Farmas?ytiske firmaers jakt p? plantegener i tropiske omr?der, blir av noen betegnet som genr?veri. De som avviser denne bioprospekteringen kategorisk som genr?veri, nekter i realiteten folk i utviklingsland ? utnytte de nye mulighetene for inntekter og utvikling. Det skriver Hanne Svarstad, forsker ved Senter for utvikling og milj?, i denne artikkelen.
Det legges for tiden press p? land verden rundt for at de skal privatisere sine ressurser og kunnskaper. Det hevder forskeren Bhanumathi Natarajan i denne artikkelen. Hun viser til at selskaper n? har muligheter for ? monopolisere det som har v?rt gratis tilgjengelig som fellesskapets ressurser: planter, fr? og mikroorganismer. If?lge Natarajan kan dette f? alvorlige konsekvenser for ulike samfunn og for bevaringen av biologisk mangfold.
Teologiprofessor Trond Skard Dokka vil ha naturen attende som teologisk sentraltema. Han meiner at naturen er grunnleggjande for v?r forst?ing av verda. I motsetnad til teologar flest, vil Skard Dokka difor g? i dialog med naturvitskapen. Fysikar og f?rsteamanuensis Kristoffer Gj?tterud helsar dialogen velkomen. - Det er jo me naturvitarar som verkeleg studerer Guds skaparverk, seier Gj?tterud.
I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814. P? 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilf?yelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science. Har vitenskapen n?dd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen omr?der som fortsatt er ?pne for nye og revolusjonerende oppdagelser?
Nitrogenkretsl?pet er dramatisk endret ved at menneskelig aktivitet overf?rer atmosf?rens frie nitrogen til andre forbindelser med ulike milj?effekter. I dag bidrar forbrenningsprosesser, gj?dselproduksjon og en ?kt tetthet av mennesker og husdyr til overgj?dsling av land- og havomr?der, til forsuring av jordsmonn og ferskvann, til drivhuseffekt og ulike helseeffekter. Professor i biologi, Dag O. Hessen, beskriver i denne artikkelen den alarmerende utviklingen som er bakgrunnen for det store nasjonale forskningsprosjektet "Nitrogen fra fjell til fjord".
S? kom de endelig hjem til Gr?nland etter ? ha v?rt 60 ?r p? Tullinl?kka i Oslo. Og hvilken hjemkomst de fikk. Ledsaget av en assisterende universitetsdirekt?r, dekan og f?rsteamanuensis, og mottatt av en utdanningsminister og en museumsdirekt?r, ble de behandlet med den st?rste ?rb?dighet. Filmet for TV og film ble de ogs?.
At en person handler moralsk riktig, kan til dels skyldes ?moralsk hell?. Han eller hun kan ha en god oppvekst bak seg, kan ha sluppet ? bli utsatt for fristelser til ? beg? noe moralsk klanderverdig og kan ha hatt flaks i situasjoner der utfallet av en handling kunne blitt et annet.
Lene Bomann-Larsen ved Filosofisk prosjektsenter mener at bevissthetsniv?et omkring etiske sp?rsm?l blant forskere og universitetsansatte er for lav. Hun ?nsker ? f? i gang en kreativ og saklig debatt.
- Som arbeidsplass, men med forskning, undervisning og formidling som spesielle oppgaver, er universitetet gjennomsyret av praktisert moral. Vi ?nsker ? bidra til at denne levde moral blir synlig og til at den vurderes gjennom reflektert etikk. Det sier Torben Hviid Nielsen, som leder styringsgruppen for innsatsomr?det etikk ved Universitetet i Oslo.
Det kunne v?rt interessant hvis etikkforskere s? n?rmere p? universitetets ?beslutningskultur?. Jeg tenker s?rlige p? aspekter knyttet til objektivitet, forsvarlighet, rimelighet, redelighet, grundighet og habilitet. Jeg tror bevisstheten p? dette omr?det kunne v?rt st?rre, og det kunne derfor v?rt et viktig omr?de for etikkforskning.
Solen er energikilden til alt liv p? jorden. Den driver v?rsystemer, opprettholder havstr?mmer og p?virker sannsynligvis ogs? den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimap?virker p? jorden. I denne artikkelen kommer vi inn p? noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning p? klimaet. Kort fortalt tyder de siste m?leresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsniv? virker som en ?av-og-p??-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur p? energiinnstr?lingen ned til bakken og kan p? denne m?ten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.
