Hvor mange kvinner kjenner du fra kirkehistorien? Hildegard av Bingen, Heliga Birgitta og Rosemarie K?hn? Kanskje ikke s? mange flere.
Ursula King, som er gjesteprofessor ved Det teologiske fakultet, mener at kvinnenes opplevelser har v?rt frav?rende i kristendomshistorien.
- Men n? finner kvinneteologisk forskning stadig flere spor etter de kristne kvinnene. Og det viser seg at kvinner har hatt, og fremdeles har, en annen form for religion enn menn, sier hun.
- Kvinner er vanligvis mindre interesserte i ? filosofere for filosoferingens skyld. De er opptatt av fellesskap, opplevelser og praktiske ting. Menn, derimot, legger mer vekt p? logikk, p? prinsipper og begreper. De har en rettferdighetsetikk, mens kvinnene har en omsorgsetikk.
Kvinnelige mystikere
- Da den kristne teologien ble formulert i middelalderen, var den mennenes felt. Doktrinene som ble laget, ga seg ut for ? v?re universelle sannheter, men de var abstrakte rasjonaliseringer. Teologien var ikke knyttet til vanlige folks liv, og s?rlig ikke til kvinnenes opplevelser, sier King.
I kirkehistorien finnes det en rekke kvinnelige mystikere. De var ikke skolert, men brukte sine personlige opplevelser og visjoner for ? f? aksept.
- Mennene hadde autoritet gjennom sin teologiske oppl?ring. Kvinnene hadde ikke tilgang til en slik utdanning, s? den eneste m?ten de kunne f? teologisk anerkjennelse p?, var ved at Gud snakket gjennom dem. Men selv ikke dé;t var noen garanti for at de ble akseptert av mannlige, religi?se ledere. Flere kvinnelige mystikere har m?ttet b?te med livet gjennom historien, forteller King.
Kvinner f?r lettere kontakt
Det er ikke bare i kristendommen at kvinnene er skj?vet i bakgrunnen. Undertrykking av kvinner er felles for de fleste religioner. King mener dette skaper et fellesskap mellom kvinner fra forskjellige trosretninger. Hun har forsket p? kvinnenes rolle i religionsdialoger og funnet at selv om kvinner nesten ikke er til stede i de offisielle m?tene, driver de likevel aktiv religionsdialog p? andre plan:
- P? offisielt niv? er kvinnene marginalisert. Dette skyldes nok at det er s? f? kvinner som har h?ye verv i trossamfunnene. Men samtidig kommer kvinner fra forskjellige religioner stadig i kontakt med hverandre p? det personlige niv?. De lager et m?ltid eller driver sosialt arbeid sammen, og p? den m?ten l?rer de ? forst? og respektere hverandre. Kvinnene har dessuten ofte mer frihet til ? m?tes og eksperimentere med dialog siden de ikke er bundet av offisielle verv.
- Kvinner har mange felles opplevelser, og dermed f?r de lettere kontakt med hverandre. De fleste kulturer har begrenset kvinnenes roller til ? v?re mor og kone, og det har v?rt liten frihet til ? velge andre roller. I religionsdialogen kan kvinnene dele sine erfaringer og hjelpe hverandre med ? takle felles problemer.
- Men er det slik at kvinner finner hverandre p? tvers av religionene og ikke at selve religionene finner hverandre?
Gud som kj?reste
- Det finnes ikke religioner, bare religi?se mennesker! Religionen finnes i folks tro. Du kan ikke l?fte religionen ut fra denne troen. Da gj?r du religionen til en ting, til noe som er utenfor menneskene. I sosiologien blir religioner ofte sett p? som systemer av tro og praksis, men det er feil, for det handler om mennesker. Religionen blir bare forandret hvis folk forandrer seg. Du kan ikke ha religioner som er absolutt uforandret gjennom historien, nettopp fordi folk forandrer seg. For eksempel har bildet av Gud tradisjonelt v?rt mannlig, hierarkisk og dominant, som en far, dommer eller konge. Men i dagens ?pne og demokratiske samfunn er ikke et s?nt bilde tilfredsstillende. I dag ?nsker vi Gud som en venn eller kj?reste, en som st?r oss n?r. Og dermed forandrer teologien seg.
Frihet i f?rste fase
Ursula King mener at religionene alltid har gjort kvinnene til annenrangs borgere og gitt dem liten r?derett over seg selv.
- Hvordan dette gj?res, varierer fra religion til religion. Men fundamentalister og konservative religi?se gir alltid kvinnene tradisjonelle, undertrykkende og begrensende roller. Og noen kvinner ?nsker slike tydelige roller, de ?nsker at alt skal v?re klart og sikkert, sier King, som mener dette kan gjelde for mange vestlige kvinner som konverterer til islam, der rollene ofte er klarere.
Men begrensningen av kvinner varierer innen hver religion og gjennom religionens historie:
- Generelt har kvinner st?rre frihet i den f?rste fasen av en religion. Du kan se det p? kvinnene rundt Buddha, Jesus og Muhammed. De var med p? ? starte de nye religionene og hadde stor frihet. Men s?, n?r religionene kommer i system og du f?r komiteer, r?d, prester, biskoper, imamer, dommere og ritualspesialister, da f?r du en oppdeling mellom det offentlige og det private, og kvinnene skyves i bakgrunnen. Dette skjer i alle religioner n?r de blir institusjonalisert, sier King.
- I de frie, mer uformelle religionene, som sjamanismen, animisme og naturreligion, er det annerledes. Disse religionene er mer diffuse og egalit?re, og de legger mer vekt p? visjoner og dr?mmer. Og dr?mme kan kvinner gj?re like godt som menn. Dermed blir det st?rre plass for kvinnene og deres opplevelser. I koreansk sjamanisme, for eksempel, er flesteparten av sjamanene kvinner. Og i India er det vanlig ? finne kvinnelige healere.
Teologisk apartheid
R?ttene til kvinneteologien kan spores tilbake til 1800-tallet, da de aller f?rste kvinner begynte ? ta teologisk utdanning, men det var f?rst i 1970-?rene at den moderne kvinneteologien tok form.
Som det f?rste universitet i Norden har Universitetet i Oslo n? f?tt et eget professorat i kvinneteologi. Ursula King er forel?pig tilsatt som gjesteprofessor i stillingen. Hun er vanligvis professor i teologi og religionshistorie ved University of Bristol i England, og skal arbeide en m?ned ?rlig ved UiO de neste tre ?rene.
- All kvinneteologi fors?ker ? kjempe mot den teologiske apartheid som har eksistert mellom kvinner og menn i st?rsteparten av kristendommens historie. Vi fors?ker ? ?pne opp teologien for flere stemmer, b?de fra historien og n?tiden og problematiserer teologiens tradisjonelle universalisering, dualisme og abstraksjon. Kvinneteologene har ogs? begynt ? sp?rre seg hvordan den kristne l?ren stemmer overens med kvinnenes egne erfaringer. For eksempel har stolthet blitt regnet som en stor synd i kristendommen, men dette er sett fra menns synsvinkel. Faren ved stolthet har ikke v?rt s? stor for kvinner, fordi de sjelden har hatt maktposisjoner. Deres problem har heller v?rt det motsatte, nemlig underdanighet og mangel p? selvtillit, sier King.