- Etikk er alts? ett av fire s?kalte innsatsomr?der. Hva betyr det?
-Universitetet har for hvert av ?rene fra 1995 til 1999 satt av vel é;n million kroner som skal brukes til ? koordinere aktiviteter som allerede foreg?r og eventuelt forsterke innsatsen. I fjor arrangerte vi en konferanse om etikk i universitetssamfunnet som det n? er blitt en interessant liten bok av. Et annet eksempel er et pr?veprosjekt p? Det odontologiske fakultet, som legger fagorientert etikk inn i videreutdanningen. Etter at etikk n? er blitt pensum p? examen facultatum, h?per vi ? kunne innf?re etikk ogs? p? hovedfags- og/eller doktorgradsniv? p? andre fakulteter.
Er etikk noe nytt for universitetsfolk?
- Nei, og der atskiller etikk seg fra de ?vrige innsatsomr?dene, som prim?rt er satt i gang for ? stimulere nye forskningsfelter. Som disiplin er etikk like gammel som universitetet selv. I forrige ?rhundre ble etikken s?rlig ivaretatt av de store normative fagene juss og teologi - n? er den synlig til stede i alle fag.
"Etikk" betyr ofte at man setter opp skriftlige retningslinjer for skikk og bruk i en organisasjon. Dere vil noe mer enn dette?
- Vi kan skille mellom praktisert moral, som alltid er til stede hvor mennesker samhandler, og etikk, som refleksjon over og vurdering av den praktiserte moral. Vi ?nsker ? bidra til ? synliggj?re og vurdere den praktiserte moral som reflektert etikk. Gjennom de siste ?rtier har den praktiserte moral p? universitetet v?rt utsatt for voksende kritikk. Men snarere enn forfall eller tilbakefall er dette kanskje uttrykk for en ?kt oppmerksomhet og selvinnsikt, som kan bli begynnelsen til en forbedring. Man ser og setter ord p? mer, uten at virksomheten dermed er blitt mer kritikkverdig.
Skriftlige retningslinjer og regelverk er aldri tilstrekkelig. For det f?rste er det tillatte ikke alltid det gode. For det andre m? normer alltid begrunnes, anvendes p? situasjonen og motivere til handling. Vi ?nsker alts? ? fokusere p? og bidra til refleksjon over den levde moral ved universitetet som en organisasjon hvis virksomhet omfatter undervisning, forskning, formidling og faglig basert tjenesteyting som spesielle oppgaver.
Arbeidsplassen universitetet
Som arbeidsplass er universitetet en ytterst kompleks organisasjon. Vi har et milliardbudsjett og stort selvstyre. De rundt 4000 fast ansatte er en usedvanlig stabil arbeidsstokk med mange individualister, hvis arbeidsforhold er regulert av arbeidsmilj?lov, tariffavtaler osv. De ca. 38 000 studentene oppholder seg derimot ved universitetet bare en kort, men viktig tid - og mange bare p? deltid. De f? fast ansatte og de mange deltidsstudenter gir sterkt asymmetriske relasjoner og skjeve maktforhold b?de ved nyansettelser, i veiledning og ved eksamen. ? regulere dette er en formidabel oppgave, som langt fra kan l?ses bare ved ? fastsette etiske retningslinjer for undervisning og veiledning eller ved ? utvide arbeidsmilj?loven til ogs? ? gjelde for studenter.
Erkjennelseslyst?
- Professor Bernt Hagtvet skapte atskillig debatt da han i pressen i sommer beskyldte studentene for ? mangle erkjennelseslyst. Det st?r vel ikke til ? nekte at det st?r d?rlig til med den nysgjerrige forskerinnstillingen hos dem som inntar undervisningsarenaen i dag?
