Cecilie Thoresen ble registrert som universitetets f?rste kvinnelige student i 1882. I 1912 ble Kristine Bonnevie den f?rste kvinnelige professor. Senere ?kte antall kvinner ved universitetet jevnt fram mot 1960-tallet da jentene begynte ? str?mme til universitetene. I dag er de faktisk i flertall blant studentene. Kvinnelig rektor har vi ogs? f?tt.
Men skinnet kan bedra: Mennene er fremdeles i flertall i h?yere grads studier og blant de vitenskapelig ansatte. Klassekampen karakteriserte i fjor Universitetet i Oslo som den siste mannsbastionen i Norge.
Foreningen Norske Kvinnelige Akademikere (NKA) har hatt laber rekruttering de siste ?rene, til tross for lange tradisjoner og medlemskap i en internasjonal forening av kvinneorganisasjoner. NKAs leder, Sunni Ese, mener at dette er et problem de deler med mange kvinneorganisasjoner. Kvinner i dag har for liten tid, s?rlig hvis de har familie. St?tteapparatet rundt dem er for d?rlig og arbeidspresset for stort, hevder Ese og understreker at det er viktig at kvinnene n? ikke mister sin nyvunne likestilling.
Men jeg ser ogs? en ny bevegelse i v?r medlemsmasse. Utenlandske studenter melder seg inn fordi de er opptatt av v?re internasjonale kontakter og mulighetene til ? s?ke stipend hos oss.
Jubileumsbok
Unge jenter i dag tror kanskje kampen om likestilling er vunnet, men kvinnelige akademikere f?r sjelden de lederjobbene de er kvalifisert for.
Det forteller professor i pedagogikk Suzanne Stiver Lie. Sammen med sosiolog Maj Birgit R?rslett er hun redakt?r for Alma Maters d?tre glimt fra et ?rhundre med kvinner i akademisk utdanning. Boken kommer ut p? Pax forlag i forbindelse med at NKA feirer 75?rsjubileum. Denne gangen hadde vi lyst til ? sette kvinners plass ved universitetene i et historisk perspektiv, sier Lie. B?de Universitetet i Bergen og Universitetet i Troms? har gitt ut jubileumsb?ker i ?r. I Troms? har de gitt ut en p? hele 360 sider, hvorav kun fire er viet kvinner. Det er nok en gang en usynliggj?ring av kvinners stilling ved universitetene.
Lie mener politikerne har v?rt flinkere enn de akademiske milj?ene til ? akseptere kvinneforskning. Kvinneforskernes resultater er brukt i lovgivning om blant annet familiers og barns rettigheter. Feministenes ideer er inkorporert i det norske samfunnet, vi har v?rt leverand?rer til det politiske og administrative statsapparat. Men fremdeles har mange akademikere problemer med ? akseptere disse ideene. Universitetet er p? mange m?ter en konservativ institusjon, sier hun.
Ingen pepperm?
H?yere utdanning er et viktig ledd p? vei til full likestilling, men if?lge Suzanne Stiver Lie er det en myte at alle d?rer ?pnes for kvinner med en akademisk grad. Mannen f?r bedre uttelling for utdanning enn kvinnen. Kvinnen finnes gjerne i offentlige stillinger med trygge arbeidsforhold og permisjonsrettigheter. Det er familien som er ?rsaken til de valgene hun tar i dag, forklarer hun.
Det er nemlig en myte at den kvinnelige akademikeren er en pepperm? som bare sitter og leser. Hun er en helt ?vanlig? kvinne, med barn i skole, barnehage og hos dagmamma. Fremdeles er disse tilbudene for d?rlig utbygd i Norge, og kvinnen har et stort arbeidspress b?de p? jobb og hjemme. Ofte er det spesielt vanskelig for akademikeren ? f? barnehageplass. Hun er gjerne gift med en h?yt utdannet mann, og to personer med h?ye inntekter stiller langt bak i k?en.
Nyskapning
Alma Maters d?tre skal gi oss innblikk i hvordan de f?rste pionerene fant seg til rette innen akademia. Boken diskuterer hvordan dagens system av h?yere utdanning er lagt opp for kvinner og presenterer det nye som kvinner har tilf?rt utdanningssystemet. Her st?r Sekretariat for kvinneforskning sentralt, men vi har ogs? f?tt andre viktige nyskapninger, for eksempel likestillingsr?d ved universitetene, og det finnes et eget kvinneuniversitet. Kvinners nyskapning ved universitetene m? sees i sammenheng med kvinnebevegelsens krav om likestilling, sier Lie.
Under 1960-tallets studentoppr?r var feministene sentrale. P? den tiden var kvinner usynlige i pensum. All kunnskap om samfunnsstrukturen var basert p? forskning om menn. Kvinner har et annet livsl?p, andre erfaringer, andre betingelser ? leve under, og mye av den kunnskapen vi hadde, stemte ikke for halvparten av befolkningen. N? har vi kommet til et annet stadium og forsker mer p? kj?nn og relasjoner mellom menn og kvinner.
Generasjonsskifte
De fleste av dagens professorer ved universitetet ble ansatt p? 1960tallet, og da var det f? kvinner med doktorgrad. I 1986 fors?kte man ? prioritere kvinner i de personlige professoratene, det vil si professorater som opprettes ved ? omgj?re f?rsteamanuensisstillinger. Men de mannlige vitenskapelig ansatte var ikke s?rlig glade for ? bli forbig?tt av kvinner i en periode med ansettelsesstopp ved universitetene. Dermed fikk alle f?rsteamanuenser med professorkompetanse anledning til ? s?ke om opprykk. Blant disse var kvinnene ikke i flertall.
Vi kommer til ? f? et generasjonsskifte blant de ansatte ved universitetene n?, p?peker Lie.
De som ble ansatt i 60?rene, g?r snart av med pensjon alle sammen, og dermed st?r veien ?pen for yngre forskere. Lie er opptatt av at ogs? kvinnene griper denne sjansen. Det er viktig at vi er p? banen n?r mulighetene er s? store som n?. Kanskje kan vi jevne ut kj?nnsfordelingen i l?pet av de neste ti ?rene.