1. Hva er oppgaven til Enhet for Intern revisjon (IR)?
Enhet for Intern revisjon (IR) er en st?ttefunksjon for universitetets ?verste ledelse i tilsynet med at virksomheter under universitetets forvaltningsomr?der drives i samsvar med lover, forskrifter samt fastlagte retningslinjer og rammeverk.
Enhetens ansvars- og arbeidsomr?de omfatter hele universitetets virksomhet, herunder internasjonal virksomhet og virksomhet som er basert p? avtaler med eksterne 澳门葡京手机版app下载spartnere. Enheten er faglig uavhengig av linjeorganisasjonen og har en selvstendig rett og plikt til ? rapportere til kollegiet.
M?lsettingen med v?rt arbeid er at vi fra et uavhengig st?sted skal bidra til at universitetet kan drive sin virksomhet form?ls- og kostnadseffektivt. Gjennom kartlegging, evalueringer og analyser gir IR informasjon, anbefalinger og r?d om mulige forbedringer. Enheten har ikke instruksjonsmyndighet.
Jeg vil understreke at vi ikke g?r inn og overstyrer linjeledere, men gir dem informasjon og l?sningsforslag knyttet til styringsmessige forhold. Vi legger vekt p? ? drive forebyggende virksomhet og ha et godt 澳门葡京手机版app下载e med avdelinger/enheter. Vi ser p? v?rt arbeid som nyttig og n?dvendig for universitetet og tilbakemeldinger vi f?r tyder p? det.
Det ligger i internrevisjonens oppgaver ? m?tte g? inn i kontroversielle saker med h?yt st?yniv? og komplekse og vanskelige problemstillinger. Siden opprettelsen har IR arbeidet med en rekke saker innen et bredt spekter av universitetets forvaltnings- og virksomhetsomr?der. Hvilke saker vi har arbeidet med kan du lese ut fra denne Presentasjonen av oss.
Saker IR n? har i fokus er innen r?dgivning og utrednings- og utviklingsprosjekter, for eksempel bistand overfor prosjektledelsen for det nye L?nns- ?konomi- og Personalsystem (L?P-prosjektet), Senter for Medisinske studier i Moskva og Det norske universitetssenter i St. Petersburg. Nylig har enheten foretatt en omfattende utredning om Universitetsansattes biarbeid med tanke p? avklaring av universitetets policy p? omr?det.
Noen ord om enhetens arbeidsomr?de
V?r arbeidsm?te er at vi kartlegger og evaluerer universitetets aktiviteter, systemer, rutiner og kontrollopplegg, for ? kunne vurdere om den administrative forvaltning, styring og kontroll er forsvarlig (tilstrekkelig/effektiv) og fungerer etter sin hensikt, om m?lene som er satt for virksomheten er klare nok og gir tilstrekkelig styringsinformasjon og om resultatene som oppn?s st?r i et tilfredsstillende forhold til ressursinnsatsen. Arbeidet omfatter ?:
Vurdere p?liteligheten og n?yaktigheten av universitetets ?konomiske og operative informasjon samt de metoder organisasjonen benytter for ? identifisere, m?le, klassifisere og rapportere slik informasjon.
Vurdere om de lover og forskrifter samt vedtatte strategier, policy, prosedyrer og planer som har vesentlig betydning for universitetets virksomhet overholdes.
Vurdere de metoder og tiltak som benyttes for sikring av universitetets eiendeler/verdier.
Evaluere hvorvidt universitetet utnytter tilgjengelige ressurser p? en ?konomisk og fornuftig m?te.
Vurdere universitetets virksomhet for ? konstatere hvorvidt resultater er i overensstemmelse med etablerte form?l og m?lsettinger, og hvorvidt virksomheten blir utf?rt iht krav og planer.
Drive utstrakt veilednings- og forebyggende virksomhet og yte bistand og r?dgivning overfor linjeorganisasjonen innenfor IRs saks- og kompetanseomr?der.
Holde universitetsdirekt?ren orientert om i hvilken grad styrings- og kontrollmessige hensyn er tilstrekkelig ivaretatt og gi tilr?dinger om iverksetting av tiltak ved eventuelle svakheter/mangler.
2. I hvilken grad m? IRs avgj?relser baseres p? skj?nn?
F?rst vil jeg presisere at IR ikke har beslutningsrett, men anbefalingsrett overfor andre avdelinger/enheter ved UiO. Dvs. vi overtar ikke linjens ansvar n?r det gjelder hvilke tiltak som skal iverksettes.
Mange saker m? vurderes og i vurderingene ligger det skj?nn. Dette skj?nnet er ikke fritt, det p?virkes dels av regler gitt i lover, forskrifter og interne retningslinjer, menneskelig erfaring og normsett, samt interessene/sikkerhet/omd?mme til universitetet og den enkelte ansatte. I dette er det vi i v?rt fagspr?k kaller kontrollmilj? - kort sagt dreier det seg om mellommenneskelige styrings- og kontrollfaktorer, ogs? ledelse.
Ingen saker er like, selv om det i utgangspunktet kan synes s?. Vi legger vekt p? objektivitet og integritet. Den lokale ledelsens holdninger til det aktuelle saksforholdet er av stor betydning for saken, og v?rt m?l er ? komme frem til fornuftige l?sninger i 澳门葡京手机版app下载 med dem.
Enheten kommer ofte bort i forhold som i sterk grad omhandler mennesker. Her er det viktig ? v?re skj?nnsom. Det er sv?rt viktig at personvernhensyn ivaretas i ut?velsen av universitetets interesser.
Et tema som ofte kommer opp bl.a. p? seminar/kurs er misligheter. Min erfaring er at universitetsansatte er uvanlig lojale. Det har v?rt f? saker. En arbeidsgiver kan umulig forsikre seg 100% mot misligheter, men det skal finnes rutiner ved universitetet for ? oppdage dette og de ansatte skal v?re kjent med rutinene.
I denne forbindelse er det naturlig ? nevne at arbeidsmilj?et og holdninger er kanskje den beste garantien mot misligheter. Egenjustis og selvjustis. Ved mislighetssaker vil vi vurdere hvilke tiltak ledelsen har iverksatt i forhold til risikoen for at det kan beg?s misligheter.
? p?ta seg ansvar for utvikling av en god virksomhetskultur krever ikke bare personlig mot, men ogs? initiativ og observasjonsevne. Jeg mener ? ha observert noe svak vilje blant ledere til ? iverksette tilstrekkelige kontrolltiltak. Det er viktig ? v?re oppmerksom p? at det tilligger en leder ? ta et slikt ansvar.
Jeg vil ogs? poengtere at regelverket ikke alltid er like klart. I og med at vi ut?ver skj?nn, legger vi i noen tilfeller saker frem for universitetsdirekt?ren, ledelsen ved fakulteter og i blant ogs? rektor for uttalelser og vurderinger fra deres side.
Vi ?nsker ikke ? komme i en situasjon hvor vi oppfattes som for regelstyrte av universitetsansatte. Det er v?r plikt ? s?rge for at vi finner frem til en rimelig balanse i sakene og at vi er objektive i v?re vurderinger.
3. Hvilke etiske overveielser ligger til grunn for det skj?nn du ut?ver som avdelingsdirekt?r for Enhet for Intern revisjon
Det er et vanskelig sp?rsm?l. Det er her snakk om en rekke forhold av tildels sv?rt ulik karakter. En slik utledning ligger vel langt utefor dette intervjuet og ville sprenge dens rammer, b?de mhp tid og spalteplass. Likevel vil jeg si noen ord.
Det er viktig ? presisere at IR ikke skal d?mme, men bed?mme.
Generelt vil jeg si at jeg har stor nytte av den livserfaringen jeg har opparbeidet meg gjennom 48 ?r i arbeidslivet og privat.
Jeg er en meget praktisk sjel som fors?ker ? se rimeligheten av mine vurderinger, men iblant kan jeg oppfattes som en "h?rd negl". Enheten m? i sitt arbeide v?re objektiv og evne ? sette seg inn i en annen parts situasjon. Det er viktig ? kunne se en sak fra flere sider. Det har tatt meg ?r for ? komme til erkjennelse av dette, her som ellers er sundt "bondevett" er en viktig egenskap. S?rlig viktig er dette fordi vi har med mennesker ? gj?re, noe vi ikke glemmer. Jeg er ogs? smertelig klar over at det kan v?re mange meninger om ens vurderinger og skj?nnsevne.
Det meste er relativt, og det er viktig ? huske at selv om egen moral sier at du ikke skal gj?re noe den ene dagen s? kan situasjonen ha forandret seg mye til den neste, at du da gj?r ting du ellers ikke ville ha gjort. Det er alltid en risiko for at ting skjer som du ikke trodde kunne skje.
Det er en god regel ? erkjenne at vi i IR ikke er bedre enn andre mennesker. Og ikke mindre viktig: IR kan ta feil som alle andre. Men det er nok mer riktig ? si at IR pr?ver ? v?re ekstra forsiktige, enn at vi opererer etter spesielle etiske eller moralske overveielser. Med den posisjonen som IR har, s? er det sv?rt uheldig om vi skulle gj?re feil.
Det er viktig at v?re ledere etablerer rutiner og tiltak som er rettet inn mot forebyggende kontroll. Ikke fordi man skal v?re mistenksomme eller mistroiske overfor sine kolleger, men fordi alle kan gj?re feil. N?r man vet at det finnes et sikkerhetsnett vil b?de den ansatte og ledelsen automatisk f? mer tillit til at alt foreg?r p? korrekt m?te. (f?le seg trygge)
4. Hvordan vil du karakterisere det samlede etiske bevissthetsniv?et blant universitetets vitenskapelig ansatte?
Det synes jeg er vanskelig ? svare p?, men det er vel ingen grunn til ? tro at universitetets vitenskapelig ansatte er mer etisk bevisste enn andre ansatte, eller for den saks skyld mennesker utenfor universitetets rekker. Universitetet er p? st?rrelse med Drammen. Man har her, som andre steder, enkeltindivider som i forskjellig grad tar hensyn til det etiske aspektet.
I v?rt arbeide har vi tatt opp en spesiell problemstilling, universitetsansatte som har arbeid som bringer de i n?r kontakt med n?ringslivet og dets ressurser. Det kan stille de ansatte overfor en lojalitetskonflikt.
Det er en type fare at de vitenskapelig ansattes etiske bevissthet kan bli h?rdt pr?vet fordi de i sin kontakt med n?ringslivet ser at mulighetene til ? opptre fleksibelt og rundelig er s? mye st?rre der. Noen vil da kunne falle for fristelsen ? tilordne sin virkelighet etter en slik "modell" fordi de f?ler at l?nns- og arbeidsvilk?rene ved UiO ikke st?r i noe rimelig forhold til det deres kompetanse og arbeidsinnsats tilsier.
Det er rimelig ? minne om at en professor ved UiO tjener opptil kr 400.000, men n?ringslivet for ?vrig gir minst det dobbelte for ansatte med betydelig lavere kompetanse. Dette er en utfordring for universitetet og samfunnet. Valg av l?sninger er politiske sp?rsm?l.
IR har kommet bort i denne problemstillingen og universitetsdirekt?rene ved Bergen og Oslo har bedt oss komme med innspill. Universitetets policy og praksis knyttet til universitetsansattes biarbeid er av stor universitetspolitisk og samfunnsmessig betydning. Mange av universitetets ansatte har omfattende utadrettet engasjement, s?vel innenfor som utenfor sin ordin?re stilling. Deres kunnskaper og kompetanse ettersp?rres av omverdenen. De ansattes adgang til ? p?ta seg biarbeid kan anvendes som et middel til universitetenes samvirke med eksterne interessenter.
Et utvidet engasjement p? disse omr?dene stiller sterkere krav til universitetets styring, ryddighet, ?penhet og profesjonalitet. Universitetet m? bl.a. sikre seg at de ansatte og deres biarbeid ikke kommer i et konkurranseforhold, i forhold til oppdragsvirksomheten, slik at forsknings- og undervisningsoppdrag og midler som er av interesse, ikke tilflyter institusjonen. IR har satt fokus p? fire sentrale sp?rsm?l:
Hvilke rettslige muligheter og begrensninger gjelder - for den enkelte universitetsansatte og for universitetet som arbeidsgiver og som FoU-institusjon - i forhold til biarbeid.
Hvordan b?r universitetet forholde seg til de ansattes biarbeid som fenomen, dvs sp?rsm?l om universitetet b?r bruke biarbeid som et virkemiddel til samvirke med eksterne milj?er.
Hvordan b?r universitetet forholde seg til de ansattes biarbeid i det enkelte tilfelle, dvs sp?rsm?l om hvordan universitetet skal bed?mme - og mer generelt forholde seg til - et foreliggende biarbeid.
Hvilke muligheter har universitetet til ? p?virke omfanget og innholdet av biarbeid ved universitetet.
Vi ser etter dette at det ikke bare stilles krav til den enkelte ansattes etiske holdninger, men at ogs? universitet m? p? banen. Vi har etterlyst en avklaring av reglene rundt de ansattes "private engasjement." Min er faring er at disse personer har en h?y etisk bevisshet, men IR har sett enkelte problemstillinger.
Et forhold som det likevel kan v?re greit ? huske p? er at de vitenskapelig ansatte er en forholdsvis homogen gruppe. De best?r av h?yt utdannede mennesker som ofte vil v?re ambisi?se, h?yt motiverte og knyttet til det de holder p? med. Det kan ogs? tenkes at vitenskapelig ansatte innenfor de forskjellige fagmilj?ene vil f?le seg bundet av et eget regelsett som er vokst frem og etablert av kolleger for ? fors?ke ? s?rge for at visse standarder innen fagmilj?et blir opprettholdt.
Det er grunn til ? minne om at universitetsansatte er offentlige tjenestemenn med en rekke oppgaver og funksjoner. Mange universitetsansatte fatter i realiteten forvaltningsvedtak - uten at dette er formalisert eller endog at de er klar over det. Generelt gjelder det for offentlige tjenestemenn at de skal opptre i samsvar med samfunnets interesse og treffe sine vedtak p? objektiv og upartisk grunnlag. Dette kravet gjelder generelt i Staten og er da ogs? lovfestet i forvaltningslovens habilitetsregler.
Det er uheldig dersom overordnede myndigheter, leverand?rer eller andre 澳门葡京手机版app下载spartnere finner berettiget grunn til ? stille sp?rsm?l om en ansatt legger vekt p? s?rinteresser/egennytte i sitt virke. Vedkommende kan da sitte p? alle sider av bordet.
5. Finnes det i dag en grunnleggende konsensus om rett og galt blant UiOs vitenskapelige ansatte?
Det er ikke min oppgave ? kvalitetssikre fagmilj?enes etiske holdninger.
Noen refleksjoner har jeg gjort meg og svaret er "b?de og" - ser man det i den store sammenhengen gj?r det nok det. Alle mennesker har en viss f?lelse for hva som er rett og galt.
Men mer interessant, og relevant i denne sammenhengen, er om de vitenskapelig ansatte har den samme oppfattelsen av hva som er rett og galt i etiske sp?rsm?l som oppst?r i forbindelse med det arbeidet de gj?r.
Et sp?rsm?l i denne sammenheng er om det i det hele tatt er mulig ? f? til en enighet om rett og galt og om en slik konsensus er noe m?l i seg selv?
IR har i sitt arbeid st?tt p? sp?rsm?let om en virksomhet kan sies ? h?re inn under universitetet eller om den m? sies ? v?re et rent privat anliggende. Der hvor virksomheten er omfattende og utadrettet har internrevisjonen sett en risiko for at universitetet kan p?f?res tap og ansvar - b?de ?konomisk, juridisk og moralsk.
Videre har internrevisjonen sett biarbeidsengasjementer med betydelig timeantall i tillegg til full stilling ved UiO.
Enheten har ogs? funnet virksomhet som i realiteten kan medf?re at det stilles sp?rsm?l om ansatte opptrer som konkurrenter i forhold til sin arbeidsgiver. S?rlige sp?rsm?l oppst?r hvor universitetsansatte oppretter og/eller driver private firma som leverer varer og/eller tjenester til universitetet. Jeg vil poengtere at dette gjelder b?de vitenskapelige og administrative ansatte.
IR har kommet over saker hvor vi har funnet det n?dvendig ? stille sp?rsm?l.
I denne type saker settes den enkelte etikk p? en h?rd pr?ve. Den ansatte skal v?re lojal overfor universitetet samtidig som det m? v?re lov ? h?ste frukt av egen innsats. Sp?rsm?lene har relatert seg til mer formelle forhold, men g?r man bakenfor disse sp?rsm?lene s? vil det ofte v?re behov for en mer etisk vurdering, eller i hvertfall er det viktig ? ha det etiske perspektivet in mente.
Med bakgrunn i denne type saker tok IR initiativ til en utredningen om Biarbeid. Saken var fremme i Kollegiet 17. mars i ?r og rektor har nedsatt et utvalg som skal se p? hele Biarbeidsproblematikken. I denne saken har IR utredet aktuelle sp?rsm?l og problemstillinger, men det er opp til ledelsen om det kommer konkrete retningslinjer ut av det. Jeg er av den mening at utvalget b?r ofre den etiske siden noen tanker.
6. Har du inntrykk av at det har skjedd en utvikling bortfra, eller tvertimot i retning av, en slik konsensus?
Som sagt tidligere har alle mennesker en f?lelse for hva som er rett og galt. Jeg har merket meg at det har foreg?tt en del utredninger om etikk, ogs? IR har hatt dette p? dagsorden. Jeg sikter bl.a til NOU utredning om Forvaltningsetikk og Universitetets arbeide med innsatsomr?det Etikk hvor det er kommet en skriftserie "Etikk i Universitetssamfunnet". Helse- og sosialdepartementet har tatt opp sp?rsm?l om bierverv for helsepersonell og vil ha Stortingets hjelp til ? innf?re opplysningsplikt for bierverv innen helsesektoren.
For egen del er jeg usikker om man ved hjelp av disse utredningene oppn?r mer konsensus om hva som kan v?re tillatt/ikke tillatt, eller rett og galt. Personlig synes jeg det er greit at det kommer klare eller presiserende retningslinjer for n?r UiO skal tillate biarbeid, slik at vi f?r ensartet praksis til gode for UiO og v?re forskere. N?v?rende regler p? dette omr?det er uklare og Biarbeid synes ? forekomme i stadig st?rre omfang.
Bortsett fra det utvikler nok de etiske forholdene seg likt hos de vitenskapelig ansatte som hos alle andre i samfunnet.
7. God vitenskap har kritikk og vederheftighet (etterrettelighet/redelighet) som fellesnevnere. Betyr det etter din mening at det p?hviler universitetsforskerne et s?rlig krav om etiske refleksjoner?
Svaret er klart JA.
Dels fordi de som forskere og fagpersoner nyter en spesiell tillit og dels fordi det ligger som et krav i god vitenskapelig metode.
Men jeg vil likevel ta noen presiserende bemerkninger: Universitetsforskere kontra hvem? Jeg tror det er feil ? skille universitetsforskere fra andre forskere. I utgangspunktet b?r det heller ikke v?re n?dvendig ? stille h?yere krav til forskere enn til andre mennesker.
Men resultatene av forskernes arbeid gir konsekvenser for samfunnet og for enkeltindivider og som s?dan p?hviler det forskerne et ansvar om etisk refleksjon. Et eksempel der forskning har gitt resultater med uetiske konsekvenser er atomforskning som resulterte i atombombe. Brennaktuelt er ogs? sp?rsm?l vedr genmodifisert mat hvor konsekvensene for det enkelte menneske av ? spise slik mat over tid kan gi uheldige effekter for neste generasjon. Dette er s?vidt jeg vet forel?pig ikke dokumentert og temaet er sv?rt omstridt.
Det kan ogs? v?re et skille mellom grunnforskning som universitetene har et s?rlig ansvar for og anvendt forskning der resultater kan utnyttes kommersielt og selges p? et marked.
Undervisning ved universitetet er forskningsbasert og det er ikke bra hvis uetisk forskning danner grunnlag for undervisning. Studentene skal dessuten gjennom sin universitetsutdannelse l?res opp i kritisk refleksjon og det er jo et paradoks dersom det gj?res av en uetisk universitetsforsker. Det etiske niv?et til studentene kan jo ogs? p?virkes i negativ retning gjennom dette.
En fortsettelse av dette vil v?re at uetisk forskning fort vil bli brukt i undervisningen. Det er ikke bra hvis universitetet gir undervisning som kan f?re til degenerering av det etiske niv?et til fremtidige kandidater. Grunnforskningen ligger i bunn for samfunnsutvikling som lover og regler, mv.
Det er vesentlig at vi kan stole p? det "v?re" forskere frembringer. P? bakgrunn av dette b?r man ikke v?re fremmed for ? stille h?yere etiske krav til forskere ved universitetet.
Slike strengere krav til etikk kan ogs? ha andre sider. Jeg kan jo vise til denne personen som i de seneste dagene er omtalt i l?ssalgsavisene som angivelig skal ha undervist ved UiO i filosofi. Personen er n? i politiets s?kelys, offentlig uthengt som bedrager og "falsk profet" for en semireligi?s sekt med antydet seksuell fokusering.
Ellers vil jeg sl? et slag for: ?penhet, fokus p? faglig kvalitet og integritet, kollegialitet og lojalitet til fagmilj?et og institusjonen, men jeg vil og? si at man m? kunne fokusere p? kreativitet.
8. Det er blitt sagt at etikkforskning s?rlig trengs der hvor de etiske sp?rsm?l synes mest uklare og uavklarte. Etikk er for tiden et s?rskilt innsatsomr?de i UiOs forskning. Finnes det omr?der av din virksomhet hvor du hadde ?nsket deg innsats av "etikkforskere"?
Ja, spesielt p? tendenser til "ukultur" som synes ? ha vokst frem i noen milj?er og hvor det skjer en uheldig sammenblanding av egeninteresser og forskningens interesser. Jeg stiller sp?rsm?l ved om "egeninteresse" kan g? utover forskningen?
Ellers kunne det v?rt interessant hvis etikkforskere s? n?rmere p? "beslutningskultur". Jeg tenker s?rlig p? aspekter knyttet til objektivitet, forsvarlighet, rimelighet, redelighet, grundighet, habilitet o.l. Beslutningsgrunnlaget er vesentlig for utfallet av en sak.
Det er ogs? vesentlig at den eller de som legger frem en sak er tilstrekkelig n?ytral og ikke legger vekt p? egne holdninger, meninger og prestisje fremfor ? se p? hva som er til beste for universitetsmilj?et.
I enkelte sammenhenger er det ?penbart at noen vil v?re inhabile fordi egeninteressene er for sterke. Jeg tror bevisstheten p? dette omr?det kunne v?rt st?rre og det kunne derfor v?rt et interessant omr?de for etikkforskning.
Like interessant og uten ? si s? mye om det her og n?, kunne "virksomhetskultur" v?rt et annet omr?de.