N?r omfanget av den ?kologiske krisen begynner ? g? opp for oss, kan vi reagere p? to m?ter: med tiltak og med ettertanke. Vi kan kaste oss ut i arbeidet for lover og regler som kan f?re utviklingen over i et mindre katastrofalt spor. Men vi kan ogs? sp?rre hvorfor det er g?tt s? galt, hva det er med v?rt forhold til naturen som har f?rt oss opp i et slikt uf?re. B?de tiltak og ettertanke m? til. Vi er i tidsn?d og kan ikke vente med ?
handle. Men de problemene vi er kommet opp i, har ogs? med v?re holdninger ? gj?re.
En av dem som p? et forholdsvis tidlig tidspunkt tok opp utfordringene fra den ?kologiske krisen i etisk sammenheng, var den danske teologen og filosofen K.E. L?gstrup, som d?de i 1982.
Erobring og tilbakeholdenhet
For ? forst? den situasjon vi er havnet i, m? vi se n?rmere p? den rolle som behovene spiller i v?r kultur, mente L?gstrup. Menneskets behov st?r i en spenning mellom erobring og tilbakeholdenhet. Erobring m? til, skal behovet tilfredsstilles. I v?re behov er vi p? avstand fra det vi trenger for ? tilfredsstille behovene. Gjennom erobring, for eksempel som jakt, blir avstanden overvunnet og behovet i form av sult tilfredsstilt. I v?re behov er vi aktive og aggressive. Ofte er det ogs? n?dvendig ? l?re hvordan behovene skal tilfredsstilles. ? jakte er en ferdighet som blir gitt videre fra generasjon til generasjon ved l?ring, og som faller bort hvis ingen lenger l?rer den.
Men ogs? tilbakeholdenhet m? til hvis behovet skal kunne tilfredsstilles. Uten tilbakeholdenhet raserer mennesket sin omverden og ?delegger muligheten for ? f? behovene tilfredsstilt. Mennesket m? v?re tilbakeholdent i jakten om den skal lykkes, og det m? v?re tilbakeholdent med ? jakte om ikke dyrene skal utryddes.
Dyrene er integrert i omverdenen gjennom sine instinkter. Selv om vi ikke uten videre kan si at de bare er styrt av dem, lever de i den verden instinktene ?pner for dem. Denne instinktbaserte enheten av dyret og dets omverden er mennesket brutt ut av. Parallelt med instinktreduksjonen har bevisstheten p? en annen m?te tr?dt inn i forholdet til omverdenen. Dette gir mennesket en egen anledning til ? regulere og forme spenningen mellom erobring og tilbakeholdenhet.
Instinktreduksjon og bevissthet gir mennesket mulighet for ? utvikle teknikk, men gj?r det ogs? n?dvendig for mennesket ? utvikle etikk. Teknikk og etikk har slik sett samme opprinnelse. Kultur og historie blir derfor til av spenningen mellom erobring og tilbakeholdenhet, sier L?gstrup.
Redskapene skaper behovene
Framstillingen og bruken av redskaper forbinder intelligens og makt i behovstilfredsstillelsens tjeneste. Det har gitt mennesket storstilte muligheter til livsutfoldelse. Men samtidig har effektiviseringen av redskapene tatt intelligensen til fange. Forholdet mellom behov og redskap er snudd p? hodet. Tidligere var det behovene som inspirerte intelligensen til ? finne fram til redskapene, n? er det redskapene som skaper behovene. Behovene er blitt umettelige, og vi er p? god vei til ? rasere verden med v?r ustoppelige erobring. Men hvorfor kan ikke tilbakeholdenheten holde tritt med erobringen?
L?gstrup peker p? i alle fall to ?rsaker til det. For det f?rste viser han til at den dominerende tenkning om mennesket i dag legger all vekt p? menneskets behov. N?r vi sier at det som kjennetegner mennesket er evnen til ? lage redskaper og etter hvert utvikle teknikk, tilsvarer det en behovspsykologisk oppfatning av den menneskelige tilv?relse. Fordi vi legger en slik vekt p? behovene, skyves etter L?gstrups mening sansningen til side, og sansningen er et av tilbakeholdenhetens viktigste st?ttepunkter. N?r sansningen mister betydning, undergraves tilbakeholdenheten.
