Den nye medieformen - datamaskinen som multimedium - kan formidle alle de andre medietypene i et integrert uttrykk og har et stort potensial innen forskning, undervisning og formidling. For ? utforske mulighetene og f? kunnskap om formen, er prosjektet ?Multimedia i akademia? satt i gang ved Institutt for medier og kommunikasjon.
Her utvikles prototyper for fire ulike produksjoner. En av dem er laget i 澳门葡京手机版app下载 med Senter for Ibsen-studier: en CD-ROM-plate i tospr?klig versjon (engelsk og norsk) som skal kunne brukes av norske og utenlandske Ibsen-studenter og -forskere.
- Dette er et pilotprosjekt, hvilket vil si at det ikke vil v?re en altomfattende database eller ressurs for Ibsen-forskningen, sier Gunnar Liest?l, prosjektleder og forsker med erfaring fra tilsvarende arbeid (museumsinstallasjonen ?Interactive Kon-Tiki Museum?).
- Prosjektet konsentrerer seg om utvalgt materiale, og form?let er ? pr?ve ut denne medieformen til bruk i litteraturanalyse, teatervitenskap og medieforskning, sier han.
CD-ROM
En CD-ROM-plate likner fysisk en musikk-CD. Den kan inneholde digital informasjon som tilsvarer en kvart million sider med tekst, eller 5000 fargebilder og flere timer med lyd og video. Materialet som lagres p? en CD-ROM-plate, kan settes sammen i multimediale presentasjoner
- Det enest?ende med denne teknologien er at den gj?r det mulig ? sette sammen et mangeartet materiale som tidligere har v?rt atskilt i forskjellige medieformer. Vi kan koble sammen Ibsens tekster med fjernsynsoppsetninger, filmoppsetninger, bilder fra dramaer, kritikker av stykkene og s? videre. Tidligere m?tte folk sitte med videoopptak, b?ndspiller og forskjellige b?ker, og jobbe med det i en kompleks situasjon med masse teknisk utstyr. Med denne teknologien er all informasjon samlet p? ett brett, sier Liest?l.
?Ibsen-infotek?
Et tenkt eksempel p? bruk av en slik publikasjon kan v?re en student som er opptatt av emnet ?Ibsen og kvinnens rettigheter?. Hun s?ker p? emnet ved et stikkord. Et dukkehjem kommer opp p? skjermen i en tekstversjon, sammen med blant annet et essay om temaet ?Kvinnefrigj?ring i Ibsens verker?. Essayet beskriver scenen der Nora tar avskjed med Helmer. Med et museklikk f?lger studenten en ?lenke? til dette stedet i dialogen, og teksten fra scenen kommer fram p? skjermen. Studenten blir nysgjerrig og lurer p? hvordan replikkene h?res ut, og f?r avspilt dialogen, som er hentet fra NRK Radioteatrets oppsetning. Studenten interesserer seg videre for sceneanvisningene og pr?ver ? forestille seg det visuelt, men vil snart vite hvordan scenen faktisk har v?rt realisert. Vedkommende kan n? velge mellom ? se bilder fra Nationaltheatrets mange oppsetninger, eller for eksempel Jane Fonda i filmatiseringen av A Doll's House.
- Brukeren vil ikke bare sitte i et lite Ibsen-bibliotek, men i et generelt ?Ibsen-infotek?, en situasjon hvor alle typer informasjon om Ibsen umiddelbart er tilgjengelig, sier Liest?l.
Ny forskerrolle
P? hvilken m?te er en slik produksjon en utfordring for forskningen? Liest?l understreker at dette er en ny type dokumenter: et nytt l?remateriell og forskningsmiddel. Slik representerer dokumentene en utfordring som ikke bare forfattere og forlag, men ogs? forskningsmilj?ene skal ta alvorlig. Selv om teknologien fins, er det enn? ingen faste konvensjoner eller genre som denne typen dokumenter har begynt ? utvikle seg innenfor. Her kan forskere v?re aktivt med p? ? forme utviklingen. Men det krever at forskere i humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner revurderer sine tradisjonelle oppgaver.
