Professor i pedagogikk, Karen Jensen, har tidligere studert studentmilj?et og holdninger blant Oslos jusstudenter og ?nsker n? ? gjennomf?re en mer omfattende unders?kelse.
- Er moralen h?y blant studentene ved Universitetet i Oslo?
- La meg svare slik: N?r jeg vil unders?ke studentmoral, er det ikke for ? plassere studentene p? en slags moralsk kj?ttvekt, ei heller for ? sette opp regler eller lage en yrkesetikk for studenter. M?let for unders?kelsen er ? gi en beskrivelse av det norm- og verdsettingsm?nstret som kjennetegner ulike studentgrupper og ulike studiemilj?er. Slik jeg ser det, er det nemlig behov for mer kunnskap om studentene og de likheter og variasjoner som finnes dem imellom for ? f?re en reflektert diskusjon om universitetet og dets moraldannende rolle.
- Men har du ingen faste normer og verdier som du kan m?le studentenes holdning og atferd opp mot?
- Mange mener mye kritisk om dagens studenter. Ofte bygger de p? en nostalgisk oppfatning av hvordan ting b?r v?re: De tar en erindring fra da de selv var unge og opph?yer den til moralsk m?lestokk, uten s?rlig kritisk omtanke. En unders?kelse blant studenter m? bryte med denne nostalgiske og h?yst private m?ten ? n?rme seg moral p?. Studentenes holdninger og verdier m? sees i lys av dagens situasjon og de sosiale og yrkesmessige utfordringer dagens studenter vil komme til ? st? overfor. N?r det gjelder m?ter ? fortolke endring p?, tror jeg vi har noe ? l?re av ungdomsforskere - fremfor ? betrakte endring som entydig positiv eller negativ, er de opptatt av ? f? frem det ambivalente i utviklingen. Ved ? bevare et dobbeltblikk; der de veksler mellom ? se utviklingen i lys av begreper som for eksempel forfall og fornyelse, oppl?sning og konsolidering, likhet og mangfold, griper de det ambivalente i utviklingen. Anvendt p? moral vil et slikt perspektiv kunne bidra til ? gj?re oss mer sensitive overfor den dynamikk og de forandringer som preger utviklingen.
- Du planlegger en unders?kelse med b?de sp?rreskjemaer og individuelle intervjuer. Hva h?per du ? finne ut?
- For det f?rste vil jeg unders?ke i hvilken grad studentene har utviklet en egen identitet som studenter - og som framtidige fagpersoner. Opplever de seg selv som privilegerte? Hvilket samfunnsansvar mener studentene selv at det inneb?rer ? ta en h?yere utdanning? Dernest ?nsker jeg ? vite mer om hvilke normer, verdier og livsstilspreferanser studentene har. Er de materialistisk eller idealistisk orientert? Individualistisk eller fellesskaplig? Eller greier de ? forene slike tilsynelatende motsetninger? For det tredje ?nsker jeg ? finne noe ut om den enkelte students forhold til andre. Hvilken toleranse viser studenter overfor andres livsstil og meninger? Hvilken evne har de til ? klarlegge sine egne synspunkter og til ? forst? hvordan de selv virker p? andre? Jeg vil, som nevnt, ogs? pr?ve ? innhente kunnskap om forskjellene mellom studiemilj?er. I den sammenheng vil problemstillinger omkring prestasjonsjag og karakterer st? sentralt.
- Men alle disse sp?rsm?lene er vel i seg selv fullstappet med normer og verdier?
- Ja, men disse m? forst?s i sin kontekst. Ta n? dette med individualisme og karakterstrev. For mange som oppfatter seg selv som moralsk bevisste, er nok dette negativt ladede begreper. Flere unders?kelser, blant annet en jeg selv gjennomf?rte i 1995 blant jusstudenter i Oslo, tyder ganske riktig p? at de to stikkordene beskriver viktige trekk ved dagens studentmilj?er. Men slike trekk m? forst?s i sin sammenheng. Det er ikke gitt at verken en st?rre jeg-sentrering eller individualisme f?rer til umoral. Faktisk kan det v?re slik at ?kt selvsentrering, eller det den engelske sosiologen Anthony Giddens kaller refleksivitet, er n?dvendig for ? sikre moral i et samfunn som v?rt. I en tid der individers identitet er blitt stadig mer ?pen og usikkert, ligger det en utfordring i ? markere sin egen individualitet og integritet. Ved kontinuerlig ? v?re i dialog med seg selv, utvikles evnen til ? balansere mellom ? v?re mottakelig og tilpasse seg andre p? den ene siden, og f?le seg prisgitt andres identitetsforslag p? den annen. En slik balanse er n?dvendig for ? fungere som moralsk akt?r.
Solidaritet + Individualisme = Sant
Det foreligger forresten ogs? en del mer empirisk orienterte unders?kelser som ber?rer forholdet mellom individualisme og moral. I en artikkel der han dr?fter resultatene fra noen av disse, viser den norske sosiologen Willy Martinussen til en trend blant ungdommen til ? v?re orientert b?de mot egneprestasjoner ogmot andres behov. Denne b?de/og-holdningen kan tyde p? at dagens unge - p? en annen m?te enn tidligere - makter ? forene en solidarisk og en individualistisk livsorientering.
