Etikkforskning

Ved den f?rste jappetidens sammenbrudd poppet etikk-kursene opp i Vesten. I 90-?ra skaffet alle virksomheter seg sine egne yrkesetiske retningslinjer hvis de ville v?re med i det gode selskap. Dette var til gagn for mange - ikke bare for hotelleierne der kursene foregikk og for de grafiske firmaer som n? lagde etikkhefter i alle tenkelige formater: For ledere og forskere i knallhard konkurranse er det langt fra selvsagt at en ikke skal plage andre, men v?re grei og snill. Vi trenger alle at noen leser oss kardemommeteksten. Og n? kommer Verdikommisjonen.

Av Johan L. T?nnesson
Publisert 1. mars 1998

Men det er ikke f?rst og fremst dette etikkforsking dreier seg om. Mest av alt er etikkforskerne opptatt av de virkelig vanskelige problemene, hvor det ikke er mulig ? sette opp allmenne regler og retningslinjer. For det andre er etikkforskeren mer opptatt av prosess og prosedyre enn av ? gi endelige svar p? hva som er rett og galt. Til sist - og dette henger sammen med de to f?rste punktene: Etikkforskerne gir oss nye begreper ? tygge p? i v?r daglige etiske refleksjon: ?Moralsk hell? og ?studentmoral? er to slike begreper.

Apollon er forn?yd med at en nestor i norsk etikkforsking, Dagfinn F?llesdal, har skrevet introduksjonsartikkelen om dette temaet. Han leder et nasjonalt etikkprogram som blant annet har gitt ?yvind Kvalnes og Anne Helene Utgaard anledning til ? bruke doktorgradsarbeidet til etisk refleksjon. P? Universitetet i Oslo er etikk et innsatsomr?de, som blant annet har stimulert det arbeid som Karen Jensen har satt i gang for ? l?re om studentenes moral og Lene Bomann-Larsens kasuistiske granskning av forskingsetikk. Men vi har ogs? vendt oss til universitetets etat for internrevisjon - og til tegneren Jason - for ? f? h?re og se deres perspektiv.

Emneord: Spr?k og kultur, Filosofiske fag, Etikk, Filosofi
Publisert 1. mars 1998 00:00 - Sist endret 7. nov. 2025 15:08