Ny handelsavtale kan true biologisk mangfold

Selskaper bruker n? s?kalte Intellektuelle eiendomsrettigheter? (Intellectual Property Rights eller IPR) til ? kreve monopol p? visse prosesser og produkter for en periode p? 17-20 ?r av gangen. Monopolet kan kreves p? forskjellige m?ter, blant annet ved ? ta patenter p? plantekjemikalier, dvs. naturens egne kjemikalier og deres egenskaper.

Forskjellige land har hatt ulike IPR-lover fram til n?. Hvert land har kunnet bruke disse til ? fremme sin teknologiske utvikling og gj?re investeringer p? en slik m?te at de har kunnet dra fordeler av sine kunnskaper og ressurser. I dag m? ulike nasjoner henvise til Verdens handelsorganisasjons (World Trade Organisation, WTO) avtale om handelsrelaterte, intellektuelle eiendomsrettigheter (Trade Related Intellectual Property Rights - TRIPs) som beskriver lover og regler p? omr?det.

For jordbruksselskaper og farmas?ytiske og bioteknologiske firmaer gir den nye TRIPs-avtalen l?fter om ? tjene penger. If?lge Rural Advancement Foundation International (RAFI) har en kommersialisert fr?industri en ?rlig verdi p? om lag 15 milliarder dollar per ?r. De ti st?rste selskapenes andel utgj?r 5,520 milliarder dollar eller 37 prosent av verdensmarkedet. Den samlede verdien av verdens farmas?ytiske industri er p? ca. 197 milliarder dollar i ?ret. De ti st?rste selskapenes andel av den samlede verdien er 43 prosent. Alle disse selskapene er lokalisert i industrilandene i Nord.

Etterspurt mangfold og kunnskap

Det er antatt at det finnes fra 5 til 30 millioner ulike arter i verden (Biodiversity, E.O. Wilson, 1988). En stor del av mangfoldet befinner seg i tropiske str?k som dekker bare sju prosent av jorda. Ni av ti arter finnes i tropene, og en stor del av dem er endemiske (opptrer i et bestemt omr?de). Biologisk mangfold kan beskrives som mangfoldet av verdens organismer, det vil si planter, dyr, bakterier, osv. Det omfatter ogs? genene som artene inneholder.

Tradisjonelt har plantenes genetiske ressurser utviklet seg i naturen og i et samspill mellom b?nder og andre lokale/innf?dte mennesker. Disse menneskene gir i dag ogs? viktige bidrag til industriell jordbruk og til farmas?ytiske og bioteknologiske firmaer.

Et eksempel p? bidrag til matvareindustri er oransjepoteten. Denne spesielle varianten av poteten fra Andesfjellene er blitt studert av nordamerikansk matindustri. Der fant man ut at den hadde et stort markedspotensial som grunnlag for nye typer potetsnacks. If?lge en studie av den globale industrien som er basert p? rotknoller, er den beregnet til en verdi av 8,5 milliarder dollar (UNDP, 1994).

I India dyrker b?nder omtrent 50 000 varianter av ris. Regler i TRIPs-avtalen kan hindre b?nder i ? h?ste og gjenbruke fr?ene til alle de variantene av ris som er patentert. Den manglende kontrollen med og tilgangen til fr? kan resultere i at b?nder gir opp sin mangfoldige praksis. Til slutt kan disse variantene forsvinne for godt.

Medisinske planter har bidratt vesentlig til vestlig vitenskap. Et kjent eksempel er det muskelavslappende middelet curare, som er utvunnet av gift til piler som blir brukt i Amazonas. Et annet eksempel er medisinen quinine mot malaria. Dette er utviklet fra cinchona-barken fra S?r-Amerika. Et nyere eksempel er quinghao, som er utviklet av en kinesisk urt og ogs? brukt mot malaria.

Den raske vitenskapelige utviklingen innen bioteknologi og genmanipulasjon, ?ker ettersp?rselen etter avlinger, medisinske planter, dyr, sopp, marine organismer, osv. En ganske stor del av disse er blitt utviklet, gitt n?ring eller har v?rt kjent i lokale/innf?dte samfunn.

If?lge Verdens helseorganisasjon (WHO) er om lag 80 prosent av jordas befolkning avhengig av lokale/innf?dte menneskers kunnskap for ? dekke sine medisinske behov. I India er for eksempel nesten 70 prosent av befolkningen avhengig av lokale medisinske tradisjoner. To tredeler av verdens befolkning kunne kanskje ikke overleve uten mat som er utviklet p? bakgrunn av disse menneskenes kunnskap om planter, dyr, insekter og mikrober.

Multinasjonale selskaper forsyner seg

Bioteknologiske selskaper gj?r bruk av det genetiske mangfoldet som finnes i de ?genrike? landene i S?r, dvs. hovedsakelig i utviklingsland. Selskapene anvender den tradisjonelle kunnskapen som b?nder og lokale/innf?dte mennesker har tilegnet seg ved ? praktisere jordbruk p? forskjellige ?kosystemer i ?rhundrer. Selskapene skaper nye varianter av avlinger og medisiner p? grunnlag av ressurser som lokale/innf?dte menneskers jordbruk og medisinske tradisjoner er avhengige av.