Utviklingen er med andre ord ikke s? entydig som en skulle tro. Det er derfor ikke sikkert at begreper som individualisme og prestasjonsorientering i det hele tatt b?r ha negativ ladning i ?rene fremover.
- Kan du beskrive universitetets endring?
- Grovt sett har universitetet utviklet seg fra et eliteuniversitet via et forskningsuniversitet til et masseuniversitet, slik den svenske historikeren Bj?rn Wittrock overbevisende har beskrevet utviklingen(1).
Fra elitedannelse via forskning til masseoppl?ring
- I det gamle eliteuniversitetet skulle samfunnets kommende embetsmenn foredle sin karakter, for siden ? kunne fatte kloke og sindige avgj?relser, h?yt hevet over partsinteresser. Arkitektonisk kan dette universitetet illustreres med Oxfords eller Cambrigdes lukkede verden hvor studentene skulle tilbringe all sin tid i noen viktige ungdoms?r, for s? ? komme ut som ?moralske menn og gode borgere?, som den tyske universitetspioneren Wilhelm von Humboldt uttrykte det. I forskningsuniversitetet verdsettes intelligens h?yere enn godhet, ettersom det vesentlige m?l her er blitt ? produsere betydningsfull forskning. Her er det forskningens etos, slik vi finner den i naturviterens prinsipp om etterpr?vbarhet og historikernes kildekritikk, som settes i det moralske h?ysetet. Den moderne campus - som langt p? vei kan illustreres ved Blindern-arkitekturen - er mer ?pen enn eliteuniversitetet, men tilbyr likevel en felles ramme for forskerne og deres studenter. I dag befinner vi oss i overgangen til masseuniversitetet. Skal en arkitekt tegne et slikt universitet, kan han eller hun i og for seg plassere bygninger rundt omkring i byen - eller, som Roskilde Universitetscenter - som en ?y ute p? landet, som studenter og l?rere daglig reiser til og fra, som en hvilken som helst annen arbeidsplass.
- Og hva er masseuniversitetets moralske innhold?
- Det er forel?pig vanskelig ? definere positivt. Hvis vi holder oss til studentene, kan vi sl? fast at det ? studere langt p? vei er blitt noe man er n?dt til ? gj?re for i det hele tatt ? sikre seg en jobb. Dermed er det ikke forbausende om stadig f?rre studenter f?ler seg privilegert ved ? ?tre inn i l?rdommens tempel?, slik man snakket om i gamle dager. For enkelte fremtrer universitetsstudier som en dyd av n?dvendighet - en praktikalitet n?rmest p? vei mot yrkeslivet. Men i motsetning til tidligere er ikke det ? ta en utdanning tilstrekkelig. Man skal helst gj?re det godt og p? en eller annen m?te skille seg ut, nettopp fra "massene". I kampen for ? utmerke seg, er b?de utdanningslengde og karakterer blitt stadig viktigere. Unders?kelser fra andre land tyder ogs? p? at studentene i langt st?rre grad enn tidligere former sin livsstil og sine moralske ideer i milj?er utenfor universitetet. Deres prim?re identitet er ofte knyttet til en musikksmak og en klesstil mer enn til studenttilv?relsen. P? universitetet kan de komme og skaffe seg en eksamen, slik de kan skaffe seg andre goder p? kj?pesenteret i n?rheten, men utover det unng? ? la seg p?virke. Men selvsagt har ikke alle.studenter et instrumentelt og utvendig forhold til studiene - poenget er mangfoldet. I dag er universitetet kjennetegnet ved at ulike "studenttyper" lever side om side, med h?yst ulike ambisjoner og m?l. Men det er alts? slike ting det hadde v?rt fint ? vite mer om.
- Hva fant du ut om jusstudentenes moralske verden anno 1995?
- For det f?rste viste det seg at tanken p? framtiden preget studentene p? alle niv?er. De var seg meget bevisst at gode karakterer ga n?kkelen til suksess i framtiden, og dette lot til ? styre deres tankegang. Bare sjelden viste de til interesse for juridiske sp?rsm?l n?r de ble spurt om hva som motiverte dem for studiene. For det andre hadde jusstudenten en sterk bevissthet om ? v?re sin egen lykkes smed. Dersom hun eller han oppn?dde d?rlige resultater eller mistet konsentrasjonen, var det deres egen skyld. De var klar over at b?de klesstil og v?rem?te var viktig for ? lykkes som jurist, og flere ga uttrykk for en eksperimenterende og leken holdning til det ? skape sitt eget uttrykk.
Kj?rlighetens kraft
- For det tredje var det tegn til at studentene bekymret seg for om det var mulig ? kombinere romantisk kj?rlighet i et stabilt parforhold med den harde konkurransen de deltok i, og som de regnet med ville fortsette i yrkeslivet. Ja, det var bare disse kj?resteforholdene som tydeliggjorde hvor avmektig og utsatt studentene f?lte seg - og som fikk fram en slags systemkritikk.