Det er trivelig ? lese Universitas. Den er lettlest og levende. Ogs? forskningsstoffet er presentert i et lettflytende spr?k og med mange gode titler, for eksempel: ?Taktisk talt? om retorikken til Bondevik og Jagland. ?Innrammet egotripp? om selvportrettets kunsthistorie. ?Skammen ut av kroken? om en doktorgrad om temaet skam, som doktoranden for?vrig selv presenterer annensteds i dette nummer av Apollon.
Layouten er ogs? tiltalende. Det er minst ett innslag om forskning i hvert nummer, og det blir gjerne sl?tt stort opp med romslig layout. Det typiske foto viser den intervjuede forskeren. Gjerne med bakgrunn eller tilleggsbilde som handler om temaet for artikkelen.
Som dagsavisenes formidling
Det er gjerne aktuelle hendelser som f?r Universitas til ? ta opp et tema: Opprettelsen av verdikommisjonen f?r avisen til ? kontakte en professor i statsvitenskap og en professor i medievitenskap for ? f? noen kommentarer til politikernes retorikk. Ingen av de to har for?vrig spesialisert seg p? retorikk. Medieoppslag om hemmelig raseregister f?lger Universitas opp ved ? intervjue en professor i medisinsk etikk og sekretariatslederen i Den nasjonale forskningsetiske komité; for medisin. Den forest?ende ?pningen av Universitetsbiblioteket p? Blindern gir anledning til ? presentere en hovedoppgave om ideene bak universitets- og h?gskolebibliotekene her i landet. 17.mai-feiringen f?r journalistene til ? intervjue en som har skrevet hovedoppgave om 17.mai feiring gjennom tidene og en stipendiat som har studert feiringen av nasjonaldagen i Frankrike.
Det som er typisk for norske massemediers dekning av forskning er nettopp at en aktuell hendelse f?r journalistene til ? ringe en professor eller to for ? f? en kommentar til disse hendelsene med utgangspunkt i forskning. Forskeren uttaler seg da som regel p? grunnlag av generell kunnskap innenfor sitt fag. Det er ikke sikkert han eller hun har forsket akkurat p? det spesielle feltet som tas opp. Dette kan vi kalle ?allmenn fagformidling?.
Formidling av forskningsprosjekter
Noe annet er det n?r forskeren uttaler seg med utgangspunkt i egen forskning. Det kan vi kalle ?vitenskapsformidling?. Dette er tilfellet for dem som uttaler seg til Universitas om sin hovedoppgave, doktoravhandling eller et annet forskningsprosjekt.
Det meste av forskningen som Universitas presenterer, er oppslag over to sider per nummer under vignetten ?kultur?. I tillegg kommer den lille spalten ?disputabelt? i et par av numrene, der avisen intervjuer ferske doktorander. Den vanligste presentasjonsformen er intervjuet. En og annen bokanmeldelse h?rer ogs? med.
Universitas presenterte ?tte hovedoppgaver i v?rsemesteret 1998. De representerer en fjerdedel av vitenskapsformidlingen. Universitas er en studentavis, s? det er rimelig at hovedoppgavene f?r en sentral plass. Men det faktum at en student skriver en hovedoppgave, er i seg selv ingen garanti for at han eller hun bedriver forskning. For at en hovedoppgave skal kunne bli karakterisert som forskning, m? kvaliteten v?re god. Om Universitas' utvalgte er gode, vet vi ikke. I en del av tilfellene har avisen intervjuet en professor eller en annen aktuell person i tillegg til hovedfagsstudenten. De ?tte hovedoppgavene er skrevet innenfor litteraturvitenskap, geografi, historie (3), medievitenskap, teologi (bokanmeldelse), sosiologi og ?steuropakunnskap. De representerer f?rst og fremst fag ved Det historisk-filosofiske fakultet.
Med utgangspunkt i b?ker
I de f? tilfellene i Universitas-numrene hvor professorene og amanuensene formidler det de selv har forsket p?, tar artikkelen gjerne utgangspunkt i en bok de har skrevet. Et typisk eksempel p? dette er intervjuet med Toril Moi, forfatteren bak boka Hva er kvinne? Kj?nn og kropp i feministisk teori. Ogs? her f?lger Universitas med mediestr?mmen. Da Gyldendal Norsk Forlag slapp denne boka, fikk den god mediedekning. At noen utgir en bok, gir ofte st?tet til ? f? mediedekning.