Det er ingen grenser for hvordan de multinasjonale selskapene - bioteknologiske eller farmas?ytiske - forsyner seg av biologisk mangfold, enten det er avlinger eller medisinsk mangfold. Dette kan v?re en trussel b?de for matvaresikkerhet og helsesikkerhet for de millioner av mennesker som er avhengige av biologisk mangfold. USA har tjent 11 milliarder dollar p? mais og soyab?nner. En ny studie viser at av 150 av de hyppigst foreskrevne resepter, var mer enn 50 prosent av drogene basert p? biologisk mangfold. Av disse var 23 prosent basert p? dyr, 18 prosent p? planter og 16 prosent p? mikrober og det marine mangfoldet.

I 1990 tjente den globale farmas?ytiske industri 32 000 millioner dollar. Av denne summen fikk utviklingslandene bare 551 millioner dollar (UNDP, 1994) , selv om en stor del av ressursene og kunnskapen kom fra disse landene. I 1992 kom 25 prosent av medisinene som ble solgt i USAs apoteker, fra plantebaserte droger og lokale/innf?dte menneskers kunnskaper.

Som en f?lge av TRIPs-avtalen kan lokale, nasjonale selskaper f? problemer med ? konkurrere med ressurssterke multinasjonale selskaper. Verdens handelsorganisasjon kan derfor komme til offisielt ? legitimere den etablerte praksisen med utnytting, noe som kan f?re landene i S?r inn i en klassisk kolonisituasjon. Disse landene kan havne i den situasjonen at de eksporterer r?varer i form av biologisk mangfold og kunnskap og f?r tilsendt foredlede produkter i form av for eksempel medisiner.

Artikkelforfatteren med planten Perandai, eller Cissus quadrangularis (latin) er brukt av Irula-kvinner fra S?r- India mot d?rlig ford?yelse. Bladene blir ristet, malt og spist p? tom mage i to dager. Dette preparatet kan ogs? inntas med ris som er laget dagen f?r. N?r pasienten blir sulten betyr det at hun/han er helbredet.(Foto: Kirsten Faustino)

?Genr?veri?

Utviklingen av nye medisinske produkter har f?rt til noe som er blitt betegnet som en ny ?gullfeber?. Dette kalles ogs? bioprospektering: Etnobiologer - som studerer hvordan planter er brukt av folk - henvender seg til lokale/innf?dte mennesker og f?r informasjon om planter. Denne kunnskapen blir ofte brukt som grunnlag for videre forskning eller aktiviteter i forbindelse med utvikling av nye varianter.

Lokale/innf?dte mennesker blir ofte ikke betalt eller informert av forskere om hvilket motiv de har for sin forskning. Tradisjonelle samfunn ?nsker i stor grad velkommen den interessen som blir vist for kunnskapene deres s? lenge det inneb?rer respekt for hvilke rettigheter de har som eiere av denne kunnskapen. Men de blir gjerne motarbeidet av kommersielle firmaer og vitenskapsmenn som ikke kan gi garantier for at det blir f?rt noe tilbake til disse samfunnene, eller for at de kan hjelpe til med ? stanse ?deleggelsen av tradisjonene deres. De tradisjonelle samfunnene oppfatter IPR-lover som en trussel fordi disse bidrar til ? legitimere fremmedgj?ring og uautorisert kommersiell utbytting av deres kunnskaper og biologiske ressurser. Denne bioprospekteringen omtales ogs? som biopiracy. Et slikt genr?veri kan f?re til at folk mister kontroll over rettighetene til bruke og forvalte naturressurser slik de alltid har gjort. N?r de mister denne kontrollen, kan det true bevaringen av det biologiske mangfold.

Konvensjonen om biologisk mangfold fra Rio de Janeiro i 1992 sl?r fast viktige prinsipper for ? beskytte dette mangfoldet. Samtidig erkjenner konvensjonen den enorme kommersielle verdien til mangfoldet. Imidlertid kan en utvidelse av internasjonale handelsavtaler som TRIPs-avtalen, f?re til at det blir tatt initiativer som kan true det biologiske mangfoldet. I tillegg kan kunnskap som er knyttet til dette, forsvinne. Det kan igjen legge hindringer i veien for sosiale og ?konomiske utviklingsmuligheter og det kulturelle mangfoldet. Hvis det biologiske mangfoldet skal overleve, m? det bli forvaltet p? en b?rekraftig m?te slik det har v?rt gjort i generasjoner. Biologisk mangfold og kunnskap m? v?re et omr?de som kan utvikles videre i fellesskap i stedet for ? bli privatisert. Skal man tillate multinasjonale selskaper ? oppn? kontroll over felles eiendommer, helse, mat og kulturer?