Det er f? tekster folk leser s? d?rlig som Bibelen. De ?pner seg ikke for flertydighet, sier Trond Skard Dokka, f?rsteamanuensis ved Det teologiske fakultet. Hans kollega, professor Halvor Moxnes, supplerer ved ? henvise til at mange, ikke bare fundamentalister, men ogs? for eksempel journalister, tolker hvert enkelt vers dogmatisk som en selvstendig meningsb?rende enhet med et eviggyldig budskap. ?De setter ikke tekstene inn i en sammenheng, sier han.
Men Moxnes og Dokka innr?mmer ogs? at teologer, til tross for teologisk forskning og utdanning av prester i Norge gjennom snart 200 ?r, ikke har v?rt flinke nok til ? formidle den nytestamentlige forskningen. I lange perioder har teologien heller ikke v?rt spesielt ?pen for nye m?ter ? arbeide med tekster p?, og innen det dominerende perspektivet den s?kalte historisk kritiske metoden har man i liten grad reflektert over forskerens egen rolle i tolkningsarbeidet.
I den historisk kritiske forsk ningen har man p? forskjellige m?ter stilt historiske sp?rsm?l, eksempelvis knyttet til den historiske Jesus: hva han faktisk sa eller gjorde, n?r og hvor. Sp?rsm?l har ogs? v?rt rettet til dem som samlet evangeliene, enten ved ? betrakte dem som redakt?rer eller som forfattere. Men hele veien har interessen v?rt en form for opp rinnelighet: ? komme s? n?r kilden som mulig, sier Dokka. Han hevder at tradisjonell historiskkritisk lesning ofte har operert i entydighetskategorier:
Teksten har i dette perspek tivet opprinnelig hatt en mening, som det gjelder ? identifisere og beskrive s? n?yaktig som mulig.
Tverrfaglighet
Fornyelsen i bibelforskningen skjer n? ved at teologer inng?r i en dialog med andre fag og bevisst bruker deres metoder og modeller. Moxnes representerer en retning som har samfunnsfag, spesielt sosialantropologi, som samtalepartner. Dokka h?rer til dem som bygger p? innsikter i litteraturvitenskapen. Hva er typisk for de to retningene?
Det litter?re perspektivet
Den litter?re retningen utgj?r nok den st?rste utfordringen til den historisk kritiske forskningen ved at den i mange versjoner neddemper den historiske interessen og ikke vil gi verken tekstens for fatter, forfattergruppering eller de f?rste adressatene noen tolkningsforrang. Man vil bestride at de er til hjelp for v?r tilegnelse og lesning.
Jeg mener at bibeltekstene er flertydige og at det er en illusjon ? tro at noen som helst tekst kan innfange og holde fast ved en mening som er stabilt gitt i og med bokstavene. Hvis en tror det, overser man viktige sider ved det ? uttrykke og kommunisere mening, sier Dokka.
N?r jeg snakker om flertydighet, er det med utgangspunkt i de sider ved teksten som n?dvendigvis er ubestemte. Flere ledende litteraturteoretikere har pekt p? at en tekst aldri vil v?re i stand til ? gi en utt?mmende beskrivelse av virkeligheten. Den vil gi virkeligheten en bestemt, line?r orden som jo ikke er den m?ten vi ser virkeligheten p?: N?r vi ser en utsikt, ser vi alt p? én gang, men det lar seg ikke gj?re ? beskrive alt p? én gang. Og det vil alltid v?re noe som teksten er taus om og som blir st?ende som ?hull? som en leser rekonstruerer ved ? hente fra egne erfaringer og forestillinger.
Sauen i krybben
At ?hullene? kan ?pne for frie og frodige rekonstruksjoner, viser Dokka i en artikkel som presenterer et av mysteriespillene fra engelsk senmiddelalder, Secunda Pastorum, knyttet til ull- og sauebyen Wakefield i Yorkshire, England. Det handler om hyrdene p? Betlehemsmarkene julenatt og kan betraktes som en ?lesning? av juleevangeliet i Lukas 2. Spillet bearbeider bibelmaterialet i lys av en ?rlig Kristi legemes fest, og stadige revisjoner har ikke minst v?rt basert p? publikums reaksjoner. Slik reflekterer det if?lge Dokka en folkelig bibellesning, tross spor etter en individuell forfatter.
I Secunda Pastorum spiller publikums egen virkelighet med i lesningen ved at en kjent samtidsfortelling blir plassert inn i en kjent bibelfortelling. I korte trekk handler samtidshistorien om den beryktede sauetyven Mak, som stjeler en sau n?r de tre hyrdene sover og tar den med hjem til kona, Gyll. De to belager seg p? det som m? komme n?r hyrdene har unders?kt hvordan flokken har greid seg gjennom f?rste del av natten. De vil ikke rekke ? spise sauen, s? det levende dyret sv?pes og legges i en krybbe. Gyll legger seg og later som om hun er i barsel etter ? ha f?dt samme natt.