I forrige nummer lot Apollon to astrofysikere kaste et kritisk sollys p? klimadebatten . Denne gang lar vi en kjemiker og en atmosf?rekjemiker komme til orde. Begge er knyttet til CICERO Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Klimadebatten rommer mange fag og interesser - kanskje ogs? verdikonflikter. I neste nummer vil vi la flere syn brytes mot hverandre.
Det interessante innspillet fra en gruppe danske forskere om sammenhengen mellom solflekker og klima som ble presentert i Apollon 3/98, er ofte blitt tolket dit hen at drivhusgassenes effekt er ubetydelig. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for ? hevde dette. I klimadebatten er det overraskende f? som har sett at drivhus- og solflekkteoriene supplerer hverandre. Det er enighet om at endringer b?de i solaktivitet og konsentrasjonene av drivhusgasser har innvirkning p? klimaet, men den relative betydning av de to faktorene er ikke avklart.
Institutt for informatikk er i vinden. Glassg?rdbygningen i det rotete omr?det vest for campus signaliserer samtid og business, der hvor den mer sobre mursteinsarkitekturen p? Blindern kan virke traust. N? skal informatikerne f? et bygg til, og det skal aldeles ikke ligge p? Fornebu.
Hun begynte p? biologistudiet, men likte ikke kjemi og byttet det ut med informatikk. Men informatikken tok overh?nd og dermed var kursen lagt. N? er hun i ferd med ? avslutte en hovedoppgave om ?spr?kteknologi for blinde?.
Det finnes ingen garanti for at datateknologien fungerer slik vi ?nsker. Den kan v?re medspiller og motspiller. Det er derfor viktig ? v?re kritisk: Hvordan lage systemer som fungerer godt i forhold til brukernes behov? Dette er selve grunnsp?rsm?let i faget systemarbeid.
Politisk interesserte mennesker verden over kjenner Osloavtalen. Den er elsket og hatet, men alt i alt en fiasko, m?lt etter resultatene. Det motsatte gjelder Osloalgoritmen, som fyller 20 ?r i ?r: Nesten ingen vet om den, men den har forandret verden.
Det begynte med atomkraft og endte med et nytt programmeringsspr?k. Siden 60-tallet har det dannet grunnlaget for alle s?kalte objektorienterte programmeringsspr?k, enten de heter Java, C++ eller Smalltalk. Vi snakker om programmeringsspr?ket SIMULA
- Aldri har informasjonsteknologi v?rt s? fokusert i mediene. Aldri har det v?rt s? mange interessante jobber ? f? for informatikere. Aldri har det v?rt s? f? kvinnelige informatikkstudenter. Slik ?pnet f?rsteamanuensis Kristin Braa ved Institutt for informatikk, UiO, en kronikk i Dagbladet for to og et halvt ?r siden.
- Kvinner har en annen form for religion enn menn. De er mer opptatt av omsorg, opplevelser og fellesskap. Men det har v?rt liten plass til kvinnenes religi?sitet i den tradisjonelle teologien, mener Ursula King, professor i kvinneteologi.
I foreg?ende nummer av Apollon (4/98) kritiserer CICERO-forskerne Hans Martin Seip og Jan S. Fuglestvedt v?r artikkel ?Kritisk sollys p? klimadebatten?. Her antydes det at kritikerne av FNs klimapanel baserer seg p? materiale som aldri har v?rt skikkelig vitenskapelig vurdert. Kritikken kaller p? noen faglige oppklaringer.
- N?r man skal samle inn og skrive ned folkemusikk, kan man v?re kunstner,vitenskapsmann eller begge deler, sier professor Tellef Kvifte ved Norsk Folkemusikksamling.
Semiotikken ? eller tegnvitenskapen - er en kjernevitenskap i alle disipliner som studerer mennesket. Semiotikken tar m?l av seg til ? vise hvordan mennesker skaper kultur og at de p? den m?ten omformer og overskrider sine naturgitte forutsetninger.
- Jeg er fullt klar over at vi i Europa har en tung og arv av herrefolkaktig kulturarroganse ? b?re p?. Men det virker som om dagens musikkantropologer liksom skal sone for fortidens synder. Jeg synes pendelen sl?r for langt den andre veien hvis det i dag ikke skal v?re lov til ? interessere seg for et kulturuttrykk, gjerne litt l?srevet fra sin kontekst, sier musikkforskeren Sigvald Tveit.
- Eg er forbausa over kor mykje meining som blir lagt i kondomet, seier Anne-Lise Middelthon. Ho har jobba i forhold til hiv-epidemien i meir enn ti ?r og trudde at kondomet etter kvart byrja ? bli "t?mt for meining". Men forskinga hennar tyder p? at kondomet stadig har eit stort semiotisk potensial.
