Aas har ingen problemer med ? forklare hvordan hun har kommet s? langt p? s? kort tid.
Jeg begynte ett ?r for tidlig p? skolen og brukte litt mindre tid p? cand.mag.-graden enn hva som er normert, sier hun. Jeg har alltid v?rt yngst, derfor er det deilig at det n? kommer yngre hovedfagsstudenter inn. Men det er ikke noe problem ? v?re ung forsker, det var verre i den videreg?ende skole da alle de andre ble 18 ?r og jeg fremdeles bare var 17, smiler Aas.
Ingen pioner
Jentene er i mindretall blant det vitenskapelige personalet ved Universitetet i Oslo, men Anne Jorunn Aas f?ler seg ikke som noen kvinnelig pioner.
Kjemisk institutt har en stor andel kvinnelige vitenskapelig ansatte, sier hun. Og flere kvinner har g?tt veien f?r oss. Vi har forbilder som for eksempel kjemiprofessorene Ellen Gleditsch og Marie Curie.
Ved universitetet er Aas engasjert for fem ?r med 40 prosents undervisningstid. Etter at disse ?rene er over, h?per hun ? fortsette som forsker og dr?mmer om ? reise utenlands.
Jeg tror helt sikkert at jeg har godt av ? oppleve andre steder enn Blindern. Vi lever trygt og godt her, men b?r ogs? se hvordan den virkelige verden fungerer.
Internasjonal forskning
Aas forskningsarbeid er en del av et st?rre prosjekt ved CERN (Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire) ved Genève. CERN er et intereuropeisk laboratorium for partikkelfysikk, og Norge er en av flere viktige st?ttespillere. Omtrent 300 forskere deltar, og m?let er ? l?re mest mulig om kjerners egenskaper ved ? studere str?lene de sender ut.
Slik Anne Jorunn Aas ser det, har utdanningen ikke g?tt spesielt fort, og hun f?ler seg p? ingen m?te enest?ende som ung kvinne ved Universitetet i Oslo.
? v?re jente er ingen hindring, sier hun.