Til ? diskutere disse sp?rsm?lene har vi invitert universitetslektor i filosofi, Jo Sivertsen og f?rsteamanuensis i sosiologi, Ragnvald Kalleberg. Begge var i fjor aktuelle med b?ker til examen facultatum, Sivertsen som forfatter av Vitenskap og rasjonalitet (Ad Notam), Kalleberg som én av forfatterne av Samfunn og vitenskap (Ad Notam).
Apollon konfronterer dem med en popul?r forst?else av vitenskapen, nemlig at den er sikker p? sine egne funn og en dag vil ha en forklaring p? alt. Hvordan stemmer dette med deres oppfatning av vitenskapens utvikling?
Siversten (heretter S): - De fleste oppfatter vitenskapen i dag som feilbarlig. Vitenskapelig teori har i prinsippet karakter av ? v?re hypoteser, p?stander som gjelder inntil man har f?tt empiriske funn som strider mot konsekvensene av disse antakelsene. N?r det er sagt, mener jeg ogs? at det er noe urimelig i det ? hevde at alt bare har karakter av ? v?re hypoteser. Innenfor det vitenskapelige korpus er det noe som st?r mer sikkert enn annet. I naturvitenskapen er det f? som vil v?re usikre p? det periodiske system, det vil si klassifikasjonen av grunnstoffene. Et helt annet sp?rsm?l er de mest generelle teoriene, de som gir de ytterste rammene for naturforst?elsen til enhver tid. P? forskningsfronten kan det skje revolusjoner som vil inneb?re at man velter om p? helt grunnleggende begreper og forst?elsesm?ter.
Kalleberg (heretter K): - Det er viktige forskjeller mellom ulike fag. Det er derfor mest fruktbart ? snakke om vitenskapene i flertall. I samfunnsvitenskapene ville knapt noen mene at vi f?r helt sikre, endelige og utt?mmende svar. En viktig grunn til dette er at samfunnet er i stadig og rask endring. En utt?mmende beskrivelse og analyse av familieforhold i Norge omkring 1967 ville ikke v?re gyldig i dag. Det har funnet sted dramatiske endringer i v?rt familieliv siden den gang.
- Men i naturvitenskapen fins det noen definitive svar, Sivertsen?
S: - Jeg vil ikke si at de er definitive. Men vi m? ha en avskygning mellom arbeidshypoteser som ikke er godt belagt og det som er godt belagt, slik at den som betviler det, har bevisbyrden p? sin side.
K: - Et eksempel p? en teori som har holdt seg sv?rt godt, er Darwins om artenes utvikling.
S: - Det er ? melde seg ut av det vitenskapelige selskap direkte ? benekte sannhetsgehalten i de sentrale ideene i Darwins utviklingsteori.
- Men det er ikke ? melde seg ut av det vitenskapelige selskapet ? stille sp?rsm?let: Kan vitenskapen gi svar p? alle sp?rsm?l? Kan den det?
S: - Nei.
K: - Jeg er villig til ? strekke meg sv?rt langt i insisteringen p? at det b?r v?re mulig ? f? svar p? de sp?rsm?l vi klarer ? stille p? en meningsfylt m?te.
S: - Du kommer sv?rt n?r til ? bli logisk empirist, du.
K: - Jeg tror vi fortsatt kan ha noe ? l?re av de logiske empiristenes klargj?ring av erfaring og argumentasjon. Men de opererte med et altfor snevert meningsbegrep. If?lge dette var ikke deres egen filosofiske virksomhet meningsfull.
