For den litter?re biografien, forfattarbiografien, er det viktig ? hugse p? kva dei mest radikale teoriane om skrift, om forfattarens d?d, om ikkje- stabil meining o.l. m? ha f?rt med seg n?r det gjeld tenkinga omkring biografigenren. Biografigenren kan synast umuleg, fordi alle dei totaliserande strukturane han er avhengig av, er blitt undergravne eller i det minste gjort problematiske. Enkelt sagt har dei mest radikale teoriane f?rt til eit skilje i litteraturvitskapen mellom avantgarde- teoretikarane og ein meir tradisjonell filologisk vitskap. Til denne siste kan vi rekne den biografiske forskinga. Det m? kanskje vere slik, for korleis skal ein med ei poststrukturalistisk teoriforst?ing kunne skrive biografiar der ?rsakssamanheng, kronologi og heilskapstankar m? vere viktige? D? m? ein i tilfelle operere med hypotetiske konstruksjonar, og lesarane blir i alle fall borte.
?Ein umuleg genre?, men kva s??
I alle h?ve har det seg tydeleg slik at n?r biografiane blir skrivne, kjempar biografane med heilt andre og meir pragmatiske problem enn dei eg har nemnt. Og eg er ikkje i tvil om at vi i det konkrete arbeidet med ? unders?ke og skrive eit diktarliv, kan m?te meir enn nok av utfordringar som kan f? oss til ? sj? teoretiske og metodiske problem med nye auge. Det hjelper s? lite ? hevde at forfattaren er d?d og at biografien ikkje kan anna enn vere l?gn og dikting, at alt er konstruksjonar og blir styrt av visse strukturar og forforst?ingar vi ikkje slepp unna. Eg kan ogs? utbasunere at den litter?re biografien er ein umuleg genre, men kva s?? Har det nokon gong vore slik at ord og ting fall saman; at hendinga og omtalen av hendinga var identiske, at skriving og lesing var eitt og det same? Levd liv er noko anna enn skrivne handlingar, gester og geberdar p? ei trykkside, men det er likevel ikkje ingenting. Det finst ei rad komplikasjonar og problematiske forhold ? dr?fte ogs? om vi held fast ved at biografien er ein muleg genre og at biografisk kunnskap kan vere viktig for arbeidet med ? forst? og analysere diktverk, men vi m? heile tida vere medvitne om kva vi gjer.
Eg har s?leis ingen vanskar med ? tilskrive biografien som eigen genre legitimitet, sj?lv om eg ser at det er god grunn til ? stille sp?rsm?l ved heile genren og den diskursive praksis den f?lgjer. ?Samanheng?, ??rsaksforhold? og ?konsekvens? er omgrep som i v?r tid gjerne er blitt erstatta med ?brot?, ?det tilfeldige?, ?fragmentering?. Det er ut fr? litteraturteoretisk forst?ing nesten utruleg at det kan skrivast samanhengande biografiar, n?r den ordnande, harmoniserande og totaliserande struktur er avsl?rt som konstruksjon: Den er noko som er tilf?rt og lagt til eit liv, fordi vi ikkje kan anna enn gje historiske hendingar narrativ form, for ? gje dei ei meining og ei form vi kjenner att og aksepterer. Biografien er basert p? tanken om einskap og orden, medan nyare litteraturteori heilt klart representerer eit brot med det biografiske paradigmet.
Biografen ein pragmatikar
N? er biografane dei siste som teoretiserer om eiga skriving, om dei da ikkje kjem med apologiar for eigen praksis. Og det kan vi forst?, ut fr? ei enkel forst?ing av at livet nok har eit uunng?eleg m?nster fr? vogge til grav, men elles varierer fr? individ til individ, slik at generaliseringar og abstraheringar har lite for seg. ?Livet utan teori? det var biografigenrens kjenneteikn. For den litter?re biografien har det aldri vore fullt s? enkelt, sj?lv om forenkling og arbeid med praktiske problem er typisk for mykje av det biografane sj?lve seier om sitt metier.
