Til daglig er Georg von Simson f?rst og fremst engasjert i forskning omkring bakgrunnen til den episke diktningen i Mahabharata, Indias ’nasjonalepos’. Dette er et omfattende verk – 12 ganger st?rre enn Bibelen – hvor gjennomgangstemaet er en konflikt mellom to kongelige dynastier. Det hele ender med en massiv krig, som if?lge verket markerer slutten p? én kosmisk tidsalder og begynnelsen p? den neste. Mahabharata er en blanding av heltefortellinger, filosofi, religions- og mytestoff og gir i tillegg et innblikk i dagligdagse skikker i det gamle India. Den kjente religi?se teksten ”Bhagavad Gita” er hentet herfra. – Til ? begynne med hadde jeg en ren filologisk tiln?rming til spr?ket, men merket etter hvert at rent formelle sp?rsm?l ikke var tilfredsstillende nok. Etter hvert ble jeg mest interessert i innholdet i tekstene og ulike m?ter ? tolke dem p?, forteller professoren.
Ikke politisk
Mange forskere mener at Mahabharata m? forst?s som en avspeiling av det samfunnet det ble til i. Noen mener at det egentlig er en fortelling om den buddhist-vennlige keiser Ashoka, som forenet det f?rste storriket i India ca. 250 ?r f.Kr. If?lge denne teorien kan mye av innholdet i Mahabharata forst?s som en reaksjon fra tradisjonelt religi?st hold p? Ashokas politikk. Ashoka fremmet nemlig buddhisme - en forholdsvis ny religion p? dette tidspunktet. – Min oppfatning er derimot at forbildene for heltene i Mahabharata f?rst og fremst er gudene, ikke politiske skikkelser, sier von Simson. – Jeg st?r alts? for en mer mytologisk tolkning, hvor vi s?ker kjernen til Mahabharata i religi?se og filosofiske forestillinger, framfor rent samfunnsmessige realiteter. Men hovedsp?rsm?let mitt er hvordan vi kan harmonisere de mytologiske og historiske perspektivene p? Mahabharata, sier han.
STUDERER SANSKRIT: George von Simons Foto: St?le Skogstad (?)
Et sp?rsm?l om kultur
von Simson understreker at jo lengre man g?r tilbake med et spr?ks historie, jo mer m? man forene flere tiln?rmingsm?ter. – Vi som jobber med gamle indiske spr?k, kan ikke spesialisere oss like mye som folk som jobber med moderne spr?k. Vi m? selvsagt kunne spr?ket godt, men vi m? ogs? vite en del om religions-, kultur- og litteraturhistorie. Det synes jeg er tilfredsstillende, sier han. – Kan sanskritstudier legitimeres i Norge? – Mitt motsp?rsm?l er: - hva er alternativet? Jeg vet at ikke hver tredje nordmann kan studere det, men det ville v?re synd for Norge som kulturnasjon om det var ingen her som kunne svare p? sp?rsm?l om en s? stor og omfattende kultur som den klassisk indiske. I Norge er sanskrit et meget lite fag, men de som er interesserte i ? g? i dybden, burde f? muligheten til det, avslutter professoren.
Tilbake til Et liv etter d?den?
Fakta
Det eldste bevarte tekstdokument er Rigveda, som stammer fra ca. 1500-1200 ?r f. Kr. Den s?kalte vediske sanskritperioden varte fram til ca. 500 ?r f. Kr., da man gikk over til det som i dag kalles ‘klassisk sanskrit’. Dette var spr?ket for de religi?se, dikterne og de l?rde, og var f?rst og fremst et l?rt spr?k. Gullalderen for klassisk sanskrit var under Gupta-dynastiet p? 400-tallet e.Kr.
Sanskrit beholdt sin posisjon som sentralt kulturspr?k fram til ca. ?r 1000-1200, da islamske invasjoner rokket ved den gamle samfunnsordenen. Da hevdet ogs? persisk og arabisk sin plass som kulturspr?k i India.
Etter noen ?rhundrer kom ny-indiske spr?k som hindi, bengali og punjabi mer i forgrunnen. I S?r-India er dessuten tamil et meget viktig kulturb?rende spr?k, med sine egne gamle tradisjoner.
Den dag i dag finnes det fortsatt indiske l?rde som bruker sanskrit som talespr?k, og det tilbys sanskrit-undervisning ved mange videreg?ende skoler i India.
Sanskrit p? nettet: www.hf.uio.no/studier/fagsider/sanskrit/