Det sier professor i teologi, Notto Reidar Thelle, som har ?kumenikk og misjonsvitenskap som spesialomr?der. 16 ?r i Japan de fleste av dem ved et ?kumenisk senter for studium av japansk religion og gjentatte reiser til forskjellige land i ?sten har gitt ham god innsikt i andre religioner i s?rdeleshet buddhismen.
B?de som forsker og som misjon?r har Thelle v?rt spesielt opptatt av ? v?re i dialog med folk som har andre religi?se overbevisninger enn hans egen. Hans tiln?rmingsmetode er ?penhet, det motsatte av den ?tre nedover hodet p? folk?-holdningen mange forbinder med misjonsvirksomhet. I kristne milj?er har Thelle ofte v?rt kritisert for ? v?re for ?pen.
Mange kristne har liten sans for ? lytte til hva andre religioner st?r for. Som misjon?r burde man jo omvende folk, mener de. Men hvor mange jeg har omvendt, er et sp?rsm?l jeg ikke er interessert i. For meg dreier det seg om ? dele min tro og min innsikt med andre, som til gjengjeld deler sin tro og sin innsikt med meg. Hvilken innvirkning mine tanker har p? lengre sikt p? mennesker jeg har samtalt med, har jeg ingen oversikt over, sier han. Med glede har han registrert at kristne milj?er i dag har langt st?rre sans for hans m?te ? m?te andre religioner p? enn hva de hadde for 2030 ?r siden.
Jeg-Du
Thelle ser samtale som en av de viktigste menneskelige samv?rsformene og som en ?pning for m?tet mellom mennesker. Selv er han inspirert av den j?diske filosofen Martin Bore som lanserte begrepet dialogisk eksistens. Bore pekte p? to forskjellige m?ter ? m?te virkeligheten p?: 1) Jeg-Du-relasjonen, der begge parter b?de svarer og stiller sp?rsm?l, eller 2) Jeg-Det-relasjonen, der den ene parten gj?r den andre til et objekt.
Det sier seg selv at Jeg-Du-relasjonen er den som er n?rmest et virkelig personlig forhold, p?peker han. N?r den ene vil formidle noe viktig, vil den andre alltid lytte og svare. Man gir seg selv i den andres varetekt, under forutsetning av at begge gir og mottar, utfordrer hverandre og tar vare p? hverandre. Selv har jeg ofte som f?lge av dialog v?rt rystet i min tro og ikke helt visst hvor jeg har v?rt, men bakenfor har det alltid ligget en grunnleggende tillit.
Thelle understreker imidlertid at dialogen har sine grenser.
? v?re i dialog krever at begge parter lytter. Ikke sjelden kommer man i situasjoner der man forst?r at det ikke er rom for samtale. Man blir rett og slett bombardert og forklart i hjel, sier han. Teologen stiller ogs? sp?rsm?l om hvorvidt det er mulig ? v?re i dialog med for eksempel fascismen eller med religi?se bevegelser som er fanatiske, destruktive og bevisst undertrykkende.
Dialogen kan ende i konflikt, legger han til.
Tro p? pr?ve
Ved religionsdialog ?pner man for at den andre kan ha rett. Sp?rsm?lene ved egen religion skjerpes. Det kan mange oppleve som truende. Thelle mener at viljen til ? sette sin egen tro p? pr?ve er avhengig av hvilken livsfase man er i. Akkurat som det finnes faser i livet der man ikke har anledning eller overskudd til ? ta opp sine psykiske problemer, er det faser i livet da man ikke ?nsker ? ta opp sin tro til vurdering.
?nsket om ? ta patent p? den sanne kristendom har i for stor grad f?tt dominere kristne milj?er. Mange unng?r ? stille sp?rsm?l fordi de frykter for konsekvensene. Forandring virker truende. Men en slik holdning kan lett f?re til stagnasjon, sier Thelle.
I likhet med andre mennesker g?r b?de teologer og prester igjennom faser hvor de ikke vet hvor det b?rer hen. Men i den norske kirke har det v?rt lite rom for ? akseptere at troen er en vei, en prosess at noe m? t?res ned for at ny innsikt skal komme til syne. ? v?re i drift oppleves av mange som motsetningsfullt og vanskelig. Selv tror jeg at det handler om en samtidig bevegelse. Det ? s?ke er ? ta avskjed med noe man har holdt fast ved. Dette er mange menneskers erfaring og viser seg blant annet i en del salmer, der tekstene kan avspeile b?de tvil og anfektelse og oppbrudd, sier Thelle.
