- Systemarbeid dreier seg om samspillet mellom teknologi, organisasjon og samfunn. Det handler s?rlig om hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir brukt i arbeidslivet. Disse erfaringene gir s? et grunnlag for forskning om hvordan denne teknologien kan og b?r utvikles, sier f?rsteamanuensis Jens Kaasb?ll ved Institutt for informatikk.
Gründeren Nygaard
Jens Kaasb?ll er i dag en n?kkelperson i systemarbeid. Det har han v?rt siden fagets f?dsel, som er et resultat av at Kristen Nygaard ble professor ved Universitetet i Oslo. P? slutten av 60-tallet, da n?ringslivet tok til ? bruke SIMULA, fikk Nygaard behov for ? tenke gjennom konsekvensene av det han og Ole-Johan Dahl hadde utviklet. Hvordan ville analysene utf?rt med SIMULA p?virke arbeidsforholdene for de ansatte, spurte han. Han fikk kontakt med fagbevegelsen i 1967, og det ble startet en studiegruppe av senere sentrale fagforeningsfolk p? S?rmarka. Dette arbeidet ledet til at Norsk jern- og metallarbeiderforbund, med forskningsr?dsmidler, fikk Norsk Regnesentral til ? g? i gang med det f?rste store datateknologiprosjektet i verden hvor perspektivet var arbeidstakernes interesser, virkelighetsoppfatning og m?l. Det fikk store konsekvenser, blant annet for data- og teknologiavtalene i n?ringslivet og forvaltningen, forteller Nygaard.
Etter at Nygaard hadde presentert prosjektet i et foredrag p? en skandinavisk konferanse, begynte ballen ? rulle b?de i Sverige og Danmark. Oppgl?dd av Nygaards ideer klarte studentene ved universitetene i K?benhavn og ?rhus ? skaffe ham et lektorat og senere et professorat.
- Vi begynte ? bygge opp systemarbeid i ?rhus i 1975, sier Nygaard. - Grunnstammen i pensum ble utviklet der, og da jeg ble professor i Oslo, overf?rte jeg kursene fra ?rhus til Oslo. Faget ble fort popul?rt, men det ble ogs? opplevd som et arbeidskrevende studium. Jens Kaasb?ll var en ivrig student i det f?rste kullet. Under eksamen spurte Kaasb?ll om han ville stryke dersom han leverte en analyse av kurset i stedet for ? besvare oppgaven. Ja, svarte jeg. Kaasb?ll leverte analysen og str?k. Likevel ble han instituttets f?rste cand.real. i systemarbeid og overtok undervisningen etter meg.
Brukernes behov
Systemarbeid spenner over s? mye, og det er vanskelig ? koke ned resultatene av forskningen innenfor systemarbeid til noen f? ?high lights?. Men en viktig erkjennelse springer ut av et prosjekt som ble kj?rt p? 1980-tallet.
- Systemarbeidsgruppen drev et prosjekt hvor vi ?nsket ? unders?ke om det var mulig ? utvikle et edb-system tilpasset en hel yrkesgruppe, i v?rt tilfelle sykepleiere. Men i l?pet av prosjektet forstod vi at en slik tiln?rming overs? det faktum at selv innenfor en noks? ensartet yrkesgruppe oppst?r det store organisatoriske variasjoner. Det nyttet med andre ord ikke ? lage systemer for ?alle? innenfor é;n yrkesgruppe, man m?tte i stedet ta hensyn til s?rtrekk ved de enkelte organisasjoner og arbeidsplasser, sier Kaasb?ll.
- Hvilke forskningsutfordringer ser du i framtiden?
- Det foreg?r mye forskning p? for eksempel informasjonsinfrastrukturer og bruk og utvikling av Internett. N?r vi sitter foran PC-en og surfer p? nettet, tenker vi ikke p? alt det som ligger ?bak? skjermen. Det handler om teknologi, programvare, sammenkobling av tele- og datanett, satellitteknologi og s? videre. M?let er at informasjons- og kunnskapsutvekslingen skal skje s? s?ml?st og brukervennlig som mulig, sier Kaasb?ll.
Jobbtilbudene st?r i k?
I undervisningen f?r studentene testet ut en del konkrete problemstillinger i multimedialaboratoriet som drives av gruppen for systemarbeid og gruppen for kommunikasjonssystemer. En hovedoppgave kan for eksempel utf?res i 澳门葡京手机版app下载 med en bedrift som ?nsker ? legge om informasjons- og kommunikasjonssystemene sine. P? den m?ten f?r studentene reelle problemstillinger ? jobbe med, og bedriften f?r gode r?d og forslag til l?sninger tilbake.
- Studentene er popul?re i arbeidslivet, sier Kaasb?ll. - Men det er ogs? et problem. Jobbmulighetene er s? mange at studenter ofte hentes til spennende jobber allerede f?r de er ferdige med studiet. Konsulentfirmaer, store offentlige og private virksomheter, software-produsenter - mulighetene er mange og l?nningene h?ye, sier Kaasb?ll. Og legger til:
- P? den m?ten tappes vi for en del potensielle forskningsressurser. P? den annen side er det jo viktig at den kunnskapen vi formidler p? instituttet, f?r bein ? g? p?.