Dette sier matematikkprofessor Olav Arnfinn Laudal, og fortsetter:
- Da vi skulle feire jubileum for Sophus Lie for noen ?r siden, var det ikke lett ? finne noen i universitetets sentraladministrasjon som visste hvem mannen var. Etter min oppfatning er den store matematikeren Sophus Lie av samme kaliber som de skapende kunstnere Ibsen og Grieg. Intet universitet i verden med respekt for seg selv, kan la v?re ? ha en l?restol i Lie-teori. Enhver norsk realist vil kunne si et par meningsfylte setninger om Ibsen og Grieg. Men n?r en humanist blir spurt om de mest element?re temaer i realfagene, er det n?rmest litt fint ikke ? vite noe som helst.
De tre kulturer
For Laudal er den engelske forfatteren og fysikeren C.P. Snows bok The two Cultures fra 1959 fremdeles rykende aktuell. Boka slo ned som en liten bombe i det studentmilj? i Paris han selv tilh?rte da den utkom. Den gang delte Laudal leilighet med en fransk spesialist p? gresk og latin, som ikke kunne forst? hvordan hans norske venn kunne leve uten ? kunne lese C?sars taler p? originalspr?ket. Men Snow viste at forventningskrisen ogs? gikk den andre veien, med sitt ber?mte eksempel om humanisters tafatthet n?r de ble bedt om ? redegj?re for termodynamikkens annen lov.
- Men for tiden er Snows ?A Second Look?, som kom fire ?r senere, minst like aktuell, mener Laudal. I dette tillegget til den f?rste boka lanserte Snow et h?p om at de nye samfunnsvitenskaperne - de sosiale ingeni?rer - skulle komme inn og bygge bro mellom den litter?rt-historiske kulturen og realfagskulturen. Slik er det ikke g?tt. Ikke minst i Norge er samfunnsvitenskapen blitt mektig og omfattende. Men i stedet for brobygger er den blitt en ny, tredje kultur i universitet og offentlighet. P? noen f? unntak n?r, er ogs? samfunnsvitere likegyldige overfor naturvitenskap og teknologi som fag.
- For noen ?r siden var da ?fraktaler? og ?kaosteori? hotte ord blant alle intellektuelle. Tyder ikke det p? en ?kt interesse for realfagene?
- I s? fall ingen s?rlig fruktbar interesse. Her grep man ut noen l?se brokker av nyere matematikk og fysikk som de f?rreste forstod noe s?rlig av. Fraktalkurvene s? vakre ut, og kaos er et skremmende og fascinerende ord. Dermed omskapte man det hele i sitt eget estetiske og filosofiske bilde, uten ? ha l?rt noe matematikk. Senere har enkelte litteraturkritikere og sosiologer g?tt l?s p? realfagenes selvforst?else, for ? dekonstruere denne, vise at verden egentlig ikke finnes og slikt p?lsevev. Igjen uten ? ta seg bryet med ? sette seg ordentlig inn i det som skulle dekonstrueres. Disse fors?kene er n? blitt sl?tt systematisk og ganske kraftfullt tilbake, sist i Alan Sokal og Jean Bricmonts bok bok Imposture Intellectuelle, som kom i fjor. Her blir Jacques Lacan, Julia Kristeva, Luce Irigaray, Jean Baudrillard og flere andre kjente intellektuelle avsl?rt som trivielle bl?ffmakere.
Ikke krig
Men det er ikke destruktive slagsm?l Laudal er ute etter. B?de kreativ strid og dialog forutsetter at den ene part vet hva den andre snakker om. - Dessuten er det samfunnsmessig viktig at den store vitenskapelige revolusjonen i dette ?rhundre ikke g?r oss hus forbi, mener han.
- Riktignok er det vanskelig, for ikke ? si umulig, ? formidle de nyeste, matematiske forskningsresultater for ikke-realister. Men det er viktig at folk vet litt om det helt grunnleggende. Hvis ikke, kan vi ikke f?re en felles, fornuftig offentlig samtale, verken p? universitetet eller i det store samfunnet.
Det er selvsagt naivt ? tenke seg at vi i dag skal kunne reparere v?r egen klokke - og snart er det ogs? helt umulig ? reparere sin egen bilmotor. Verre er det likevel at for folk flest er hele grunnlaget for klokkas og bilens teknologi en lukket bok. Det er trist og farlig. Trist fordi det er godt og trygt for mennesker ? vite noe om vitenskapens modell for den virkeligheten vi lever i. Farlig fordi uvitenhet gir grunnlag for antirasjonalisme à la New Age, advarer Laudal.
- Hvorfor skulle antirasjonalisme v?re farlig?
- Antirasjonalisme ligger i bunnen p? all fundamentalisme. Fascismen var et utslag av blant annet antirasjonalismen etter f?rste verdenskrig. For ?vrig vil jeg anbefale Apollons lesere en annen av mine favorittb?ker: Dansken Hans Scherfigs Idealister. Her vises p? en vittig, men skremmende m?te hvor mye t?pelighet som kan komme ut av forskjellig slags mystisisme n?r det mystiske, ikke-rasjonelle blir gjort til ledestjerne.
Den fjerde kultur: Mediene
I tillegg til den realfaglige, den humanistiske og den samfunnsvitenskapelige kulturen, er mediekulturen kommet inn som en slags fjerde kultur med sin egen faglige - eller heller ufaglige - identitet, mener Laudal.? Etter at folkeopplysningstanken ble gitt p? b?ten i norsk presse, har den overordnede idé v?rt ? jakte p? nyheter og avsl?re. Og selvsagt vil vi h?re nytt, selvsagt vil vi ikke at makthavere skal f? skjule noe som er av offentlig betydning. Men n?r s? nyheten st?r p? trykk og sl?ret er tatt av, har journalisten liksom gjort jobben. Hvor blir det av den faglig samvittighetsfulle refleksjonen i mediene? Massemediene skulle jo nettopp v?re formidlere av den tenkning som foreg?r blant dem samfunnet betaler for ? tenke.
?nsker du deg aviser og TV-kanaler som fungerer som ?mikrofonstativer? for akademikere?
- Nei, langt ifra. Men jeg ?nsker journalister som er tilstrekkelig kompetente til ? kunne skrive om hva vi holder p? med. S?rlig er kunnskapsmangelen skrikende n?r det gjelder realfagene. Jeg har enn? til gode ? lese en fornuftig artikkel i norsk presse om matematikk. Enten skrives det helt formelt og faktaspekket. Eller vi f?r en reportasje om en matematiker hvor det virker som om journalisten st?r oppe p? gangveien og ser ned p? et merkelig dyr i bur. Jeg tolker den slags zoologisering som en d?rlig skjult misunnelse mot duksen som journalisten gikk i klasse med i grunnskolen. N? kan jeg gjerne v?re elskverdig og si at Apollon er langt bedre enn de fleste presseorganer. Og det sier jeg gjerne, men bladet er langt fra bra nok! Som representant for den fjerde kulturen burde Apollon v?re en arena for samtale mellom de tre andre.
Vi trenger s?rt en m?teplass, et forum for felles refleksjon. Uten en slik m?teplass st?r universitetets idé i fare for ? oppl?ses, avslutter Laudal.