Det hender ogs? at Universitas tar utgangspunkt i et foredrag som forskeren holder. Bladet har for eksempel intervjuet en gjesteforsker som er ekspert p? Kina. Humanioradagene om ?Mennesket og maskene? dekker Universitas ved ? intervjue to professorer i kunsthistorie om ett av temaene som blir presentert p? arrangementet, selvportrettet. Dessuten har de en reportasje om et foredrag som en stipendiat holder om Prince.
Mye humanistisk stoff
De stipendiatene, amanuensene og professorene som er blitt intervjuet i Universitas forsker innenfor f?lgende fag: historie (4), medievitenskap (2), kunsthistorie (2), litteraturvitenskap (2). Dessuten er en rekke andre fag ved Det historisk-filosofiske fakultet presentert ved hver sin forsker. En doktorand fra Det teologiske fakultet er intervjuet. For?vrig presenteres forskning innen statsvitenskap (2), sosial?konomi, sosiologi; biologi og medisin (en fra hver av de sistenenvte fagene). De historisk-filosofiske fagene er sterkt overrepresentert. Samfunnsviterne kommer som en god nummer to. De to naturvitenskapelige innslagene er sm? presentasjoner av doktorander under vignetten ?disputabelt?. Den aller st?rste sjansen for ? bli intervjuet i Universitas har du hvis du holder p? med historieforskning av ett eller annet slag.
Hovedoppgavene blir sl?tt stort opp. Doktoravhandlingene f?r gjerne mindre plass. Ett av unntakene er siden der Erling Sandmo blir intervjuet om sin doktoravhandling i historie. ?Voldelig vennskap? heter den velskrevne artikkelen med f?lgende ingress: ?Litt vold mellom venner beh?ver ikke v?re farlig. F?r var sl?sskampen ofte vennskapelig og integrerende.?
Hvor er majoriteten av forskerne?
De som sjelden eller aldri f?r presentere sin forskning i Universitas er de forskerne som holder p? med forskningsprosjekter som ikke skal bli doktorarbeider eller hovedoppgaver. Universitas g?r dermed glipp av forskningen til s? ? si alle fast ansatte forskerne ved universitetet.
Populariserende
I alle artiklene blir forskningsstoffet popularisert. Det blir skrevet for ikke-fagfolk p? omr?det. I en del tilfeller er det sikkert historiestudenter som skriver om historieforskning og studenter i statsvitenskap som skriver om statsvitenskapelig forskning. Men likevel holder journalisten sin ekspertise skjult. Det er ikke slik at journalisten selv kommer med vitenskapelige vurderinger i artikkelen. Beskjedent lar han eller hun intervjuobjektet f? tale og motta den eventuelle ?ren. Journalistens kompetanse kommer mer til uttrykk i innsikten, utvalget og sp?rsm?lene. I mange tilfeller har nok ikke journalisten samme fagbakgrunn som forskeren.
Hvilken rolle journalisten spiller i teksten og hvilken rolle han eller hun gir leseren, er vanligvis definert for hele avisen. En avis kan ha et l?rer/elev-forhold mellom tekstens journalist og leser. (?Vi vet alle at ...? ?N? skal du huske at ...? osv) Det er ikke tilfellet for Universitas. En avis kan ogs? presentere vitenskapen som noe sensasjonelt, som noe skjer p? en fremmed klode, slik Illustrert vitenskap gj?r. Det er heller ikke tilfellet med Universitas. Her er det akademikere selv som skriver om noe som foreg?r i deres egen verden til andre akademikere. Men avisen er ikke spesielt ekskluderende. Ogs? lesere utenfor universitet og h?yskoler er en del av det tenkte publikummet til Universitas. Avisen forutsetter ikke store kunnskaper hos sine lesere.
Det er ikke mange vanskelige ord i artiklene. Universitas holder seg stort sett unna de mest kompliserte resonnementene og de fagomr?dene som er vanskeligst ? formidle. Men den skjeve fagfordelingen har nok ogs? med journalistenes fagbakgrunn ? gj?re, her som ellers i norsk medieverden.