S: - De logiske empiristene hadde et meningskriterium: et skille mellom hva som var meningsfylte setninger og hva som bare var babling med ord. Kriteriet var om ting var testbare. Representanter for denne retningen, som dominerte vitenskapsfilosofien i 1940-og 50-?rene, hevdet at utsagn om universets mening, Guds eksistens eller om at verden er uendelig oppdelbar, ikke kan testes. F?lgelig er dette meningsl?se p?stander. Vitenskapsfilosofen Karl Popper ville imidlertid si at p?stander som dette er meningsfylte, men ikke vitenskapelige s? lenge du ikke kan teste dem. Han skiller alts? mellom det at noe er testbart og det at noe er meningsfylt. Vanlig norsk spr?k, eller common sense, gir mening. Det synes vel ogs? ? stride mot sunn fornuft ? hevde at sp?rsm?l som ?Hva er meningen med livet?? og ?Hvorfor er jeg her??, er meningsl?se. Kanskje en dybdeanalyse vil vise at de er det, men det krever en annen argumentasjon enn at disse p?standene ikke er testbare.
- H?rer slike sp?rsm?l hjemme i vitenskapen, slik du ser det?
S: - Sp?rsm?l om Guds eksistens eller livets mening, er metafysiske eller etiske sp?rsm?l. Det er en grense for hva vitenskapen kan gi gyldige svar p?. Vitenskapen kan likevel kjempe med disse sp?rsm?lene, ved blant annet ? peke p? forhold som undergraver tidligere metafysiske standpunkter. Teologien kunne ikke bli den samme etter Darwin. Likevel ligger slike problemer i en annen divisjon enn sp?rsm?l om etablering av lover eller ?rsaksmekanismer for ulike fenomener.
K: - If?lge moderne vitenskapsteori blir fornuften i dagliglivet ikke oppfattet som vesentlig forskjellig fra fornuften i vitenskapen: All vitenskap er systematisert, sunn fornuft. B?de i og utenfor vitenskapen b?r vi b?ye oss for kraften i de bedre argumentene. Et slikt synspunkt setter ogs? grenser for v?r toleranse for meninger, b?de i vitenskap og dagligliv. For en tid tilbake var det et intervju i NRK med sognepresten i Gildesk?l. Der har man p? s?ndager begynt ? be i kirken om godt og tjenlig v?r. Hensikten er ? p?virke det framtidige v?ret. Han lanserte ogs? en ?rsaksforklaring p? det d?rlige v?ret de senere ?rene: man hadde tatt ut v?ret av kirkeb?nnen for 20 ?r siden. Men dette er en ?rsaksforklaring som det g?r ille med i diskusjon og i praksis, b?de i dagliglivet og i vitenskapen. Jeg aksepterer ikke som et argument at noen avslutter diskusjoner om dette med henvisning til sin ?tro?. Men vi lever naturligvis i et samfunn med ytringsfrihet, der b?de prester og andre har rett til ? forfekte slike meninger.
S: - Antropologene Pascal Boyer og Dan Sperber er opptatt av at mennesker stort sett er like over hele verden n?r det gjelder common sense-forst?else. Det gjelder selvf?lgelige forhold som v?rt praktiske grep om tyngdekraft - at ting du ikke underst?tter, vil falle og v?r umiddelbare forst?else av familieforbindelser, at de omfatter en mor, en far og barn. I dagliglivet forholder vi oss til dette som sant eller falskt. Denne typen p?stander setter disse antropologene i motsetning til myter eller politiske ideologier, for s? vidt ogs? universelle vitenskapelige teorier. For den enkelte framst?r disse systemene som en slags kvasip?stander som er knyttet til mytiske eller uobserverbare fenomener. Mennesker handler ikke direkte ut fra disse oppfatningene p? samme m?ten som de handler ut fra common sense. Selv om man er en svoren tilhenger av astrologi, tar man ikke de fleste av sine avgj?relser ut fra astrologi.
K: - Her er det alts? ikke samsvar mellom l?re og liv?
S: - Pascal Boyer har unders?kt synet p? overnaturlige fenomener i et stammesamfunn i Kamerun, og han fant en uoverensstemmelse mellom hva samfunnsmedlemmene sa de trodde p? og hva de faktisk handlet p? bakgrunn av.
