Det var grekere som for cirka 2500 ?r siden skapte retorikken, kunsten ? velge de rette argumentene i en gitt situasjon. Jonas Bakken ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap er opptatt av hvordan litteraturvitere over 2000 ?r senere bevisst velger argumenter som i sin samtid er best egnet til ? overbevise.
Bakken er i full gang med en doktoravhandling der han har satt seg fore ? beskrive normer for bevisf?ring, tekstoppbygging og spr?klig utforming i norske litteraturvitenskapelige artikler. Noen tilsvarende studie har aldri f?r v?rt gjort.
Bulls bursdager
Avhandlingen tar utgangspunkt i artikler i Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning i ?rene 1937-1957. Perioden er ikke tilfeldig valgt:
– Dette er norsk litteraturvitenskaps store definerende periode. I l?pet av denne tjue?rsperioden gikk inng?ende debatter om grunnleggende metoder og teorier h?ylytt for seg. Og det var blant annet i kj?lvannet av disse store teoridebattene at faget allmenn litteraturvitenskap ble etablert. Mye av det vi holder p? med innenfor litteraturvitenskapen i dag, har sine r?tter i debattene fra den gang, framholder Bakken.
Han viser til at den tradisjonelle historisk-biografiske tiln?rmingsm?ten i l?pet av perioden gradvis svekkes til fordel for en estetisk, tekstanalytisk metode.
– N?r jeg n? ?nsker ? gj?re en retorisk analyse av litteraturvitenskapelige argumentasjonsm?ter, er dette en s?rlig velegnet periode ? pr?ve p?. I l?pet av relativt kort tid skjer det en markert endring i interesser. Og med den store interesseforskyvningen endres ogs? skrivem?ten, retorikken, seg, konstaterer Bakken.
Tidsskriftet Edda ble grunnlagt i 1914 og har siden den gang kommet ut fire ganger i ?ret i de nordiske land. Edda var lenge det viktigste litteraturvitenskapelige tidsskriftet i Norge. Francis Bull var professor i nordisk litteratur ved UiO i mer enn 35 ?r, og redakt?r for Edda fra 1925 til 1960.
– I 1937 og 1957 fylte Francis Bull henholdsvis 50 og 70 ?r. I anledning av begge disse dagene ble det laget festskrift til den store fagmannen. Alle de st?rste litteraturviterne i landet bidrog med artikler der de gir sine analyser av hvor litteraturvitenskapen st?r. Jeg lar derfor de to festskriftene st? som begynnelse og slutt for perioden jeg har til hensikt ? analysere, presiserer stipendiaten.
– Jeg fant, jeg fant!
Som et lite ’eksperiment’, som han kaller det, har Bakken g?tt ingressene til artikler i Edda n?rmere etter i s?mmene. Han har studert alle de norskspr?klige litteraturvitenskapelige artiklene som har st?tt p? trykk i tidsskriftet i l?pet av de aktuelle 21 ?rgangene, til sammen 80-90 artikler.
– Innledninger i vitenskapelige artikler brukes til ? ”selge” artikkelens innhold. Da er det om ? gj?re – p? noen f? linjer – ? f? leseren til ? oppfatte innholdet som s? interessant at han eller hun vil fortsette ? lese. Artikkelforfatterne bruker helt ulike m?ter ? vekke interesse for tema p? i 1937 sammenliknet med i 1957, konstaterer han.
– De f?rste ?rene av perioden er det den historisk-biografiske interessen som dominerer. Den n?re sammenhengen mellom forfatterliv og verk understrekes. En er opptatt av ? finne sikre historiske fakta, sammenlikne tekster, vise slektskap og p?virkning. Det innledes gjerne med noe s?nt som: ”... her mangler vi enn? mye kunnskap, men n? har jeg v?rt i arkivene, og se her, hva jeg har funnet ..!” Litteraturforskeren presenterer sin artikkel som et lite bidrag til fagmilj?ets kollektive utforskning av et felt.
Et eksempel:
Hans Midtb?e, som skrev artikkelen Litt om solmotivet i Nordlands trompet trykket i Edda i 1939, innleder p? denne m?ten:
”Da s? redakt?ren fant dette interessant og bad meg skrive om det – unders?kte jeg det n?iere.”
Den estetiske verdi
P? 1950-tallet er dette endret. N? appellerer artikkelforfatterne i overveiende grad til verkets estetikk.
– Argumentene g?r direkte p? estetisk verdi, og det blir mindre viktig ? framstille artikkelen som et bidrag til et kollektivt forskningsfelt. Artikler innledes gjerne p? denne m?ten: Jeg har funnet noe som er vakkert, og n? vil jeg dele opplevelsen med deg. Kvalitet blir i hovedsak det en appellerer til for ? vekke interesse hos sine lesere, sier Bakken. Et eksempel:
”Jo mere man fordyper seg i Wergelands lyrikk, desto mere undres – og imponeres – man over den merkelige, ja, til tider nesten mysteri?se glans og fylde.” Otto Lous Mohr: Komposita i Wergelands poesi. Fra Edda i 1957.
Bakken viser til at det etter 2. verdenskrig foregikk en masseimport av estetiske teorier hit til lands, og at den s?kalte nykritikken fra USA fikk en helt sentral posisjon. Nykritikerne ser diktverket som et objekt frikoblet fra forfatteren, leseren og verden omkring.
– Siden slutten av 1920-tallet hadde Norge en litteraturvitenskapelig tradisjon som vektla estetikk og tekstanalyser, den s?kalte estetisk-filosofiske skolen. Men det tok lang tid f?r slike interesser ble allment utbredt i fagmilj?et. I den sammenheng var de importerte l?reb?kene i nykritisk analyse viktige. Nykritikerne ville bort fra de store linjers litteraturhistorie og bort fra tolkninger grunnlagt p? biografiske forhold omkring forfatterens liv. Forfatteren blir uvesentlig, mens spr?klige strukturer blir viktige. Nordisk sommeruniversitetet holdt i 1952 kurs i nykritisk tekstanalytisk metode. De nye tankene og teoriene var en kombinasjon av eget og impulser utenfra. Innen hele det norske litter?re forskningsfellesskapet dreide interessen seg p? 1950-tallet mot estetikken, l?ren om det skj?nne.
I kj?lvannet av dette endrer skrivem?ter og argumentasjonsm?ter seg.
– Retorikken er alltid tilpasset publikums interesser, poengterer Bakken.
Han viser til at den litteraturvitenskapelige artikkelen har v?rt skrevet ut fra bevisste retoriske valg. N?r disse viser seg ? fungere overfor publikum, blir de over tid konvensjonalisert. Det som fungerer, blir videref?rt. N?r en henvender seg til et publikum som mener at estetikk er viktig, er en n?dt til ? referere, ja, nettopp til estetikk. ? henvise til verkets estetiske verdier blir etter hvert et sjangerkrav. Og appellene til estetikk gjelder fortsatt, konkluderer Bakken.