Professor Dagfinn F?llesdal og hans medarbeidere har i Apollon nr. 3/1998 gitt velformulerte og leseverdige innlegg om dagens etikkforskning. Det er imidlertid et aspekt som mangler - det onde.
I v?r gruppes forskning har vi benyttet arvestoffet (DNA) til ? avdekke nye deler av utviklingshistorien. 澳门葡京手机版app下载en har ogs? resultert i ny, matnyttig kunnskap og teknologi. Men utgangspunktet er hele tiden noen sp?rsm?l som pirrer v?r nysgjerrighet.
Hvordan formidler studenter forskning for studenter? Vi stakk innom de trange og alltid travle redaksjonslokalene til Universitas i Velferdsbygningen p? Blindern og tok med oss v?rens utgaver av avisen.
- Eg kjenner ganske stor avstand til det vitskaplege personalet ogs? etter fleire ?r som heiltidsstudent. Mange studentar blir nok skuffa over undervisninga, og dette at ho er forskingsbasert, som det st?r i festtalane, merkar ein ofte ikkje s? mykje til.
Knut Inge Riksen disputerte v?ren 1998 for den filosofiske doktorgrad. Hans avhandling - Im Anfang war die Scham - I begynnelsen var skammen - er ment som et bidrag til ? rehabilitere skammen som en siviliserende kraft i mennesket. Riksens avhandling har f?tt atskillig presseomtale. I denne artikkelen presenterer Riksen selv for f?rste gang sine synspunkter p? norsk. Tidvis blir dette ?rhundre omtalt som skaml?shetens ?rhundre. Det er n? b?de tid for ? skamme seg og ? erkjenne at skammen virker siviliserende p? oss.
N?r vi diskuterer formidling av vitenskap, snakker vi nesten alltid om massemediene.
- Det er en nesten fullstendig mangel p? samtale over kulturgrensene p? Universitetet i Oslo. Apollon burde bli en arena for slik samtale. Men f?r dialogen kan komme i gang, m? samfunnsvitere og humanister slutte ? kokettere med sin uvitenhet om hva vi matematikere og naturvitere driver med.
Ved den f?rste jappetidens sammenbrudd poppet etikk-kursene opp i Vesten. I 90-?ra skaffet alle virksomheter seg sine egne yrkesetiske retningslinjer hvis de ville v?re med i det gode selskap. Dette var til gagn for mange - ikke bare for hotelleierne der kursene foregikk og for de grafiske firmaer som n? lagde etikkhefter i alle tenkelige formater: For ledere og forskere i knallhard konkurranse er det langt fra selvsagt at en ikke skal plage andre, men v?re grei og snill. Vi trenger alle at noen leser oss kardemommeteksten. Og n? kommer Verdikommisjonen.
Utvidet intervju med Gerd Thorsen Intervju med redakt?r Johan Laurits T?nnesson 21.08.98
Idet jeg er i ferd med ? pakke ryggsekken for noen dager i felt (populasjonsunders?kelser av antatt sjeldne plantearter i Oslofjorden), mottar jeg manuskriptet ?Fargerik urokr?ke?, en presentasjon av liv og l?re formidlet av instituttbestyrer ved Biologisk institutt, professor Norbert Roos. Apollon har pekt ut biologi som tema. Den nye redakt?r ?nsker debatt, og han ante at synet p? hva biologisk forskning er og b?r v?re, kanskje ikke er fullkomment homogent og harmonisk innen MN-fakultetets st?rste institutt. Han hadde p? forh?nd spurt meg om jeg ville lese intervjuet f?r det gikk i trykken og eventuelt kommentere og opponere. Norbert Roos er laboratorie-biokjemiker, og jeg er hovedsakelig feltbotaniker. Jeg sa ja.
Mange mener mye kritisk om dagens studenter. Ofte bygger de p? en nostalgisk oppfatning av hvordan ting b?r v?re. De tar en erindring fra da de selv var unge og opph?yer den til moralsk m?lestokk, uten s?rlig kritisk omtanke.
De viktigste etiske problemer er ofte de som er skjulte, de man ikke tenker over. N?r vi skal bringe dem frem i dagen og bygge etisk teori rundt dem, er tradisjoner, f?lelser og dogmer utilstrekkelige veiledere. Det er n?dvendig med argumentasjon.
Liland-saken er en av flere kjente saker som er blitt tatt opp igjen av rettsvesenet i 1990-?rene. Privatpersoner oppdaget mer eller mindre tilfeldig at domfellelsen bygd p? utilstrekkelig bevismateriale, og engasjerte seg. Det viste seg at tvil ikke hadde kommet tiltalte til gode.
Det er i ?r ti ?r siden den store oppblomstringen av planktonalgen Chrysochromulina polylepis. Store algeoppblomstringer har forekommet b?de f?r og senere. Men denne oppblomstringen var langt mer dramatisk enn andre, den var enest?ende i sitt slag, og den hadde viktige konsekvenser.
- Det er helt avgj?rende at de ?kte ressursene som psykiatrien er blitt lovet, tas i bruk i behandling som vi vet hjelper. Behandlingsforskning kan hindre at vi kaster bort tid, krefter og penger p? behandlingsmetoder som ikke virker, sier professor Per Vaglum ved Institutt for medisinske atferdsfag.
Hval og sel har en egen evne til ? vekke folks vrede og glede, tabloidpressens blodt?rst og politikernes avmakt i forhold til en debatt som virvler sammen ideologi, synsing og viten i et ?red?vende br?l. Men gjennom br?ket har det presset seg fram et behov for sikker kunnskap - og svaret kom i form av Sj?pattedyrprogrammet under Norges forskningsr?d.
Robert M. Pirsig , fra boken Zen og kunsten ? vedlikeholde en motorsykkel (1974) Norsk utgave, Pax Forlag 1994