Sansningen er et fenomen som atskiller seg fra behovet p? n?r sagt alle punkter, sier L?gstrup. I sansningen er det ikke noe ? yte, ikke noe ? ta initiativ til, ikke noe ? l?re, slik som det er i behovene. I sansningen er det sansede umiddelbart n?rv?rende. Derfor er det ingen erobring i sansningen, og heller ingen aktivitet. Derfor er sansning ikke noe som l?res. I sansningen er universet n?rv?rende uten at vi bruker det til noe. Sansningen minner oss derfor om at universet er noe vi ikke har i v?r makt, og at det derfor heller ikke er noe som bare er til for at mennesket skal tilfredsstille sine behov. Sansningen minner oss om at vi er innfelt i naturen og at v?r makt f?lgelig er avledet av universets makt. Derfor g?r det galt i en kultur som bare legger vekt p? menneskets behov og dets tekniske ferdigheter, og ikke ogs? p? mennesket som et sansende vesen. Synet av en fallende foss blir ikke tillagt verdi. Det er bare n?r fossen blir lagt i r?r og utnyttet til produksjon av kraft som kan selges, at den f?r verdi for oss.
Skaml?shet og natur
Dermed er vi over i den andre ?rsaken til at erobringen har kunnet seire p? tilbakeholdenhetens bekostning: vi ser ikke lenger p? universet som v?rt opphav, men som v?r omgivelse. L?gstrup stiller sp?rsm?let: hva er det motsatte av tilbakeholdenhet? Han svarer at hvis vi g?r til forholdet mennesker imellom, er det motsatte av tilbakeholdenhet skaml?shet. I skaml?sheten viker mennesket ikke tilbake for noen ting. Mennesket kan overmannes av hat, hevngjerrighet, misunnelse, ondskapfullhet og en rekke andre destruktive tilb?yeligheter, men s? lenge det ikke er skaml?shet i dem, er det i alle fall m?te med destruksjonen. I skaml?sheten er det derimot ikke lenger noen grenser for misunnelsen og hevngjerrigheten.
I forholdet mennesker imellom er det en klar grense som gj?r forholdet skaml?st straks den overskrides, sier L?gstrup. Selv om vi kan taksere et menneskes innsats etter dets bidrag til det felles beste, kan vi ikke overf?re denne taksering til mennesket selv uten ? fornedre det. Gj?r vi et annet menneske utelukkende til et middel for v?r egen eller fellesskapets nytte, er vi over i skaml?sheten. I skaml?sheten fratar vi det annet menneske dets menneskelige verdighet.
Kan vi snakke om skaml?shet ogs? i forhold til naturen? Umiddelbart vil vi kanskje svare nei. Men det g?r L?gstrup imot. ?delegger vi natur uten at det er noe som helst form?l med det, overskrider vi grensen til skaml?sheten. Det er skaml?st ? ?delegge natur som om det er likegyldig hvorvidt den er til eller ikke. Skaml?st er det ogs? ? gj?re naturen til middel for form?l som ikke har noen betydning for oss.
Naturen er mer enn omgivelse
Ogs? i forhold til naturen er det alts? n?dvendig ? snakke om skaml?shet, mener L?gstrup. Hvorfor har vi s? vanskelig for ? akseptere det? Fordi vi oppfatter naturen som v?r omgivelse, ikke som v?rt opphav. Opphav er i dagligtalen et annet ord for foreldre og besteforeldre, for mor og far. I den enkeltes forhold til sine foreldre er skaml?sheten et distinkt fenomen. Vel har vi v?rt liv fra v?re foreldre, men utnytter vi v?re foreldre utelukkende som midler til ? fremme v?rt eget liv, er vi over i skaml?sheten. Nettopp i forhold til v?re foreldre er motsetningen mellom tilbakeholdenhet og skaml?shet tydelig. Reduserer vi opphavet til omgivelse, da har skaml?sheten overtatt.