K: - Slike uoverensstemmelser finner man ogs? i forskersamfunn. N?r vi i dag ser tilbake p? de forventningene som samfunnsforskere for 40-50 ?r siden hadde til sine vitenskaper, virker de overspente. De trodde at man skulle oppdage samfunnets bevegelseslover p? liknende m?te som i flere naturvitenskaper. Disse ville ogs? gj?re det mulig ? forutsi samfunnsutviklingen, p? samme m?te som astronomer kunne forutsi solform?rkelser. I ettertid har blant annet en ledende fransk samfunnsforsker, Raymond Boudon, omtalt seg selv og andre som forf?rt av Laplaces demon. I et skrift fra 1814 forestilte ?Frankrikes Newton? seg en bevissthet som b?de kjente til posisjonen til alle partikler i universet og de lovene som styrte dem. En slik ?nd, den samlede vitenskap, ville i prinsippet b?de kunne forutsi alt som skulle hende i framtiden, og alt som tidligere hadde hendt.
Men vi samfunnsvitere fant ingen slike underliggende bevegelseslover. I forhold til en ambisjon om ? vite alt, er vi blitt mye mer beskjedne.
- Er man blitt like ydmyk p? den andre siden av det tradisjonelle skillet i akademia, alts? i naturvitenskapen?
S: - Det er forskjellige tendenser. Dette er omstridt, og jeg er ingen ekspert p? omr?det, men s?kalt kaosteori kan gi opphav til en viss form for resignasjon. Selv om det er en matematisk teori og det ikke er noe mystisk ved den, undergraver den Laplaces' tro p? at evige lover og kunnskap om utgangsbetingelser skulle gi mulighet for ? forutsi alt. En konsekvens av kaosteorien er at selv om verden var deterministisk, det vil si at alle hendelser i prinsippet kunne beregnes, trenger vi en enorm regnekraft for ? kunne beregne forutsigelser for antakelig de aller fleste naturlige systemer. Klassisk mekanikk beskriver fenomener hvor f?lsomheten overfor utgangsbetingelsene ikke er s? stor. Du kan tenke deg at du skyter ut en kanonkule av et l?p. Vipper du litt p? vinkelen p? kanonl?pet, vil kula bevege seg litt forskjellig, skj?nt ikke s? mye. Men for kaotiske fenomener er denne f?lsomheten enorm. I ?pningsst?tet i biljard, i ?brekket?, vil en slik sensitivitet v?re meget stor. Hvor p? bordet alle kulene vil falle til ro, er i praksis umulig ? forutsi. Hvis mange av naturfenomenene er kaotiske i den forstand at de er f?lsomme overfor utgangsbetingelsene, m? man gi avkall p? ? kunne beregne alt presist.
- S?nn sett b?r jo denne teorien innby til en ydmyk holdning?
S: - Her kan det ligge en vitenskapens grense.
- 澳门葡京手机版app下载sjournalisten John Horgan mener at kjernefysikere n? er henvist til ? bedrive en form for matematisk lek?
S: - Med de akseleratorene man har i dag, kan man splitte atomkjerner og koble energimengder slik at man har greid ? identifisere toppkvarken. Men for ? komme lenger, for eksperimentelt ? kunne identifisere fenomener som gj?r seg gjeldende p? s? sm? avstander at gravitasjonskraften blir merkbar for element?rpartiklene, m? man ut fra dagens forst?else lage akseleratorer som er mange ganger st?rre enn solsystemet. Dette er hinsides hva som er teknisk mulig, og danner da ogs? noe av grunnlaget for Horgans p?stand om at kjernefysikere n? driver med matematiske leker. N?r man lager en matematisk beskrivelse av hvordan verden oppstod av intet, er dette for Horgan vakker matematikk, men uten det samspillet mellom eksperiment og teori som har kjennetegnet fysikken i v?rt ?rhundre.
- I sin kontroversielle bok ?The End of Science? hevder Horgan at det vil bli vanskelig ? bidra med noen vektige tilf?yelser til kunnskapen den allerede har frambrakt n?r man tar i betraktning hvor langt vitenskapen er kommet. Kommentar?
