Forutsetningen for den argumentasjonsform som F?llesdal beskriver s? godt, er nemlig at det er konsensus om form?let blant deltakerne. Hvis motpartens form?l er destruktivt, kan det ikke komme noe resultat ut av det. Eksemplet med biltyven som dreper et barn, er typisk. Her er hele interessen fokusert p? gjerningsmannen - det ondes redskap - og hvordan han har blitt som han er. Ikke med et ord ber?res offerets situasjon, b?de det d?de barnet og dets foreldre og andre n?rst?ende.
Det ? ta andres liv er i seg selv et av de alvorligste, etiske problemene man har, og det b?r v?re viktigere for etikere ? fokusere p? situasjonen til det ondes ofre, enn p? det ondes redskaper. Mangelen p? en slik fokusering fremprovoserer harde "lov og orden"-innstillinger i offergruppen, noe som igjen kan f?re til en eskalering av uetisk atferd. Ondskap har mange aspekter, ikke bare de religi?st-metafysiske, men ogs? p? mange n?re m?ter. Onde gjerninger kan - som vist i eksemplet med biltyven - kaste lange skygger inn i fremtiden.
Problemet med "psykopater" er velkjent, og min generasjon fikk f?le p? kroppen resultatet av at datidens politiske ledere trodde de kunne argumentere etisk korrekt med farlige psykopater, med de uhyggelige virkninger det fikk. N?r vi ser de absurde grusomhetene som forekommer i det tidligere Jugoslavia, Rwanda og andre steder, forekommer dette for en ?kolog som et typisk eksempel p? "lemen-syndromet". Lemenen er et fredelig og lite synlig dyr i vanlige ?r, men n?r befolkningen eksploderer, ser vi en irrasjonell, til dels helt selvmorderisk aggressivitet, b?de mot artsfeller og andre. Dette er formodentlig hormonalt betinget, og de massakrene vi ser, f?lger samme m?nster som hos lemen og er sannsynligvis en direkte f?lge av overbefolkning.
En etisk analyse av dette vil - formodentlig - vise at det viktigste er ? f? ned befolkningstallet, ikke bare veksten i det, for folketallet p? jorden er allerede s? h?yt at det gir uopprettelige skader p? milj?et og skaper den klaustrofobiske angst som utl?ser lemen-syndromet. Det blir ikke lett ? finne en etisk forsvarlig l?sning p? dette problemet. Her vil den katolske kirkes (og andre religi?se gruppers) motstand mot barnebegrensning nok fremst? som noe av det mest uetiske som foreg?r i verden i dag. Derfor burde det v?re en klar plikt for etikkforskerne ? fokusere p? det onde, og hvordan man kan trenge det tilbake. Det ser ut til at man n? opererer i et lukket rom, uten forbindelse med den reelle virkelighet, som i et elfenbenst?rn, eller snarere i Kardemomme by.