vokser det fram en mellommenneskelig forst?else av psykiske problemer. Antropologen Gregory Bateson spiller en viktig rolle her. Han understreker at psykoterapi lot seg l?srive fra den psykoanalytiske, driftsorienterte ?tvangstr?yen? f?rst da man kunne se p? psykiske problemer ?med ?ynene til en matematiker eller dataingeni?r?. Bateson blir en slags guru for den dominerende retningen i akademisk familieterapi.
Familier forklares kybernetisk
Familie i terapi: En ganske vanlig familie eller en kybernetisk maskin? Foto: Eva C. Mortensen
Inspirert av den nye teknologien forst?r Bateson familien som "a biosocial, feedbackgoverned, erroractivated system".
- Familieterapeutene fokuserer fra n? av p? samspillet mellom personer p? en helt annen m?te enn i atferdspsykologisk og psykoanalytisk terapi. Det var sikkert p? sin plass etter noen ti?r med nesten utelukkende individualterapi. Men ambisjonene gikk lengre enn til ? utvide perspektivet p? problemer i familier, sier Kirkeb?en.
Terapeutene ville gjerne ogs? forklare slike problemer kybernetisk. I fors?ket p? det str?mmet det i flere ti?r stadig nye metaforer og forst?elsesformer fra informasjonsteknologi, kybernetikk, logisk typeteori og matematisk gruppeteori over i familieterapifeltet.
- Da jeg gikk gjennom terapiundervisningen p? slutten av 80-tallet, var det kommet s? langt at flere av l?rerne omtalte sin egen tiln?rming til familieterapi som ?2. ordens kybernetikk?, forteller Kirkeb?en.
?Det som er, er?
Denne 2. ordens tiln?rmingen til terapi blir blant annet begrunnet ut fra den chilenske biologen Humberto Maturanas begrep om strukturdeterminisme. I en mye referert artikkel i litteraturen om familieterapi beskriver P.F. Dell dette begrepet slik: ?both the universe as a whole and all of its bits and pieces are structure-determined... The fundamental epistemological truths are: (a) What is is; and (b) The structure of the system can and will behave in every possible situation. The second truth is in fact a definition of what structuredetermined means.?
Det er liten vits i ? oversette sitatet; det betyr omtrent like mye om man forst?r engelsk eller ikke, mener Kirkeb?en, som ser Dells formulering som et typisk eksempel p? den ikke akkurat krystallklare spr?kbruken som har preget ?avansert? teoretisk familieterapi i de siste ti?rene.
Uforst?elige metaforer
Kirkeb?en mener at kybernetiske modeller ikke kan forklare psykososiale fenomener som familier: familier er ikke kybernetiske maskiner. Men kan det ikke v?re fruktbart ? betrakte dem som om de er det?
- Metaforer skal gj?re noe mindre forst?elig mer forst?elig. ? forst? eller forklare noe, inneb?rer ? forholde fenomener vi forst?r d?rlig, til fenomener vi kjenner eller forst?r bedre. Det er da naturlig at man skj?nner metaforene bedre enn det man pr?ver ? forst? ved hjelp av dem. Men de fleste psykologer har ikke forutsetninger for ? forst? metaforene som dominerer i familieterapien. Hvor mange terapeuter kjenner matematisk gruppeteori? sp?r Kirkeb?en og peker p? uheldige konsekvenser av at psykologer bruker metaforer de ikke forst?r.
- Terapiteoriene blir ofte direkte selvmotsigende ved at termer l?nes fra sv?rt ulike teoretiske posisjoner. P? sitt verste blandes biologisk terminologi med en ekstrem postmodernistisk relativisme, som er en ny moteretning i familieterapifeltet. Dessuten rettes studenters oppmerksomhet mot metaforer som ?strukturdeterminisme?, ?logiske typer? og ?homeostase?. De skriver hovedoppgaver og doktorgrader om irrelevante, kybernetiske begreper, slik at den faglige aktiviteten trekkes bort fra hva faget handler om, hevder han.
Hvorfor har familieterapeuter s? til de grader latt seg forf?re av informasjonsteknologiske metaforer? Kirkeb?en legger vekt p? v?r tids profesjonsideal.
- ?Teori f?rst, praksis etterp?? er essensen i dagens profesjonsideal. Derfor legges n?rmest alt som er av profesjoner til h?yskoler. Det forventes at profesjoner skal basere sin praksis p? akademisk teori. Om teorien ikke fins, m? den lages. Praktisk familieterapi inneb?rer ? st?tte og hjelpe familier som har problemer. Det fins ikke s? mye relevant teori for en slik virksomhet. N?r man skal g? seks til sju ?r p? et universitet f?r man kan begynne ? praktisere, blir ettersp?rselen etter teori stor. Det er nok noe av forklaringen p? at man s? villig har latt seg forf?re av teknologi og formalisme i familieterapifeltet.
- Hva er alternativet?
- Terapeuter har i lang tid observert samspill i familier. I stedet for ? hengi seg til h?ytravende teoretisering, b?r de bruke kreftene p? ? systematisere og formidle sine kliniske erfaringer. Den tekniske og filosofiske terminologien er ikke egnet til det. Jeg har vanskelig for ? se at fire ti?r med akademisk familieterapi s? langt har forbedret det spr?ket vi har hatt for ? snakke om problemer i familier, nemlig v?rt felles hverdagsspr?k. Det er et meget subtilt spr?k som b?de klienter og terapeuter forst?r og et produkt av noen tusen ?rs fors?k p? ? forst? hverandre.
St?rre sammenhenger
Blant annet for ? unng? den type uheldige utslag som informasjonsteknologien har hatt i psykologien, mener Kirkeb?en det er avgj?rende ? utvide perspektivet i psykologiutdanningen. I dag fokuseres det altfor snevert p? metode og forskningsresultater i enkeltomr?dene av faget, uten at disse ses systematisk i en historisk, filosofisk og teoretisk sammenheng.
- Moderne psykologi oppsto som et motstykke til moderne naturvitenskap for tre hundre og femti ?r siden. Fra da av har den teoretiske utviklingen v?rt n?rt knyttet til naturvitenskap og teknologi. Newton, Darwin og Turing har antagelig hatt langt st?rre innflytelse p? psykologiens menneskebilde enn psykologers egen empiriske praksis. I et fag som psykologi, som har skiftet ut b?de forskningsobjekt og terminologi mange ganger de siste hundre ?rene, er det helt avgj?rende ? kjenne den historiske bakgrunnen for ? forst? faget, mener Geir Kirkeb?en.
Om Geir Kirkeb?en
Geir Kirkeb?en arbeider med et vitenskapshistorisk prosjekt med utgangspunkt i informasjonsteknologiens innflytelse i psykologien. Ved ?rsskiftet begynner han i et tre?rig fakultetsstipend ved Det historisk-filosofiske fakultet.
Litteratur
* Kirkeb?en, Geir (1993): ?Fra naken keiser til bare kl?r?, Fokus p? familien, 2. * Kirkeb?en, Geir (1993): ?Det mekaniske og det mentale? i Terje Rasmussen og Morten S?by (red.): Kulturens digitale felt, Aventura.