K: - Jeg kjenner bare overflatisk til Horgans bok. S? vidt jeg forst?r, mener han med ?science? f?rst og fremst naturvitenskaper. Horgan ville kanskje kunne l?re ydmykhet fra samfunnsvitere. F? samfunnsvitenskapelige ?velser har vist seg s? mislykkede som ? forutsi framtidig, sosial utvikling. Ikke bare fordi sosiale systemer er s? komplekse, men ogs? fordi alle mennesker er nyskapende vesener. ? forutsi vitenskapelig utvikling er et risikabelt prosjekt.
- For Horgan er mye av samfunnsvitenskapen ?ironic science?, det vil si spekulativ, ikke-empirisk vitenskap. Det gjelder for eksempel freudiansk psykologi. Dette er muligens fruktbart for mennesker som ?nsker ? leke seg med teori, men det er ikke ordentlig vitenskap.
S: - Det interessante er at han er en vitenskapelig realist, det vil si at han tror at vitenskapelig teorier, i den grad de er sanne, faktisk avspeiler virkeligheten slik den er. Det er greit n?r vi snakker om dagligdagse ting som at ?koppen st?r p? bordet?. Det er enten sant eller falskt. Det er ikke s? ?penbart n?r man snakker om bitte sm? kvantemekaniske fenomener som sies b?de ? ha partikkel- og b?lgekarakter.
K: - Samfunnsfagene st?r sterkt, b?de empirisk og teoretisk. Vesentlige framskritt i vitenskapsteorien de siste 40 ?r har tydeligvis g?tt Horgan hus forbi. Samfunnsvitenskapene er dessuten ?ironiske? p? en dypere m?te. Det f?lger av at vi studerer skapende vesener og at det er kommunikasjon mellom samfunnsvitere og det studerte samfunn. Mennesker i samfunnet kan l?re nye ting om seg selv fra samfunnsforskere. En slik kommunikasjon finner naturligvis ikke sted mellom naturvitere og den studerte natur.
S: - Det er kanskje forskjell p? naturfag og samfunnsfag her. Horgan sier at naturen er der med sin struktur, og v?r erkjennelse av den g?r ut p? ? avdekke denne strukturen. Fysikere begynner med noen fliker av virkeligheten og danner seg et forel?pig kart. Gjennom teoridannelse og eksperimentering forbedres de teoretiske beskrivelsene, og etter hvert stemmer hele kartet med terrenget. Stemmer kartet, er vitenskapen slutt. Det er et logisk poeng. En annen posisjon hevder at verden er uendelig. Stephen Hawking antydet dette som en mulighet i begynnelsen av 1980-?rene. Naturen er som kinesiske esker. Sterkere instrumenter vil stadig avdekke nye lag. Noen avsluttet vitenskap kan ikke eksistere fordi naturen selv er uendelig lagdelt. Fysikere, som Hawking selv, synes denne muligheten er ubehagelig. De fleste trives med en situasjon hvor naturen i prinsippet kan forklares fullstendig, men hvor dette sluttpunktet enn? er langt unna.
- ?n ting er om vitenskapen kan svare p? alle de sp?rsm?lene vi stiller oss. Et annet sp?rsm?l er om vitenskapen b?r svare p? alle de sp?rsm?lene den kan forventes ? kunne gi svar p?.
S: - Sp?rsm?let om vitenskapen skal f? lov til ? utvikle seg, er sensitivt. Tenk p? hvordan diktere opp gjennom tidene har hatt et skjevt ?ye til den. Etter at mekanikken ble innf?rt, tvilte William Blake og William Wordsworth p? om vi lenger kunne se p? regnbuen og solnedgangen p? samme m?te: Trolldommen er blitt brutt, verden er blitt d?d og mekanisk. Romantikken p? slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet gjorde front mot vitenskapen. Vi har noe av det samme i dag ved at mange ikke ?nsker vitenskapens kontroll over fenomener.
- Er det ikke forst?elig at folk ?nsker ? sette grenser for vitenskapen?