De f?rreste tar skade av ? bli rokket i sin overbevisning. Selv det ? bli revet med av erfaringer fra andre bevegelser og religioner, kan v?re viktige stadier p? troens vei, mener han.
M? gi islam rom
Til Norge har det kommet nye religioner som setter sp?rsm?lstegn ved kirkens hegemoni og dens rolle som premissleverand?r. Thelle mener at n?rv?ret av en stor muslimsk minoritet har bidratt til at kristendommen har f?tt en st?rre grad av ?penhet. Det ledende sjiktet i kirken mener i dag at muslimene har en selvf?lgelig rett til sin moské og gudsdyrkelse. Selv om det finnes protester, har de kristne milj?ene forst?tt at dialog med muslimer er viktig.
I Norge er dialog viktig fordi vi skal leve sammen. Den er like viktig for muslimene som for oss. En god del misforst?elser og gjensidige vrengebilder kan oppklares p? denne m?ten. Vi kan dessuten ha ting ? l?re av hverandre. Det er livsviktig for hele det norske samfunn ? v?re i dialog med islam ? gi islam rom. Thelle understreker at islam st?r kristendommen mye n?rmere enn buddhismen.
Mens j?dedommen kan kalles kristendommens eldre bror eller mor, kan islam kalles kristendommens yngre bror. Mye er felles, blant annet erkjennelsen av én gud. Men det bastante Jesus-bildet gj?r at dialogen p? samme tid er lett og vanskelig. B?de muslimene og de kristne er seg bevisst at de vet sannheten om Jesus, p?peker Thelle. Han er glad for at de norske misjonsmilj?er, som tidligere gikk inn for ? evangelisere muslimer i Norge, stort sett har gitt opp det prosjektet. Det skapte nemlig b?de motstand og barrierer.
Buddhismen som utfordring
Hvordan har Thelles m?te med andre religioner v?rt med p? ? forme hans m?te ? v?re kristen p??
Den meditative stillheten spiller for meg en mye st?rre rolle enn tidligere. Ikke minst har m?tet med buddhismen formet mitt syn p? troen som et stort rom. Dette er noe jeg ikke er ferdig med, fordi jeg ser buddhistisk filosofi og praksis som en stor utfordring for kristen teologi i v?r tid. Gjennom tidene har kristendommen v?rt utfordret av Platon, Aristoteles og andre filosofer, av naturvitenskapen og samfunnsvitenskapen. Teologien har l?rt av utfordringene og blitt formet av dem.
M?tet med buddhismen representerer noe nytt, fordi den er s? helt annerledes. Samtidig er det en nesten magisk tiltrekningskraft mellom kristendommen og buddhismen. Noen betrakter buddhismen som en filosofi og ikke som en religion. Selv oppfatter jeg den som en religion det er interessant ? v?re i dialog med. Den representerer 2500 ?rs systematisk tenkning som samtidig forenes med religi?s praksis, sier Thelle.
Flere av hans buddhistiske venner fra ?rene i Japan er fascinert av Bibelen, ikke minst av Jesus-skikkelsen. Men forholdet til kirken er mer problematisk.
Mange opplever kristne som litt firkantete i sine holdninger. De synes den kristne l?re er enkel og overflatisk i forhold til buddhismen, men det etiske engasjementet utfordrer dem og har til tider rystet dem i deres holdninger. Kirken st?r de stort sett noks? fremmede overfor.
Kjedelig kirkepraksis
Hans erfaring er at heller ikke s? rent f? fra innsiden av den norske kirke er frustrerte over kirkelivet.
Mange ?nsker mer rom for menneskelig utfoldelse, tankemessig og estetisk kanskje en st?rre liturgisk opplevelse. Under gudstjenesten sitter de og kjeder seg. Hvorfor skal de h?re p? middelm?dige presters refleksjoner over livet? Noen opps?ker derfor heller mer karismatiske grupperinger eller andre religioner for ? oppleve en sterkere f?lelsesmessig sammenheng, sier Thelle, som er glad for at en del prester i den norske kirke i den senere tid har g?tt nye veier kanskje p?virket av andre religioner og trosretninger. Blant annet har mange kirker tatt behovet for stillhet og kontemplasjon p? alvor. Noen steder er det stillhet to til fem dager i uken, slik at folk kan komme og sitte i ro.
Stillhet gir mange mennesker en mulighet til ? ?pne opp for det indre rommet p? en ny m?te. Ogs? kristne benytter seg av den buddhistiske zenmeditasjon for ? ?pne seg for dette rommet, sier Thelle, som selv har hatt stor glede nettopp av det.