Hovedd?rene ?nsker velkommen inn i en stor, nedslitt hall, og de brede trappene midt i bygningen f?rer opp til plat?et i annen etasje, utenfor lesesalen. Her sto jeg sammen med eksamensvaktene under mine grunnfags- og mellomfagseksamener en gang i sytti?rene. En filttavle ved inngangen til lesesalen har neppe v?rt byttet ut siden den gang. Gulnede plastbokstaver forteller hvilke fag lesesalsplassene er beregnet p?: fransk, spansk, italiensk, engelsk, allmenn spr?kvitenskap, allmenn litteraturvitenskap, historie, religionshistorie, kristendomskunnskap, nordisk. Huset er like allsidig som personen det er oppkalt etter.
En mangfoldig herre
Sophus Bugge (1833-1907) drev forskning p? tvers av faggrensene. I dag ville vi kalt den ?tverrfaglig?. Han kom til Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania i 1848 og fikk P.A. Munch som l?remester. Bugges f?rste vitenskapelige avhandling dreide seg om konsonantoverganger i Ivar Aasens ?norske folkespr?k?. Han reiste ogs? rundt p? landsbygda og samlet folkeviser. I 1858 fikk Bugge et to?rig stipend og dro til K?benhavn for ? studere sanskrit og klassiske fag. Der ble han mer og mer opptatt av norr?n litteratur, s?rlig den eldre Eddas gude og heltekvad. I dem fant han forbindelseslinjer til folkediktningen.
L?ste g?ten
Gjennombruddet for vitenskapsmannen kom med hans tolkning av en urnordisk runeinnskrift, ?Guldhorninnskriften?.
Universitetet i Lund i Sverige holdt p? ? kapre Bugge. Men Det Kongelige Frederiks Universitet hadde oppdaget hans talent og kontaktet regjeringen for ? f? opprettet en s?rskilt l?rerpost for ham. I 1864 ble han lektor i sammenliknende spr?kvitenskap med plikt til ? holde forelesninger i gammelnorsk. I 1866 ble han professor i sammenliknende indoeuropeisk spr?kvitenskap og oldnorsk.
Appetitt p? spr?k
Bugge var en nybrottsmann i nordisk filologi. Men ved siden av syslet han med indogermansk spr?kvitenskap, s?rlig italisk, senere ogs? med etruskiske spr?k og spr?k fra Lilleasia. Magnus Olsen (1878-1963) var hans elev og senere professor i gammelnorsk og islandsk spr?k og litteratur. Han skriver om Bugge: ?Hans forskning b?rer preg av det harmoniske, av den lykkelige likevekt mellem de personlige foruts?tninger, materialets art og de stillede oppgavers mulighet for l?sning. Dette hindrer dog ikke, at han ofte vover sig ind paa usikre formodninger, men han bygger ikke paa de dristige gj?tninger. Visstnok spreder han sig sterkt; men i regelen fremmer hans indsikt selv paa fjerne omraader arbeidet med det hjemlige, hvor han n?r h?iest...?
Eddadiktningen tidfestet
I 1876 holdt Sophus Bugge et foredrag p? et filologm?te i K?benhavn, der han konkluderte med at de fleste Edda-diktene tilh?rer vikingtiden. De er forfattet i norr?n, ikke svensk eller dansk, spr?kform, og de var ikke germansk felleseie, som mange hadde p?st?tt f?r ham. Han hadde opp-daget den urnordiske spr?kperioden. Det satte ham i stand til ? tidfeste gude og heltediktningen.
Fremmede forbilder
Bugge var ogs? opptatt av ? stedfeste gude- og heltediktningen. Han s? irske og engelske spor i den norskislandske litteraturen. Nordboene hadde h?rt fortellinger p? irsk og engelsk. Etter hvert ble Bugge dessuten interessert i forholdet mellom Nord-Europa og middelhavslandene. Han fors?kte ? finne ut om heltediktningen kunne ha forbilder i gresk-romerske gude- og heltesagn og j?disk-kristne legender og sagnliknende utsmykninger av den hellige historie.
Hvilke sagn og legender var han opptatt av? Innholdsfortegnelsen i hans hovedverk, 澳门葡京手机版app下载 over de nordiske Gude- og Heltesagns Oprindelse, f?rste bind (1881-89) gir noen svar: ?Den islandske Mythes Balder i Forhold til Kristus?, ?Det danske Sagn om Hother og Balder?, ?Den islandske Balders-Mythe navnlig i Forhold til Achilles-Sagnet?, ?Balder-Sagnets Utbredelse?, ?Odin i Galgen? og ?Yggdrasels Ask?.
Vitenskapen var hans liv
Elseus Sophus Bugge ble f?dt i Larvik i en kj?pmannsfamilie. Han giftet seg i 1869 med Karen Sophie Schreiner, som han fikk to barn med, Alexander og Johanna. Han d?de i 1907 etter at han i mange ?r hadde fortsatt ? drive forskning, selv om synet hans sviktet, slik at andre m?tte lese opp for ham. I sine seinere ?r deltok Bugge i utarbeidelsen av elleve av bindene til verket ?Norske Gaardnavne?, de bindene som utkom i hans levetid.