S: - Det er forst?elig at folk er bekymret hver gang man kommer med noe nytt. Men det er umulig og skadelig ? si at det er noe vi ikke b?r vite. At vi ikke b?r avdekke dette omr?det, for da kan Frankenstein komme. Dette er en gammel myte i v?r kultur. Har vi f?rst fokusert v?r oppmerksomhet p? et punkt, er det noe selvmotsigende ved ? mene at vi da ikke b?r g? videre. Vi kan ikke la v?re ? gj?re det.
K: - Diskusjoner om det b?r settes grenser for vitenskapen, bygger ofte p? en urealistisk forutsetning: at vitenskapen i dag utvikler seg bare ut fra sin egen, indre dynamikk. Det er allerede noen folk som setter grenser for den. Den samlede vitenskap i verden i dag er styrt av sterke politiske og ?konomiske krefter. Det er ansl?tt at mellom fjerde- og femteparten av verdens totale satsing p? forskning og utviklingsarbeid p? 1980-tallet gikk til framstilling av milit?re teknologier. Vitenskapene p?virkes av samfunnet, og de p?virker samfunnet. De utgj?r en ressurskrevende og risikabel virksomhet, men det er grenser for hvor mye personell og penger man kan bruke p? dem. Vitenskapene vil alltid m?tte v?re underlagt begrensninger og prioriteringer. Utfordringen er ? utvikle ordninger hvor vi b?de tar hensyn til den indre dynamikken i fagene, v?rt vitebegj?r, samtidig som demokratiske prioriteringer styrer viktige deler av satsingen.
Nevn noen omr?der av vitenskapen hvor mye fortsatt er ubesvart.
S: - Personlig tror jeg at vi er langt unna noen form for vitenskapens grense. Enn? forst?r vi ikke noe s?rlig av hvordan komplekse systemer som organismer og samfunn dannes, fungerer og utvikler seg. I biologien vet man fortsatt altfor lite om den detaljerte forbindelsen mellom gener og utviklingen til ferdige organismer. Nevrobiologien som grunnlag for mentale fenomener og kognisjonsvitenskapen er enn? p? begynnerstadiet.
K: - Karl Popper hevdet en gang at selv om det er store kunnskapsforskjeller mellom personer og grupper, er vi vesentlig like i v?r uendelige uvitenhet. Jo mer vi vet, jo mer forst?r vi at vi ikke vet. Vi er neppe n?r noen kunnskapsgrense. N?r jeg h?rer de fascinerende popul?rvitenskapelige foredragene om hjerneforskning som v?r egen professor i nevrofysiologi, Per Andersen, holder, blir jeg styrket i denne oppfatningen.
Ett av de omr?dene i samfunns- og kulturfagene hvor mye er ugjort, er vitenskapsstudier, den systematiske utforskning av vitenskapelige institusjoner. Tatt i betraktning vitenskapenes enorme betydning i moderne samfunn, er denne underprioriteringen underlig. Hvorfor fikk vi den vitenskapelige revolusjon for 400 ?r siden i det tilbakeliggende Europa og ikke i det mer avanserte arabiske omr?det? Hvorfor fikk vi i det hele tatt en s? usannsynlig kulturell omforming som den vitenskapelig revolusjon? Hvorfor opplever moderne samfunn det paradokset at samtidig som stadig st?rre andeler av befolkningen f?r h?yere utdanning, kommersialiseres og banaliseres massemediene? Vi har ikke overbevisende svar p? s? viktige sp?rsm?l.
Hvordan legger man forholdene til rette for best mulig forskning p? slike felter?
S: - Man kunne begynne i skolen og f? gjeninnf?rt et positivt syn p? vitenskapen. I dag forbindes vitenskapen med hvite frakker og den gale vitenskapsmannen som lager atombomber.
K: - Universitetene har ikke v?rt seg sitt ansvar tilstrekkelig bevisst overfor skolen, v?r viktigste kulturinstitusjon. Vi har r?d til ? styrke det underprioriterte feltet vitenskapsstudier.