F?rst, b?de ja & amen til det meste Norbert Roos ytrer: ?Det er umulig ? si hva vi b?r satse p? og hva vi b?r bygge ned om fem eller ti ?r. Vi er landets st?rste biologiske institutt og er avhengig av bredde og dybde? ... ?I 澳门葡京手机版app下载sr?dets styrende organer er det et urovekkende stort innslag av personer fra utviklings- og industrimilj?er. Jeg tviler p? at disse er i stand til ? gi grunnforskningen en rettferdig behandling? ... ?Vi m? s?rge for en ?kt forst?else for hvor viktig biologisk grunnforskning er? ...
Det er n?r Norbert Roos skal karakterisere de ulike retninger innen biofaget, at han er p? villspor, eller kanskje jeg heller skulle si enspor. Biologi er en uhyre komplisert vitenskap - fagfeltet spenner fra forskning p? cellens aller minste molekyler til forskning p? klodens mest kompliserte ?kosystemer - det v?re seg tropiske regnskoger eller arktiske havomr?der. Denne n?dvendigvis mangfoldige forskning hevder Norbert Roos at vi kan todele: ?De klassiske biologene og molekyl?rbiologene. Den klassiske biologien er deskriptiv ... Men vi molekyl?rbiologer n?yer oss ikke med ? registrere det vi ser. Vi g?r et skritt videre og sp?r: Hvorfor er det slik, og hvordan fungerer ting??
I Norbert Roos' biologiske verdensbilde er det alts? bare de som jobber i mikrokosmos, som sp?r ?hvorfor?? og vi som jobber p? noe st?rre skala, n?yer oss bare med ?? registrere det vi ser?. Det m? bety at vi bare i stand til ? si "hva?" og at vi dermed er ute av stand til ? forske p? ?rsakssammenhenger. Jeg tror ikke han mener det. Det er bare s? enkelt ? henfalle til klisjeer om at biologi er delt i systematikk (ryggsekk) og molekyl?rbiologi (hvit frakk). Hvor ble for ?vrig ?kologien av?
Et hvilket som helst fors?k p? todeling av biologifaget er n?dt til ? bli kunstig og tilfeldig - ikke minst i v?r tid hvor alt bindes sammen i evolusjonsbiologi, og hvor DNA-alfabetet er blitt et felles verkt?y for alle.
N?r Norbert Roos kryper ned p? mikroniv? ved hjelp av elektronmikroskop og avansert teknologi, hva gj?r han da? Jeg vil tro at han observerer og beskriver. Han har sikkert en modell, og stiller selvsagt sp?rsm?l og fremmer hypoteser for testing. Men det gj?res i all biologisk forskning - helt uavhengig av p? hvilket niv? eller i hvilken skala en jobber. Vitenskapsfilosofisk er det ikke vesensforskjell p? ? studere strukturer og prosesser i mikrokosmos i forhold til i makrokosmos.
澳门葡京手机版app下载en knyttet til det biologiske mangfoldet blir relativt d?rlig representert i det planlagte biologi-temaet i neste nummer av Apollon, hvor en molekyl?r cellebiolog, en genetiker og en atferds?kolog er valgt - den siste har stort sett brukt é;n eneste art i sin ellers utmerkete forskning. Jeg tillater meg derfor ? minne om at biologene ikke er i n?rheten av ? ha fastsl?tt antall arter som eksisterer p? kloden. Det er vitenskapelig registrert ca. 1,5 millioner, konservative estimater ansl?r ca. fem millioner, mens enkelte ekstrapoleringer har antydet opp mot 50 millioner arter. Ikke engang til n?rmeste tier-potens kjenner vi alts? denne virkeligheten. Like mye er alts? ul?st i makrokosmos som i mikrokosmos! Vi vet at mennesket i v?re dager utrydder arter i et ukjent, men uhyggelig h?yt tempo. N?r artsantallet er s? d?rlig kjent, er det ?penbart at interaksjoner, ?kologiske og evolusjon?re sammenhenger mellom artene er ytterligere mangelfullt utredet. For ikke ? snakke om innholdsstoffene, som forsvinner med artene. Noen av disse kunne kanskje gitt n?kkelen til nye medisiner mot aids, kreft og andre alvorlige sykdommer p? frammarsj.
Biologer ved v?rt universitet er med og finner ny kunnskap om dette biologiske mangfoldet i global m?lestokk, fra tropiske regnskoger og savanner til den arktiske tundra, for ikke ? snakke om en meget betydelig innsats for ? utrede livet i vann, ferskt s? vel som salt, og igjen fra det tropiske til det arktiske. Det er viktig nok ? skrive bok om ?Sopp i Norge? som Roos lettere nedlatende referer til. Men mangfoldsforskningen er ogs? s? mye, mye mer. Og disse forskerne n?yer seg alts? ikke bare med ? sp?rre hva som finnes hvor. Hvorfor er noen arter sjeldne, hvorfor representerer enkelte omr?der evolusjon?re "hotspots"? Hvorfor er noen arter p? frammarsj og andre s? ?penbart p? tilbakegang?
Og dette bringer meg tilbake til ryggsekken min. Gjennom de siste 30 ?r er det oppdaget tre relativt sjeldne arter i Oslofjorden: ?stersurt, gul hornvalmue og strandk?l har en ekstremt forskjellig dynamikk - de to f?rste ?penbart i sterk tilbakegang, mens den siste er p? frammarsj. Er det slik at tidligere ?kologiske balanser i v?r kj?re strandsone er forrykket? Skyldes det artenes ulike respons p? menneskelig slitasje? Endringer i beiteregimene langs fjorden? Klimaendringer - varme vintre som tillater frammarsj for de lite vinterherdige? F?rste fase er selvsagt observasjonene og kartleggingen i fortid og n?tid. Andre fase er eksperimentet - dyrkningsfors?k i fytotronen under ulike regimer og/eller transplantasjon av artene i feltfors?k. Er det mulig at ulik flyteevne for fr?ene har noe med saken ? gj?re? Arten p? frammarsj har kan hende mer effektiv spredning enn de andre? I zoologenes akvarieavdeling konstruerer vi eksperimenter som gir oss svar p? slike sp?rsm?l. Kan det tenkes at de artene som er p? tilbakegang, lider av genetisk innavlsdepresjon i for sm? populasjoner? N?r vi vil finne ut av dette, if?rer ogs? vi ?ryggsekkforskere? oss en mer eller mindre hvit frakk og s?ker svar i variasjonsm?nsteret i molekylene.
Om det ikke eksisterer en todeling av biologien, eksisterer det kanskje en todeling av biologene? De som hevder at helheten og ?rsakene kun kan finnes i laboratoriet og vi som vet at helheten og ?rsakene ogs? m? studeres utend?rs. Og da er ryggsekk kjekt ? ha.
Inger Nordal er professor i botanikk ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo