At tvilen ikke har kommet tiltalte til gode, er en av de viktigste anklagene som rettes mot rettsvesenet i jusprofessorene Anders Bratholms og Ulf Stridbecks unders?kelse om rettssikkerheten i praksis. De sendte sp?rreskjemaer til norske forsvarsadvokater. Advokatene rapporterte om saker der de mener deres klienter er blitt uskyldig d?mt.
Morderen slapp fri
Per Liland satt 14 ?r i fengsel for ? ha drept to svirebr?dre med ?ks i Fredrikstad julen 1969. Sommeren 1995 frikjente H?yesterett ham. Han fikk leve noen ?r til. Men rettsvesenet hadde ?delagt livet hans.
Mordet skjedde i ?Lille helvete?, der byens alkoholikere holdt til: Klokken 11 p? formiddagen julaften 1969 ble de to likene oppdaget. Legen som gjorde den f?rste observasjonen, konstaterte at begge var kalde og stive. Noen timer senere ble tre personer p?grepet. En av dem var Per Liland. En annen var den personen som flere i dag anser som morderen. Han d?de i 1982. Liland ble anholdt, mens de andre ble sluppet fri.
Opprinnelig gikk politiet ut fra at mordet var beg?tt enten den 23. eller 24. desember 1969. Dette var i overensstemmelse med rettsmedisinernes opprinnelige oppfatning av tidspunktet for dobbeltdrapet. Tre m?neder etter mordet fikk aktoratet inn en rettsmedisinsk vurdering som sa at mordene teoretisk sett kunne ha skjedd den 22. desember. Med utgangspunkt i denne teoretiske muligheten henviste s? aktoratet til ?rettsmedisinsk uomtvistelig bevis? for at den22. desember var den eksakte dato for forbrytelsen. Dermed s? man bort fra de 20-25 vitneobservasjoner som tydet p? at ofrene levde den 22. og 23. desember. Om mordet hadde skjedd den 23. eller 24. desember, kunne ikke Per Liland ha v?rt gjerningsmannen. Derimot kunne han ha v?rt det om tidspunktet ble satt til den 22. desember.
Tre av hundre kan bli uriktig d?mt
I Liland-saken var det uenighet om tidspunktet for dobbeltdrapet. Likevel ble han d?mt. Bratholm og Stridbeck (sistnevnte er b?de jurist og sosiolog) har regnet ut risikoen for ? bli uskyldig d?mt i Norge.
De sendte ut sp?rreskjemaer til alle faste forsvarere i Norge. De fikk svar fra knapt halvparten, men de som svarte, var erfarne advokater. 92 prosent svarte at de i de siste ti ?rene hadde v?rt forsvarere for tiltalte som ble funnet skyldige, enda bevisene etter forsvarernes mening ikke var sterke nok for domfellelse. Forsvarsadvokatene anslo at dette til sammen gjaldt tusen saker i l?pet av ti ?r, alts? hundre saker per ?r. Fordelt p? det antall advokater som besvarte sp?rsm?let, blir det rundt regnet é;n sak om ?ret per forsvarer. De forsvarerne som besvarte sp?rsm?let, har i gjennomsnitt hatt 30 saker i 1995. ?Under forutsetning av at forsvarernes mening om domfellelsene p? grunnlag av utilstrekkelige beviser er riktig, er risikoen for at tiltalte blir funnet skyldig og d?mt p? grunnlag av utilstrekkelige beviser 3 %? (Bratholm/Stridbeck i Lov og rett 6/98).
Svarene gir uttrykk for en utbredt skepsis blant advokatene til domstolenes bevisbed?mmelse. Bratholm og Stridbeck synes det er bekymringsfullt at bare ?tte prosent av forsvarerne fant bevisbed?mmelsen i orden i alle saker hvor de hadde v?rt forsvarere.
Flest sedelighetsforbrytere blant de ?uskyldig d?mte?
Advokatene skulle ogs? svare p? hvilke straffbare handlinger deres tiltalte ble uskyldig d?mt for. Den st?rste kategorien, hele 28 prosent av de 83 straffbare forholdene som ble rapportert, gjaldt sedelighetsforbrytelser, som voldtekt og utuktig omgang. Dessuten var advokatenes klienter antatt uskyldig d?mt for legemskrenkelse (17 prosent), narkotikaforbrytelser (13 prosent) og tyveri eller annen vinningsforbrytelse (12 prosent).
I 90 prosent av tilfellene ble straffen fengsel. 41 prosent fikk mer enn ett ?rs fengsel.
Alle de alvorlige sakene gjaldt narkotika (6 saker) og drap (4 saker). To av de antatt uskyldig d?mte fikk dommer p? ti ?rs fengsel. Den ene for narkotikaomsetning, den andre for forsettlig drap. Ellers forteller unders?kelsen om é;n dom p? ?tte ?r, to p? sju ?r, tre p? seks ?r, to p? fem ?r og é;n p? fire ?r.
Engasjerte privatpersoner
Liland nektet skyld fra f?rste stund og fors?kte flere ganger ? f? saken gjenopptatt. Dommerne som i 1975 avgjorde at saken ikke skulle tas opp igjen, var de samme som hadde d?mt ham i 1970. (Dette er det ikke lenger anledning til i Norge.) Beslutningen ble anket til H?yesterett, som avslo begj?ringen om gjenopptakelse i 1976.
Ekteparet Sten og Vibeke Ekroth engasjerte seg i saken fordi de trodde p? Lilands uskyld. De hadde f?tt h?re om saken ved en tilfeldighet, tok med seg lydb?ndopptakeren sin og stilte i Sarpsborg herredsrett under Liland-saken v?ren 1970. Ekteparet tok rettssaken ulovlig opp p? b?nd, intervjuet aktuelle vitner og foretok unders?kelser p? egen h?nd. Gjentatte ganger fors?kte de ? f? tatt saken opp igjen. F?rst da journalist Tore Sandberg i 1992 ga ut boken ??ksedrapene i lille helvete? p? grunnlag av deres materiale, ble det fart i sakene. Kanskje dette kan si noe om den gode fortellers betydning n?r det gjelder ? p?virke andre. Advokat Cato Schi?tz, som forlaget brukte som konsulent under utgivelsen, fattet interesse for saken. Han tilb?d seg ? stille som advokat for Liland i en gjenopptakelsessak hvis han fikk med seg en strafferettsadvokat. Det ble Ole Jakob Bae. Igjen var det tilfeldige omstendigheter som styrte Lilands skjebne i rettsvesenet.
Tilfeldig om en sak blir gjenopptatt
I Liland-, Hetle-, El Abtah-, R?dseth- og ?bumerang?-sakene ble gjenopptakelse besluttet etter en langvarig innsats fra privatpersoner. Disse hadde mer eller mindre tilfeldig blitt oppmerksom p? at domfellelse hadde skjedd p? utilstrekkelig bevisgrunnlag. I saker hvor man ikke f?r et slikt engasjement, synes sannsynligheten for gjenopptakelse ? v?re meget liten, selv om bevisene er svake.
Det er ikke bygd inn godt nok sikkerhetsnett i det norske rettsvesenet, som fanger opp de som er uskyldig d?mte. Den samme domstolen som d?mmer, skal vurdere gjenopptakelse. I Danmark har de en egen klagerett, der jurister avgj?r sp?rsm?let om gjenopptakelse. B?de den danske og den norske modellen er passive, det vil si at det savnes adgang og ressurser til ? gjennomf?re egen kompletterende etterforskning. Stridbeck g?r inn for en modell som han nylig studerte i England: Criminal Cases Review Commision (CCRC) startet sin virksomhet i 1997. Denne kommisjonen har en selvstendig stilling i forhold til domstolene. Den kan drive etterforskning for ? f?lge opp usikre spor eller spor som tidligere ikke er fulgt. Dersom kommisjonen antar at dommen kan bli endret, kan den henvise saken til domstolene for gjenopptakelse. Kommisjonen har 14 medlemmer. Den er tverrfaglig sammensatt, men de fleste er jurister. En del av ikke-juristene har erfaring som sakkyndige i rettsvesenet, for eksempel som rettspsykiatere.
Sakkyndiges uttalelser avgj?rende
De sakkyndige spilte en meget sentral rolle i Liland-saken. Rettsmedisineres uttalelser var avgj?rende da dommen falt i 1970. I 1995 var det uttalelser fra seks nye sakkyndige som f?rte til at Liland ble frikjent. Da ble seks professorer fra Norge, Sverige og Danmark koblet inn. Disse nye sakkyndige tolket protokollen fra obduksjonen av likene fra ?Lille helvete? slik at den ikke viste at mordet m?tte v?re beg?tt den 22. desember. Med utgangspunkt i de sakkyndiges uttalelser, kom Lagmannsretten til at Liland ikke kunne v?re morderen. Han hadde alibi for drapstidspunktet. Saken ble anket til H?yesterett.
Svarene i unders?kelsen til Bratholm og Stridbeck tyder p? at de sakkyndige spiller en viktig rolle i mange tilsvarende saker.
Manglende objektivitet en trussel mot rettssikkerheten
I Liland-saken mener Stridbeck at politietterforskerne satte alt inn p? ? f?lge ett spor, nemlig det som talte for at Liland hadde beg?tt dobbeltdrapet. Samtidig var de ikke ?pne for alternative gjerningsmenn. Dermed lot de den virkelige morderen g? fri. Dette fenomenet kaller amerikanerne ?targeting?.
Forsvarsadvokatene i unders?kelsen til Bratholm og Stridbeck ble bedt om ? foresl? noe som kunne f?re til at f?rre blir uskyldig d?mt. De mente at kvaliteten p? politietterforskningen m? bli bedre. Man burde i st?rre grad tilstrebe en upartisk etterforskning. Dessuten burde rekrutteringen til politiyrket legges under lupen.
Flere av forsvarerne rettet kritikk mot p?talemyndigheten for mangel p? objektivitet. De brukte ord som ?sportskonkurranse? og ?amerikanisering?. Stridbeck og Bratholm forklarer dette med at p?talemyndighetens representanter er preget av en utpreget systemlojalitet eller identifisering med egen gruppe, i dette tilfellet aktorgruppen, p? bekostning av saklighet og objektivitet. Nils Christie har kalt dette fenomenet ?oversosialisering?.
Svarene i unders?kelsen trakk ogs? fram den manglende erfaringen til dommerfullmektigene som en trussel mot rettssikkerheten. Mange av dem kommer rett fra eksamensbordet, og de blir ofte satt til ? d?mme i straffesaker.
Bedre f?re var ...
Liland gjennomgikk et helvete som neppe kan kalles lite etter ?ksemordet i ?Lille helvete?. 13,7 millioner kroner i erstatning ble etterp?klokskapens pris for samfunnet. Kanskje kan Stridbecks og Bratholms grundige unders?kelse hjelpe det norske rettsvesen til ? l?re av Lilands skjebne.
Litteratur:
- Ulf Stridbeck: ?Liland-skandalen. En modern r?ttshistoria om tillf?lligheternas och strukturernas betydelse f?r r?ttvisan? i Retf?rd nr. 69, 19. ?rgang 1995.
- Anders Bratholm og Ulf Stridbeck: ?Rettssikkerhet i praksis. En empirisk unders?kelse? i Lov og rett nr. 6, 1998, Universitetsforlaget.
- Ulf Stridbeck: ?Tverrfaglig, aktiv kontroll av domfellelser?. Kronikk i Aftenposten 21. juli 1998.