N?r vi har s? vanskelig for ? tenke oss at skaml?shet kan ha noe med naturen ? gj?re, er det fordi vi har redusert naturen fra ? v?re v?rt opphav til ? v?re v?r omgivelse. Gjenvinner vi synet p? universet som opphav, oppdager vi ogs? skaml?sheten i v?r hensynsl?se utnyttelse av naturen etter eget forgodtbefinnende, ensidig orientert ut fra v?re ?konomiske interesser og v?rt syn p? naturen som r?stoff. Hvis naturen virkelig er v?rt opphav, da er den ikke bare et middel til tilfredsstillelse av egne behov. Da er natur?deleggelsen ikke bare uforsvarlig fordi den truer v?r egen eksistens. Er naturen v?rt opphav, er det v?r holdning til naturen som er umoralsk.
I arbeidet med en ny etikk for v?rt forhold til naturen er det mange som har rettet et kritisk blikk mot kristendommen. De har beskyldt den for ? sette et skarpt skille mellom natur og menneske og p? den m?ten ?pne for v?r skaml?se omgang med naturen. Noe riktig kan det sikkert v?re i det, selv om det ogs? her er vanskelig ? si hva som kom f?rst, h?na eller egget. Viktigere er det imidlertid at kristendom ikke er én, men mange forskjellige ting, og at vi i v?r tid kan ha glemt ting som tidligere var selvsagt i den kristne tradisjon.
Utfordret av den ?kologiske krisen har mange kristne oppdaget at det dypt forankret i den kristne skapertroen ligger en tale om naturen som menneskets opphav. Denne talen har de gjenoppdaget hos personer som for eksempel Frans av Assisi og Martin Luther. L?gstrup er en av de teologene og filosofene i v?r tid som har trukket fram igjen disse glemte sidene ved den kristne moraltradisjonen.
Svein Aage Christoffersen er professor i etikk og religionsfilosofi ved Det teologiske fakultet. Han er leder for R?det for dyreetikk og medlem av Det nasjonale utvalg for medisinsk forskningsetikk. Han har blant annet gitt ut ?Handling og d?mmekraft. Etikk i lys av kristen kulturarv? (Tano 1994). Christoffersen er leder for prosjektet ?Den kristne moraltradisjon i Norge fra 1814 til i dag?.
Moralprosjektet
澳门葡京手机版app下载sprosjektet Den kristne moraltradisjon i Norge fra 1814 til i dag finansieres av Norges forskningsr?d og Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det er del av 澳门葡京手机版app下载sr?dets KULT-program for 199497. Prosjektet vil belyse hvordan etikk og moral med forankring i kristen tro og overlevering har bidratt til utformingen av det moderne Norge. Perspektiver fra arbeidet med det historiske materialet skal danne utgangspunkt for ? belyse verdibrytninger i det norske samfunnet i dag.
Styringsgruppen for prosjektet ledes av professor Svein Aage Christoffersen sammen med lederne for de tre hovedomr?dene som prosjektet er inndelt i: professor Berge Furre (omr?det Samfunnssyn og statslegitimering), professor Tarald Rasmussen (omr?det Borgerlig og kristelig offentlighet) og professor Kjetil Hafstad (omr?det Ekteskap og samliv), alle fra Det teologiske fakultet. Prosjektet har utgitt:
Svein Aage Christoffersen (red): Etikk og ekklesiologi. KULTs skriftserie nr. 34, Oslo 1995.
Dag Thorkildsen: Nasjonalitet, identitet og moral. KULTs skriftserie nr. 33, Oslo 1995.
I l?pet av h?sten vil det bli utgitt ytterligere fire bind i KULTs skriftserie og en st?rre bok p? Universitetsforlaget, Arv og utfordring, red. Svein Aage Christoffersen og Trygve Wyller.