Biografane er if?lge Park Honan: ?...as a rule not concerned with theory, but anxious to avoid mistakes. (...) (they) see their craft as one offering practical problems to solve. They are hardworking pragmatists.?
I h?ve til forst?inga av ikkje- kontinuitet og ikkje- kausalitet og falsk teleologi har Honan denne klare og pragmatiske haldninga: ?In writing a literary biography, I must present a ?story?, a coherent and clear narrative line, and on this linear string I can attach facts that are known about my author for given times.?
Kva styrer forteljinga?
Vi kan sp?rje kva det er som bestemmer og styrer denne forteljinga han m? gje til beste? Det levde livet, det tilgjengelege materialet, eller noko anna og meir? All humanistisk vitskap er ikkje ?leine styrt av fakta i m?tet med ein forskar, men òg av det vi kan kalle ein ?vitskapleg diskurs?. Ut fr? denne blir fakta organiserte og systematiserte, til noko som har meining og samanheng. Men det finst avhengig av fakta, perspektiv og interessehorisont tallause diskursar. Det er f?rst n?r vi ordnar opp i fenomena at dei f?r narrativ form. Som oppleving og erfaring kan dei ikkje seiast ? ha det.
I h?ve til historiografien, som utgjer eit liknande problemomr?de som biografien, har biografien den klare fordel at det er eit enkeltmenneske, eit livsl?p, ein forfattarskap som skal dominere og vere tr?den gjennom framstillinga. Graden av historisk og sosiologisk kontekstualisering vil variere, men i motsetnad til tidlegare tider m? det vere rett ? hevde at biografiar i dag nyttar den historiske konteksten meir aktivt og produktivt.
Kontekstualiseringa via historiske, ?konomiske og sosiokulturelle faktorar er eit trekk ved den objektiverande skolen i biografiskrivinga, der det dokumentarbare er sett i h?gsetet. Det er heilt klart at ei forskyving av vekta fra kjensler og haldningar til sosiokulturelle tilh?ve kan vurderast som ein styrke for biografigenren. Her har den objektive biografien vore ei sunn motvekt mot ein psykologiserande tendens i kj?lvatnet etter Freud. Likevel m? ein vurdere om det indre livet tankar og kjensler og refleksjonar slik det kan avlesast eller gripast intuitivt, ikkje m? vere absolutt n?dvendig i ein litter?r biografi, som oftast handlar om menneske med eit mykje rikare indre enn ytre liv.
Diktinga viktigast
Den litter?re biografien framstillinga av eit forfattarliv m? omfatte den litter?re produksjonen, sj?lv om vekta p? utlegging, forklaring og vurdering kan variere. Det er sj?lvsagt slik at vi ikkje kan g? restlaust for eksempel fr? ein diktars eg- romanar og ta for gitt at forfattaren skriv om eigne opplevingar. Men biografen kan og m? gjere greie for b?de tilkomst, produksjontilh?ve, utgjevingshistorie, mottaking av b?kene o.l. i skildringa av diktarlivet. Dei viktigaste hendingane i diktarlivet m? vere diktinga: Verka, kampen med orda, konsulentane, agentane, forlaga og forst?inga av liv og livskamp, kan neppe bli framstilt uavhengig av den diktarpersonlegdom som kjem fram som eit resultat av verka, eitt for eitt eller samla.
Utgangspunktet for den litter?re biografien m? vere at det handlar om livet til forfattarar. Interessa er f?rst og sist knytt til det faktum at dei skreiv b?ker, og deira liv og lagnad er viktig for den mulege forklaringskrafta dei kan ha n?r det gjeld den diktinga som for oss p? mange m?tar er desse personane. Det skulle ikkje vere n?dvendig ? minne om at ein m? vere varsam med koplinga mellom verk og liv, og at noko av det farlegaste ein kan gjere er ? fylle ut tomrom i biografien ved ? l?ne fr? diktverka. Men ein skal vere varsam andre vegen ogs? med koplinga fr? liv til verk, sj?lv om forst?ingshjelpa fr? liv til dikting m? vere den litter?re biografiens st?rste nytteverdi.