Under hele ?stedsunders?kelsen holdes hyrdene borte fra krybben for ikke ? forstyrre barnet. Etter at hyrdene har bedt om unnskyldning for sine anklager og forlatt stedet, kommer en av dem p? at et barselbes?k uten gaver ikke g?r an. Og da en annen hyrde vil kysse barnet etter ? ha vendt tilbake, g?r det som det m?: What the dewill is this? He has a long snowte?
Hyrdene avsl?rer omsider det hele og Mak f?r en slags straff. Resten av spillet er i st?rre grad viet den kjente bibelfortellingen hos Lukas.
Den sosialantropologiske retningen i bibelforskningen fors?ker ? gripe det sosiale og moralske systemet som ligger under de nytestamentlige tekstene. Ruinbyen Efesus gir et bilde av den ??reskulturen? Paulus var omgitt av, med en mengde statuer, innskrifter, ?resseter i teatre osv.
M?nster for lesning
En dramatiserende lesning av Bibelen som dette spillet, blir for Dokka et m?nster for hva lesning alltid er: en visualisering og levendegj?ring av den verden og de hendinger som teksten vitner om. Siden enhver tekst gir ufullstendige opplysninger om det den framstiller, m? vi komplettere for ? f? et bilde av det framstilte. I Lukas 2 kan vi ikke se for oss ?noen hyrder? uten ? bestemme deres antall, utseende, p?kledning, osv. Secunda Pastorum viser hvordan teksten er blitt utfylt ved at det for eksempel er tre hyrder som har navn (Coll, Gyb og Daw) og forskjellig psykologi. Ingen av disse utfyllingene m?tte n?dvendigvis v?re akkurat slik, men det er n?dvendig at bibelteksten blir utfylt.
Spillet demonstrerer ogs? et annet leseteoretisk poeng: det ? lese en allment kjent og klassisk tekst som Bibelen, er alltid ? lese en lesning av den. If?lge Dokka kjenner vi og forholder oss til teksten alt f?r v?r fysiske lesning av den; bokstavene tjener i f?rste omgang til ? gj?re n?rv?rende den kulturelle teksten vi p? forh?nd kjente. For mysteriespillets publikum h?rte Lukas 2 med blant de kulturelle grunnfortellingene. Som en gjenfortalt bibeltekst var den etablert hos enhver.
Men hyrdehistorien slik alle kjente den, hyrdehistorien som kulturell tekst, var ikke simpelthen en muntlig versjon av bibelteksten; den var en omfattende videreutvikling av den. Det er denne langt fyldigere kulturelle teksten forfatteren/revisoren av Secunda Pastorum (den ellers uidentifiserte The Wakefield Master) har forholdt seg til, ikke prim?rt de sparsomme skrifttegnene hos Lukas. Han har alts? lest en lesning av bibelteksten.
Fortolkningens grenser
N?r mange av Bibelens grunnfortellinger er s? fattige p? h?ndfaste detaljer (eksempelvis fins det ingen som helst till?p til ? beskrive Jesu utseende), blir de if?lge Dokka mer ?pne og inviterende enn mange skj?nnlitter?re tekster. Men det fins ogs? grenser for mulige rekonstruksjoner.
Det er helt legitimt ? finne nye forestillinger i de gamle skriftene p? bakgrunn av nye erfaringer, sier han, men understreker at det ikke betyr at enhver mening eller fortolkning er like god eller mulig.
Det kan v?re problematisk ? framheve Bibelens flertydighet og at alle b?r har rett til ? lage sine utfyllinger og tolkninger. Slik kan man frata seg selv muligheten til ? kritisere fundamentalistiske syn. Hvorfor kan ikke fundamentalistene ha rett i at ?Dyret er EU? og liknende uttalelser? ?n ting er ? fremme leken og fantasifull omgang med skriftene, men det er ogs? en utfordring ? fremme ansvarlighet.
Med et litter?rt perspektiv p? Bibelen ender man ikke med ? lage fiksjon av det som har v?rt regnet som dens grunnleggende sannheter?
Sp?rsm?let om det fiktive i det bibelske materialet er klassisk. En av de ledende teologene i de f?rste par hundre?rene, Origenes, var opptatt av fiktive innslag i bibelstoffet. Han mente at hele fortellinger, eller innslag i fortellinger, umulig kunne ha skjedd. For ham ble det et hovedargument for at dette m?tte tolkes overf?rt, eller ?ndelig eller allegorisk. Mye av det vi forst?r som en allegorisk tradisjon for bibeltolkning, er basert p? en iakttakelse av fiktive innslag i det bibelske materiale, sier Dokka.
