Nettsider med emneord ?Litteraturvitenskapelige fag?

Henrik Ibsen i multimediautgave? Institutt for medier og kommunikasjon har begynt arbeidet med en slik produksjon og g?r i bresjen for en ny forskerrolle for humanister og samfunnsvitere.

?Har du to br?d, s? sel det eine og kj?p ei bok.? Det var mottoet til eventyraren Bjarne Kroepelien. Han samla 5000 b?ker om Polynesia, ein skatt Universitetsbiblioteket eig i dag. For Thor Heyerdahl vart m?tet med denne boksamlinga starten p? eit livsverk.

Sophus Bugges hus breier seg lavt mellom h?yblokkene p? ?vre Blindern. Bygningen vender sine vinduer mot alle kanter.

Romanen er en sjanger som er fantastisk godt egnet til ? gjenspeile, fortolke og skape den menneskelige virkelighetens mangfold, mener professor Juliette Fr?lich ved Klassisk og romansk institutt.

?Eg er komen i Basketak med Bj?rnstjerne Bj?rnson. Han er vill yver det eg skreiv um ?Magnhild?. Eg firer ikkje, men svarar helder kvasst (i Dagbladet). Men i Fedraheimen vil eg vera lind; fyr eg er glad i Bj?rnson.?

Mange ser i dag ut til ? meine at biografiar ikkje kan oppfattast som anna enn mindreverdig fiksjonsdikting. Men dette har p? ingen m?te redusert talet p? biografiar som kjem ut eller den appellen dei har hos sv?rt mange lesarar. Kva er det som bestemmer forteljinga som biografane m? gje til beste?

Henrik Wergelands hus p? Blindern rommer blant annet historien om faderen som ble drevet ut av eget hus.

Ivar Aasen likte ikkje ? st? i noko rampelys med han levde, og han ville nok ha halde seg like mykje i bakgrunnen i dag om han hadde f?tt h?ve til ? vera mellom dei fedrane som han ein gong tenkte seg skulle sj? att p? jordi, om dei kjende sitt folk og sitt land. Det f?r no vera som det vil, vi kan ikkje gjera han til viljes i alt, heller ikkje ved eit hundre?rsminne.

Senter for Ibsenstudier holder til under lesesalen p? Universitetsbiblioteket (UB). Du finner ikke fram uten ? sp?rre. Be-liggenheten i Oslo har enkelte medier sl?tt opp som en skandale som bare illustrerer v?r behandling av den verdensber?mte dikteren. Senterets daglige leder, Astrid S?ther, smiler litt av de voldsomme overskriftene, men innr?mmer at hun sv?rt gjerne flytter.

Da Torill Steinfeld fylte 16 ?r, fikk hun Camilla Colletts bok Amtmandens D?ttre av sine foreldre. Den var lang og tung, men hun leste den. I dag har hun lest alt fra fru Colletts h?nd og nylig utgitt biografien om den unge Camilla. Den er blitt historien om et kvinnehjerte.

I 30 ?r har professor Otto Hageberg halde f?relesingar om nordisk litteratur med brennande entusiasme. Og stadig snakkar og skriv han om litteratur p? ein slik m?te at b?de akademiske kollegaer, norskl?rarar og folk utan s? mykje som grunnfag i norsk ikkje berre heng med, men ofte ogs? let seg rive med. Hageberg er litteraturprofessoren som p?st?r at han har eit uteoretisk gemytt og at han eigentleg ikkje er interessert i litteratur ...

Da Norske Selskab ble offisielt etablert i 1774, uttalte et av medlemmene, Ole Gjerl?w Meyer, at hovedm?let var "ved bekjente venners hjelp forjage den fortredelige kjedsomhet". Lystighet og uh?ytidelige vers preger v?rt bilde av de myteomspunne dikter- og svirebr?drene som slo seg ned i K?benhavn p? slutten av 1700-tallet. Hvem de var og hva de skrev, er det likevel ikke mange som vet stort om i dag.

Bokmelding

? N?r norske biografer framstiller diktere som eksepsjonelle unntaksmennesker og forfulgte outsidere, er dette trekk ved dikterrollen som kan f?res tilbake til antikken, hevder Marianne Egeland som n? har tatt doktorgrad p?

Bokmelding

? 68-generasjonen blant litteraturforskerne har sett det som sin oppgave ? restaurere Knut Hamsun ved ? hevde at han var modernist og ved ? underbygge todelingen av ham som poetisk geni og politisk idiot. Dette perspektivet synes jeg det er p? h?y tid ? markere avstand til, sier St?le Dingstad. Han har skrevet doktoravhandling om forbindelsen mellom litteraten og politikeren Hamsun.

68-erne gjorde det til en kampsak ? droppe latinen fra forberedende. De siste ?rene har Klassisk og romansk institutt merket en ?kende interesse for faget. ? Latin er en viktig n?kkel til ? forst? den antikke verden - og antikkens kultur er selve grunnen vi st?r p?, sier postdoc i latin Mathilde Skoie.

¨C Selv om sanskrit i dagligtale refereres til som et ¡±d?dt spr?k¡±, er det slett ikke utd?dd. Sanskrittradisjonen holdes fortsatt i hevd i India og er et uvurderlig redskap til ? forst? klassisk indisk tankegods, sier professor Georg von Simson.

Johan L. T?nnesson (red.): Den flerstemmige sakprosaen. Fagbokforlaget, 2002. 250 s. og Kjell Lars Berge (red.): Teksthistorie. Tekstvitenskapelige bidrag. Skrifter fra projektmilj?et Norsk Sakprosa, 2002. 267 s.

Litteraturprofessor Shuja¡¯a Muslim al¡¯Ani i Bagdad h?per universitetene i Irak kan gjenoppst? som frie og uavhengige institusjoner. Men han frykter press b?de fra okkupasjonsmaktens administrasjon og de religi?se bevegelsene. I dette innlegget i Apollon ber han om hjelp fra utenlandske kolleger.

KERMAN, Iran: Behzad Ghaderi var tolv ?r gamal d? han oppdaga kva han skulle bli. Han hadde lese ¡±Bygmester Solness¡± av Henrik Ibsen, og kjent igjen faren sin i hovudpersonen. I dag er han Ibsen-forskar ved Universitetet i Kerman i Iran.

Hva er felles for de fleste fagene innen humaniora? Jo, studiet av historiske tekster. Likevel har det v?rt lite tverrfaglig debatt om dette temaet. Det fors?ker forskergruppen bak seminaret Tekst/Historie ? gj?re noe med.

¨C I l?pet av to ti?r midt p? 1900-tallet endrer den litteraturvitenskapelige retorikken seg radikalt, fastsl?r stipendiat Jonas Bakken.

Utdrag fra Aristoteles Retorikken 1. bok, kap. 1.1-2; 2.1; 2.12; 2.21; 3.6, oversatt av ?yvind Andersen.