Enkelte bruker opptil ?tte ?r av sitt liv p? ? pr?ve ut absolutt alle tenkelige metoder for ? bli gravide.
Jeg synes det tar for lang tid f?r folk innser at de ikke kan f? barn. De vegrer seg mot ? ta beslutninger i forhold til et barnl?st liv og kommer altfor sent i gang med ? leve det livet som tross alt skal leves, sier gynekolog Johanne Sundby ved Seksjon for medisinsk antropologi.
I fjor tok hun doktorgraden p? ?rsaker til og virkninger av infertilitet blant norske kvinner. S?rlig er hun opptatt av de psykologiske konsekvensene. Sundby understreker at mange av reaksjonene p? barnl?shet er felles for b?de kvinner og menn. N?r hun valgte ? konsentrere seg om kvinnene, var det fordi infertilitet i sterkest grad rammer dem: Det er gjerne kvinnene som lider mest under barnl?sheten og som klandres mest for den. Dessuten behandles infertilitet oftest med kvinnen i fokus. N?r helsevesenet m?ler fruktbarhet, er det ?per kvinne?.
Ved siden av ? ha forsket p? emnet, har Sundby selv opplevd infertilitet p? kroppen. Hun fikk ikke barn. Men hun fikk en forskerkarriere.
Jeg ble s? lei av alle de mislykkede fors?kene at jeg omsider bestemte meg for ? sette en sluttstrek. P? mange m?ter var det en lettelse etter altfor mange skuffelser, sier Sundby.
Ikke fulgt opp
Hun mener at helsevesenet har fors?mt seg i forhold til folk som ikke lykkes med ? f? barn. Etter ? ha v?rt gjennom utallige unders?kelser og pr?ver?rsfors?k, overlates de helt til seg selv.
N?r man ikke har greid ?? lage barn p? dem?, slippes de fri og blir ikke fulgt opp, sier Sundby. Hun mener at helsevesenet m? ta et ansvar for ? forberede folk p? hva slags reaksjoner som kan komme n?r de ?til tross for iherdige fors?k ikke klarer ? f? barn.
Folk m? gis en realistisk ramme. Man kan ikke ?piske en syk hest? for lenge, sier Sundby kontant.
Hun legger imidlertid ikke skjul p? at det at man ikke f?r barn, er et voldsomt eksistensielt drama. De hun har v?rt i kontakt med, ser det ? formere seg som selve meningen med livet som noe naturgitt. Kvinner flest f?ler et sterkt behov for ? gjennomleve selve den kroppslige opplevelsen ved ? g? gravid og ? f?de. Mange har ogs? et n?rmest genetisk behov for ? lage sitt barn et barn som likner p? en selv. Eiendomsbehovet er dessuten sterkt til stede.
? f? barn betyr for mange ogs? at de legitimerer forholdet de er i, p? en ny m?te. Man er ikke lenger bare et par, man er foreldre. For kvinnen er det spesielt viktig at hun ikke lenger bare er datter, men ogs? mor.
Kvinnen tar initiativ
If?lge Sundby er det gjerne kvinnen som tar ansvaret b?de for prevensjon og for tidspunktet for ? f? barn. Hun er ofte tidligere ute enn mannen p? det siste.
Kvinnen forhandler gjerne om ?det ikke er n? det passer ? f? barn?, mens mannen forhandler om ?vi ikke kan vente litt?, sier Sundby.
Faren med ? vente for lenge er at det blir vanskeligere ? bli gravid med ?rene. Kvinner over 30 har ikke s? lett for ? f? barn som yngre kvinner. Hvis de i tillegg r?yker og drikker kaffe, har de flere odds mot seg. Sundby understreker imidlertid at de aller fleste som vil det, f?r barn. Under tre prosent av den kvinnelige befolkningen er barnl?se av biologiske ?rsaker. Har man passert 35, er man sent ute og m? regne med mye lenger ventetid enn vanlig. Kvinner som er f?dt p? 50tallet, ser ut til ? f? f?rre barn enn kvinner som er f?dt p? 40-tallet. Antakelig fordi de f?rstnevnte venter mye lenger f?r de setter i gang med barneproduksjon, tror Sundby.