Livet som forteljing
Det er den narrative historieframstillinga livet som forteljing som dominerer biografigenren. Slik sett disponerer biografiforfattaren over dei same verkemidla som romanforfattaren, sj?lv om faktamaterialet set grenser for fridomen hans. Biografien er ogs? forskjellig fr? romanen n?r det gjeld avstanden mellom forteljar og det fortalte, nettopp ved at ein forteljar til vanleg ikkje kjem mellom lesar og forteljing. Men ein kan variere avstanden til person og hendingar sterkt, og kronologien treng ikkje vere eintydig, samstundes som det let seg gjere ? problematisere kontinuiteten ogs? i ei narrativ historieframstilling.
Hovudskiljet kan seiast ? g? mellom den diktarbiografien som gir retrospektive glimt inn i eit diktarliv fr? eit punkt i n?tida, i motsetnad til den meir tradisjonelle varianten som f?lgjer eit liv s? tett og detaljert som muleg. Disposisjonen av materialet og vektlegginga av indre eller ytre perspektiv kan m?tte avgjerast av kva for liv og forfattarskap det er snakk om, og av det materiale som finst. Sp?rsm?let blir om liv eller dikting er viktigast, eller om dei er eitt? Klisjéregistret er rikt i biografiane, ogs? dei litter?re. Ved n?rare analyse er dette kanskje ogs? tilfelle i dei akademiske biografiane, men dei kan i det minste etterpr?vast n?r det gjeld bruk av kjelder o.l.
Lat meg slutte med ein anekdote og eit sitat fr? den forfattaren eg kjenner best, b?de som biografisk person og gjennom diktverka, William Faulkner. Da dotter hans, Jill, gjerne ville ha faren med p? High School- avslutting, svara faren som etter alt ? d?mme var langt inne i ein kreativ prosess: ?Whoever heard of Shakespeare's daughter!? Det kan vere ein tankevekkjar for biografane. I 1949 skreiv Faulkner f?lgjande til Malcolm Cowley:
?It is my aim, and every effort bent, that the sum and history of my life, which in the same sentence is my obit and epitaph too, shall be them both: He made the books and he died.? Men nettopp fordi b?kene er det viktigaste for oss, er det grunn til ? tenkje over b?de det problematiske og det berikande i ? vite mest muleg om tilh?va b?kene blei til under. Forfattarlivet er her ikkje det minst viktige.
Hans H. Skei er professor i litteraturvitskap ved Institutt for nordistikk og litteraturvitskap. Artikkelen er eit omskrive utdrag fr? ei st?rre f?relesing om emnet i Det Norske Videnskaps- Akademi 6. april 1995. Heile foredraget vil seinare bli trykt i Akademiets ?rbok.
Diktarbiografien
Vi har nesten f?tt ein ny litter?r genre i Noreg: diktarbiografien, der ein forfattar i ettertid skriv om ein kollega, gjerne utan kjeldetilvisingar, utan dokumentasjon og utan notar. For ein akademisk kritikar er dette ein h?plaus situasjon. Og n?r v?re kollegaer m? finne seg i ? vere utan skikkeleg referansesystem for ?ikkje ? tyngje framstillinga?, er vi verkeleg ille ute.
Arbeid er elles i gang med ei rad nye forfattarbiografiar: om Cora Sandel, Finn Aln?s, Tarjei Vesaas denne gongen av biografar som ikkje er skj?nnlitter?re forfattarar. Og likevel er det andre typar biografiar som dominerer p? marknaden. H.H.S.