Det er viktig ? understreke at man ikke har direkte, kun indirekte, adgang til Jesus og Gud gjennom de fortellinger som er skapt av mennesker som har trodd p? Gud ut fra ?penbaringen av Jesus. Det er alts? ikke slik at vi n? fors?ker ? endre noe som faktisk ligger der ved ? lage fiksjon eller sosialantropologi av det. Det handler om ? fors?ke ? gripe det som alltid har v?rt en fortelling, sier Halvor Moxnes.
En del av middelhavskulturen
N?r Moxnes fortolker fortellingen, legger han vekt p? ? finne fram til hva slags type samfunn den er oppst?tt i. Sosialantropologien gir ham et grep p? den historiske situasjonen omkring skriftenes tilblivelse, og spesielt s?ker han ? forst? det sosiale og moralske systemet (?ethos?) som ligger under de nytestamentlige tekstene.
Noe av problemet med bibellesning i v?r kultur er at vi p? grunn av oversettelsene glemmer at det er tekster som er skrevet p? et fremmed spr?k i en fremmed kultur. Antropologien er en hjelp til ? f? fram det fremmedartede slik at vi kan g? inn i en dialog med det, sier Moxnes, som i likhet med andre innen sin retning har v?rt opptatt av den betydningen begrepene ??re? og ?skam? har i den middelhavskulturen som har formet tekstene.
Ut fra en individualistisk kultur som det moderne postindustrielle samfunnet, kan det v?re vanskelig ? forst? hvilken rolle ??re? og ?skam? spiller som offentlig vurdering av en persons verdi i en kollektivt orientert landsbykultur. De f?rste kristne levde i et samfunn der enkeltpersoner f?lte et avhengighetsforhold til gruppen og der det var sterk konkurranse om offentlig anerkjennelse.
I skriftene er det mange oppfordringer om at de kristne ikke skal ?rose seg? eller ?s?ke ?re? p? andres bekostning. S?rlig gjelder det Paulus' brev til menigheter i den gresktalende del av middelhavsomr?det (for eksempel 1. Korinterbrev kap. 10, Romerbrevet kap. 1213). Moxnes peker p? at det er lett for oss ? se p? det som bare et tilfeldig valgt tema og som uttrykk for ?privatmoral?. Men i virkeligheten dreier det seg om hovedproblemet for de tidlige kristne gruppene: hvordan skulle de organisere et fellesskap som bygde p? solidaritet, nestekj?rlighet og omsorg? ? konkurrere om ?re var et typisk kulturelt fenomen i samtiden, men det var en alvorlig trussel mot enheten og samholdet i antikkens byer. Paulus oppfordrer derfor de kristne til en ?motkulturell? m?te ? leve og ordne fellesskapet p?.
Det er her, i oppfordring til ydmykhet i stedet for ?re, til ? sette de andre f?rst, at vi finner det mest karakteristiske ved den kristne livsform som en kollektiv moral. Samtidig er det et uttrykk for det aller viktigste i gudstroen: all ?re tilh?rer Gud. Forskjeller i status mellom mennesker blir helt ubetydelige. Det ?pner for ? integrere slaver, kvinner og ikkej?der i kristne grupper, forklarer han.
Slik kan vi si at ved ? studere ??re? som uttrykk for antikkens kulturelle system, f?r vi en n?kkel til ? forst? den ?motkulturen? som de kristne fors?kte ? etablere.
Respekt for andre lesem?ter
B?de den litter?re og den sosialantropologiske retningen viser hvordan bibellesning er kulturbestemt.
For eksempel er inndelingen ?heterofil/homofil? et moderne fenomen som ikke fins i den kulturen som formet skriftene. Det er viktig ? v?re klar over at det blir en kollisjon n?r vi pr?ver ? tvinge tekstene inn i slike kategorier, sier Moxnes. Han understreker at land i den tredje verden kulturelt ligger mye n?rmere middelhavssamfunnet i det f?rste ?rhundret enn vestlige samfunn gj?r, og hevder at de slik har bedre forutsetninger for ? forst? tekstene ?umiddelbart?.
Sosialantropologien kan ?pne for en st?rre respekt for lesem?ter i andre kulturer. Generelt b?r teologer se muligheten for en mer demokratisk m?te ? tenke p? Bibelens autoritet. I stedet for ? finne den rette tolkning, m? vi opp?ve til en dialogisk fortolkningsl?re, der bredden i tiln?rminger svarer til det kulturelle mangfoldet vi er en del av.
Litteratur: Trond Skard Dokka: Secunda Pastorum Et leseeksempel. Norsk Teologisk Tidsskrift 92 (1991) 4. Halvor Moxnes: Sosialantropologi i bibeltolkningen: Det nye testamente i lys av middelhavskulturen. Svensk Teologisk Kvartalskrift. ?rg. 70 (1994)