M? st? p? litt
Hun understreker dessuten at det er n?dvendig ? ?st? p? litt? for ? bli gravid. For de f?rreste holder det med samleie én gang i uken.
Har det i for stor grad blitt en menneskerett ? f? barn?
Sundby synes sp?rsm?let rommer mye av en popul?roppfatning, men understreker likevel at det er et poeng.
Teknologien ?pner for at stadig flere kan kreve noe de i utgangspunktet ikke er skapt for ? oppn?. Jeg stiller meg skeptisk til ? drive dette for langt, sier hun.
Hun peker ogs? p? at den hjelpen par f?r ved den s?kalte pr?ver?rsmetoden, er det fjerneste man kan komme ?et koselig seksuelt m?te?.
? m?tte g? til helsevesenet for ? lage barn er en langvarig, vanskelig prosess, der utenforst?ende gransker b?de seksuallivet ditt og kj?nnsorganene dine. Selv folk som har lykkes med ? f? barn med pr?ver?rsmetoden, opplever ofte i ettertid at de har et infertilitetsproblem. Barnet har jo langt fra blitt unnfanget i en kj?rlighetsakt, sier Sundby. Hun understreker likevel at gleden over ? ha f?tt et barn for dem som lykkes, langt overskygger m?ten barnet har blitt unnfanget p?. Verre er det for dem som ikke f?r det til.
Depresjon og sorg
De fleste opplever det f?rst som et sjokk at de ikke klarer ? bli gravide. S? f?lger depresjon og sorgreaksjoner. Mange kvinner f?r et negativt forhold til egen kropp fordi den ?ikke stiller opp?. Seksuallivet blir gjerne ogs? mindre lystbetont, n?r den etterlengtede fullbyrdelsen ikke skjer.
Sorgreaksjonen hos en kvinne som ikke f?r barn, blir ofte ikke tatt p? alvor eller forst?tt av folk rundt henne. Mange har vanskelig for ? forst? at hun opplever barnl?sheten som et tap. For rent konkret har hun jo ikke ?mistet? noe, sier Sundby. Selv mener hun at det er viktig for kvinnen ? f? lov til ? sette ord p? hva hun f?ler.
Det som skjer, er jo at hun mister en dr?m som hun har v?rt helt sikker p? skulle realiseres. Selv kan jeg fortsatt f? en litt vond opplevelse i kroppen n?r jeg tenker p? at den aldri skal f? barn, sier hun.
Sundby understreker at ogs? mannen s?rger over det barnet som ikke kommer. Han bruker ogs? mye energi p? ? tr?ste kvinnen, slik at det i noen tilfeller overskygger eller kamuflerer egen sorg.
Sorgprosessen tar for de fleste uforholdsmessig lang tid, med h?p og sorg og nytt h?p og ny sorg for hver mislykkede behandling.
Mange av dem jeg har intervjuet, ?nsker at de hadde blitt ferdige med det hele tidligere, slik at de kunne f?tt mer ut av livet p? andre fronter. Det viktigste r?det jeg kan gi folk, er at de ikke i for stor grad m? innrette livet sitt bare med tanke p? at det skal komme et barn. Det er viktig ? skape seg et godt liv uansett. Skulle et barn likevel komme, kan de heller ta det som en positiv overraskelse, sier Sundby.
Hennes materiale viser at barnl?se stort sett klarer seg bra n?r de bare innstiller seg p? det. S?rlig g?r det bra dersom parforholdet t?ler st?yten og varer. Adopsjon er ogs? en mulighet for mange.
De som forblir barnl?se, engasjerer seg aktivt i jobb og samfunnsliv og gj?r mest mulig ut av det. Dessuten har mange et overskudd til omsorg overfor andre som barnefamilier ofte mangler, sier Sundby. Hun understreker at barnl?shet for de aller fleste ikke blir den tragedien de hadde trodd det skulle bli.
Fruktbarheten kan p?virkes av:
- H?y alder (over 35 ?r) hos kvinnen
- Seksuelle problemer ? sjelden samleie
- Kj?nnssykdommer, for eksempel chlamydia og gonoré
- Kaffe, r?yk, alkohol
- For mye stress, for eksempel p? jobben
- Milj?forurensninger
- H?y temperatur (hos menn)