?nsker bedre debattklima i klimadebatten
I faglig debatt er det lite fruktbart n?r den ene parten n?yer seg med ? repetere argumenter som mangler faglig belegg. Men funnene om solas betydning for klimaet, som ble presentert i forrige nummer av Apollon, er interessante. Det sier forskerne Hans Martin Seip og Jan S. Fuglestvedt.
Seip og Fuglestvedt st?tter hovedkonklusjonene til FNs klimapanel og har i flere ?r v?rt aktive deltakere i den norske klimadebatten.
- Mange har en f?lelse av at r?ster som er kritiske til klimapanelet, har vondt for ? slippe til i klimadebatten. Har dere forst?else for dette?
Fuglestvedt: - Nei, jeg skj?nner ikke helt hva en slik f?lelse bygger p?. Ikke minst i Norsk Oljerevy og i Teknisk Ukeblad kommer kritikere stadig vekk til orde. Det er heller ikke lenge siden man jevnlig fant debattinnlegg i storaviser som Aftenposten. Problemet er at mange av de kritiske p?standene bygger p? materiale som aldri har v?rt skikkelig vitenskapelig vurdert - i motsetning til klimapanelets materiale, som har v?rt gjenstand for en omfattende, faglig vurdering. Samtidig vil jeg understreke at denne innvendingen ikke gjelder de interessante danske funnene om sammenhengen mellom solforandring og klima, som ble omtalt i forrige nummer av Apollon. Ogs? de kritiske innvendingene mot temperaturm?ling fra satellitter, har betydelig interesse.
- Men er ikke temperaturen un?dig h?y i en debatt hvor det f?rst og fremst er snakk om ? pr?ve argumenter mot hverandre?
Seip: - Rent generelt kan jeg v?re enig i at det ikke er bra med en sterk polarisering i slike debatter. Selv var jeg aktiv i den internasjonale diskusjonen om sur nedb?r for noen ?r siden. Her var det en fase hvor spr?kbruken tidvis ble un?dig kvass p? begge sider av Nordsj?en. Dette bedret seg etter hvert, og det var bra ogs? for milj?politikken.
Fuglestvedt: - Vi har fors?kt ? bidra til en saklig og balansert debatt ved ? m?te argumenter med motargumenter. Men da har vi ogs? forventet at de vi diskuterer med, tar v?re argumenter p? alvor, i stedet for bare ? gjenta egne p?stander. I faglig debatt er det lite fruktbart n?r den ene parten n?yer seg med ? repetere argumenter uten ? lytte til andre.
- Kan det ikke tenkes at en bekymring for opinionens holdninger til CO2-begrensninger f?rer til at kritikken mot FNs klimapanel undertrykkes?
Fuglestvedt: - Noen slik undertrykking har ikke funnet sted, s? vidt jeg kan se. Sp?rsm?let blir vel heller om nyansene i den vitenskapelige diskusjonen kommer fram. Men jeg synes ikke det er de som stiller seg bak konklusjonene i klimapanelets rapport, som har opptr?dt unyansert i denne debatten.
Seip: - Den faglige uenigheten om klima er egentlig ikke s?rlig stor. Alle er enige om at det er sv?rt mye vi ikke vet om klimaendring, og at vi stadig m? s?ke mer og sikrere kunnskap. Den politiske diskusjonen gjelder hvilke konsekvenser man vil trekke av den kunnskapen vi allerede har. Her vil folk innta forskjellige holdninger, ikke bare etter partipolitisk farge, men ogs? litt etter hvilken legning de har. Noen liker ? ta sjanser, andre er mer forsiktige. Selv tilh?rer jeg den siste gruppen, og mitt milj?politiske syn blir preget av det.
Vi m? huske p? at manglende kunnskap ikke n?dvendigvis betyr at virkningene blir mindre enn vi tror i dag. Man vet at det tidligere har v?rt store temperatursvingninger over korte perioder - noen ti?r eller mindre. Det er ikke sannsynlig at menneskelige aktiviteter skal sette i gang slike endringer, men det kan ikke utelukkes.
- Etikkforskeren Torben Hviid Nielsen hevdet i forrige nummer av Apollon at forskere ikke lenger kan ?skjule sitt etiske ansvar bak verdifrihetens maske og skyve alt ansvar for sine handlinger og deres konsekvenser over p? politikerne?. Kommentar?
Seip: - Jeg mener at det er viktig ? skille mellom en rent faglig diskusjon, hvor sp?rsm?let er ?hva vet vi?? og en politisk diskusjon om konsekvensene av hva vi vet. Men forskere b?r delta i begge typer debatter.