- I disse disiplinene analyserer man tekster og observerer sosiale relasjoner. Forskerne gj?r sjelden noe med gjenstanden, griper ikke inn p? noen m?te. I naturvitenskapelige og tekniske disipliner har forskerne et helt annet forhold til den gjenstanden de arbeider med. De griper inn, gj?r endringer og frambringer kunnskap nettopp i interaksjonen med forskningsgjenstanden. Arbeidet med nye medier viser at humanister og samfunnsvitere har mye ? l?re av den naturvitenskapelige tradisjonen, sier Liest?l, og understreker hvor viktig det er ? bruke de nye mediene i meningsfylte sammenhenger.
- Det ? utvikle prototyper og gj?re fors?k med de nye mediene, er en m?te ? frambringe kunnskap om hvordan de skiller seg fra de tradisjonelle mediene. Det er ogs? en anledning for humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskere til ? v?re med p? ? legge premissene for utviklingen av et nytt medium.
- Hvilken kompetanse vil kreves av brukerne av disse produktene?
- P? samme m?te som det kreves en ny kompetanse for ? lage gode produkter, kreves det ny kompetanse fra brukeren. Men utviklingen av grensesnittet i datamaskinen legger vekt p? at det skal v?re intuitivt og selvforklarende. Generasjonene som vokser opp n?, er vant til at fjernsynsskjermen ikke bare er noe du sitter og ser p?, men ogs? noe du kan involvere deg i. Med sine erfaringer med videospill og datamaskiner vil de sannsynligvis ha sm? problemer med ? tilpasse seg de nye l?remidlene.
- Problemet ligger f?rst og fremst hos dem som ikke har denne bakgrunnen. Likevel ser vi innenfor universitets- og forskningsmilj?ene hvor um?telig raskt digitaliseringen har foreg?tt, med bruk av tekstbehandling, regneark, elektronisk post og s? videre. P? mange m?ter er det mest snakk om ? bygge videre p? den gode starten og klare overgangen til dokumenttyper hvor man f?r multimedial informasjon.
Tekstkulturen trues?
- Det kan v?re litt av en overgang for en ?tradisjonell? litteraturforsker. Ibsen i multimediautgave, er ikke det en trussel mot teksten til Ibsen?
- Nei, Ibsens tekst har aldri st?tt alene som litter?r tekst, selv om det har v?rt et utpreget lesedrama. Ibsens tekster har alltid v?rt realisert i en visuell sammenheng og selvf?lgelig da s?rlig innenfor teaterinstitusjonen, hvor teksten jo prim?rt er en dreiebok for hvordan dette skal realiseres i et tredimensjonalt fysisk rom. I det ligger allerede en overgang fra en ren tekstlitter?r sammenheng til en situasjon hvor teksten inng?r som element i en mer kompleks uttrykksform. Og det er faktisk som en videref?ring av den tradisjonen, at man m? se utviklingen av multimedia. I s? m?te er det mye ? l?re av teatertradisjonen.
- Men er det ikke generelt en fare for at multimediaprodukter med stor vekt p? bilder og lyd, kan v?re en trussel mot tekstkulturen?
- Det kan godt v?re, men det kommer an p? hvilket standpunkt en tar til tekstkulturen. Jeg mener at tekstkulturen altfor lenge har kunnet nyte en dominans i forhold til andre typer tegn. Og det er p? h?y tid at den m?ter motstand fra annet enn rene billedmedier. Datamediet er tross alt et komplekst medium som ivaretar tekstens premisser. I datamediet kan man lese tekst p? m?ter som likner boklesning, men som i form av hypertekst ogs? er mye mer avansert enn boklesning. Samtidig opptrer de andre medietypene p? sine premisser.
- Det er viktig at tekstkulturen utfordres. Samtidig er det helt ?penbart at teksten eller skriften alltid vil ha en dominerende rolle i multimediaprodukter. Det er det mest effektive kommunikasjonsmidlet vi har, og det er umulig ? oppgi det. Men det m? inng? i samkvem med de andre medietypene. Her ligger mye av utfordringen for den produktrettede forskningen, sier Liest?l.