1995 - Side 2

Publisert 1. feb. 2012 12:22

Fingeren er symbol for én, h?nden for fem og kroppen for tjue. Og madrassen ... for f?rti! Vi befinner oss i Afrika, n?rmere bestemt Nigeria, og det er amanuensis Torgeir Onstad ved Senter for l?rerutdanning og skoletjeneste som guider oss rundt i etnomatematikkens univers.

Publisert 1. feb. 2012 12:22

Det medisinske fakultet prioriterer ikke latinundervisning n?r ressursene skal fordeles. Per Holck, professor i anatomi, er redd norske leger skal sakke akterut i internasjonale sammenhenger.

Publisert 1. feb. 2012 12:22

Hallingdal for 650 millioner ?r siden. En gigantisk meteoritt sl?r plutselig ned med veldig sprengkraft. Tilbake st?r et rykende kjempekrater, en halv mil i diameter, som et gapende s?r i et livl?st landskap.

Publisert 1. feb. 2012 12:22

En ettertraktet modell for velstand, opplysning, demokrati. En representant for en egennyttig, arrogant og aggressiv kolonialisme. Synet p? Europa blant arabiske og muslimske intellektuelle har v?rt preget av en grunnleggende ambivalens. Det gjenspeiler erfaringer som store deler av den muslimske verden har hatt med Europa i moderne tid.

Publisert 1. feb. 2012 12:22

Det er blitt sagt at Niels Treschow er den betydeligste norske filosofen fra tiden f?r 1900. Men det var ikke bare som filosof han hadde noe ? formidle.

Publisert 1. feb. 2012 12:22

De fleste kvinner stiller ikke sp?rsm?l ved om de skal ha barn eller ikke. Sp?rsm?let dreier seg snarere om n?r tidspunktet er riktig. Det er f?rst n?r graviditeten uteblir, at de blir n?dt til ? tenke seg muligheten av et liv uten barn.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

Siden 1950-tallet har en musikalsk bevegelse formet sine framf?ringsidealer under overskriften ?autentisk oppf?relsespraksis?. Bevegelsens naive dr?m om ? rekonstruere barokkmusikk slik den ?egentlig? var, har f?rt til helt nye versjoner av musikken.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

Kulturjournalisten diskuterer gjerne forfatterens intensjoner med boken og lar ham mene noe om v?r sammensatte samtid. Litteraturviteren dekonstruerer teksten, eller kanskje ser hun den i et leserorientert perspektiv. Avstanden mellom akademias og avisenes dialog om litteratur kan v?re himmelvid. Fins det likevel mulige m?tepunkter?

Publisert 1. feb. 2012 12:21

Vi trenger en ny etikk i v?rt forhold til naturen. Det er bare n?r en foss blir lagt i r?r og utnyttet til produksjon av kraft, at den f?r verdi for oss. Teologen og filosofen K.E. L?gstrup har tatt opp utfordringene fra den ?kologiske krisen. Mange av hans synspunkter spiller en viktig rolle i dagens fors?k p? en etisk nyorientering.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

Teologer har tradisjonelt lagt vekt p? ? finne den riktige tolkningen av skriftene. Representanter for den nyeste utviklingen i nytestamentlig forskning ser det som en viktigere oppgave ? ?pne fortellingene for ulike lesem?ter.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

Hva sies om en rusletur rundt omkring i Pompeii eller kanskje en reise inn i v?r egen kropp? Ved hjelp av tung datakraft og tredimensjonal grafikk kan vi i dag tre inn i simulerte, ?virtuelle? virkeligheter. Enn? er underholdningsaspektet det viktigste, men nye verdener ?pnes ogs? for forskning og undervisning. I universitetsmilj?et er forventningene store, men fenomenet h?ster ogs? sterk kritikk.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

For ? m?te utfordringen fra de kommersielle kanalene har NRK-Fjernsynet utviklet to ulike programstrategier med rom for kreativitet og fornyelse. Men innovasjonene i det popul?rkulturelle mediet f?lger ikke elitekulturens m?nster.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

M?tet med andre religioner tvinger en til ? stille sp?rsm?l ved egen kristentro. Samtidig ?pner religionsm?tet for muligheten til ? oppdage dybdedimensjonen i egen tro. Jeg har oppdaget at kristendommen er et mye st?rre landskap enn hva vi i Norge stort sett har gjort det til.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

Mens TV2 fra f?rste stund hadde en enhetlig ideologi og et enhetlig m?l, eksisterer det en schizofreni innad i NRK-Fjernsynet. Forskjellige grupperinger har helt ulike syn p? b?de form og innhold i programmene.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

?Eg er komen i Basketak med Bj?rnstjerne Bj?rnson. Han er vill yver det eg skreiv um ?Magnhild?. Eg firer ikkje, men svarar helder kvasst (i Dagbladet). Men i Fedraheimen vil eg vera lind; fyr eg er glad i Bj?rnson.?

Publisert 1. feb. 2012 12:21

Det er ikke mange pensjonister som gir seg i kast med ? utgi sin egen bokserie p? 20 bind. Med Platon og den kristne tro i ryggsekken g?r filosofiprofessor Egil A. Wyller standhaftig mot nye m?l.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

Vincent van Gogh sin palett speglar sinnsstemningane som f?rte til sj?lvmordet. Overlege Lars Mehlum har studert sj?lvmordsmotiv i lys av m?laren.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

Mange kvinner sliter seg gjennom hverdagen for ? leve opp til forventninger fra arbeidsgiver og familie. Resultatet blir helseproblemer som legene ikke ser og som kvinnene selv overser. N? tar samfunnsforskere tak i problemet.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

Anne Jorunn Aas er universitetets yngste stipendiat. 23 ?r gammel er hun i full gang med forskning i kjernekjemi.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

Mange ser i dag ut til ? meine at biografiar ikkje kan oppfattast som anna enn mindreverdig fiksjonsdikting. Men dette har p? ingen m?te redusert talet p? biografiar som kjem ut eller den appellen dei har hos sv?rt mange lesarar. Kva er det som bestemmer forteljinga som biografane m? gje til beste?

Publisert 1. feb. 2012 12:21

P? samme m?te som r?verne i det virkelige liv fors?ker ? unnslippe politi og fengselsvesen, utvikler bakteriene stadig nye m?ter ? forkle seg p?. De vil unng? ? bli fanget av kroppens politi, de hvite blodlegemene.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

?Alma mater?, den n?dige mor: Hennes navn brukes ofte p? universitetet. I mange ?r fostret Alma Mater bare s?nner. Hvordan har d?trene hatt det i hennes favn? Alma Maters d?tre er tittelen p? boken om kvinners historie ved universitetene. Den kommer ut n? i h?st.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

Gjennom arbeidet med ulike former for funksjonshemning beskjeftiger spesialpedagogikken seg med de kroppslige sidene ved den menneskelige eksistens. Dette b?r avspeiles s? vel i forskning, teoriutvikling og undervisning, sier dr.scient. i spesialpedagogikk, Liv Duesund.

Publisert 1. feb. 2012 12:21

Han var den f?rste som avla doktorgraden ved et universitet i Norge. Frederik Holst var en foregangsmann i synet p? det norske fengselsvesenet og behandlingen av sinnslidende.