- Bak Hagtvets kritikk ligger den realitet at det gamle eliteuniversitet med det humboldtske ideal om allsidig klassisk dannelse er avl?st av masseuniversiteter og -h?yskoler, som produserer symbolarbeidere. I dagens Norge er det ti ganger s? mange professorer som i 1945. I 1995 hadde 21 prosent av befolkningen over 25 ?r h?yere utdanning. 15 ?r tidligere var det 12 prosent, og enda 10 ?r tidligere under 8 prosent. Sett fra samfunnets side inneb?rer denne utvikling en tiltrengt demokratisering. Adgangen til utdannelse er jo ogs? en viktig inngang til arbeidsmarkedet, til prestisje og l?nn etter endt studium.
Dagens nye studenter rekrutteres mer som masse og mindre som elite. Og n?r s? mange i dag sirkulerer s? lenge i systemet som deltidsstudenter med en splittet identitet, er det sl?sing med b?de menneskelige muligheter og nasjonal?konomiske ressurser. Men selvstendige og erkjennelseslystne studenter finnes det fortsatt mange av.
Personlig anser jeg universitetenes langsomme omstilling til nye kunnskapsomr?der og -former som en st?rre utfordring enn det store antallet nye studenter. Fagtradisjoner, gammel prestisje og ansettelsesforhold gj?r universiteter til meget trege organisasjoner. Men det er tre forhold universitetet av egen kraft kan gj?re noe med. St?rre del av undervisningen kan gj?res mer problem- og mindre disiplinorientert. Mer av pensum kan bli fritt, dvs. at studentene innen gitte rammer selv skal velge og bestemme det. Og eksamen kan innrettes langt mer p? vurdering av studentens evne til ? produsere egne tanker i stedet for ? reprodusere andres.
- Hva med forskningens etikk?
- Man beh?ver ikke ? ha tilbrakt mange semestre p? et universitet for ? fornemme avstanden fra den amerikanske sosiolog Robert Mertons idealer om universalisme, uegennytte, deling av kunnskap og systematisk kritikk i forskningsfellesskaper til forskningens hverdag og rutiner.
Universitetene lever daglig med, men har kanskje enn? ikke innstilt seg helt p?, at forskning, viten og teknologi for alltid har mistet sin uskyld. Jeg er enig med de tre av fire i dagens Europa som if?lge en ny unders?kelse mener at balansen er positiv, at fordelene ved vitenskap og teknologi stadig er st?rre enn ulempene. Men forskning og teknologi har b?de l?st og skapt problemer. Og til tider har uerkjente og utilsiktede bivirkninger v?rt st?rre og mer irreversible enn de klare m?l. P? mange m?ter burde det forskrekke oss mer at scientismens fremskrittstro og autoritet kunne fortsette s? lenge etter Hiroshima og DDT, enn at den n? p? det n?rmeste er borte. Forskere kan ikke lengre med rimelighet skjule sitt eget etiske ansvar bak verdifrihetens maske og skyve alt ansvar for sine handlinger og deres konsekvenser over p? politikerne.
Kunnskapens tapte uskyld er et presserende problem fordi s? mye forskning - ogs? den s?kalte grunnforskningen - n? anvendes nesten umiddelbart. Mendels klassiske arvelighetslover stod ubemerket i et bibliotek de siste tre ?rtier av forrige ?rhundre; i dag fors?ker man genterapi enn? f?r hele menneskets genom, langt mindre dets interaksjon, er kartlagt. S?rlig for de nye informasjons- og bioteknologier er koplingen mellom forskning og anvendelse i industri tett. Og ofte blir det her betraktet som like godt og kanskje mer prestisjefylt ? oppn? et patent som ? publisere vitenskapelig.
De nasjonale forskningsetiske komiteene, som ble opprettet for bare en ti ?rs tid siden, har hatt en positiv, forebyggende betydning for forskningsetikk i snever forstand. Men den felles godkjenningsprosedyren har kanskje ogs? utilsiktet bidratt til ? bevare en viss tradisjonalisme og standardisering i forskningsdesign og metode. Ofte betones sikker viten og signifikante resultater som det eneste eller det mest moralsk h?yverdige. Kanskje burde man konsentrere seg mer om ? l?re forskere og samfunnet ? innse og mestre den usikkerhet som oftest knytter seg til viten - om ikke annet s? til dens forutsetninger og anvendelse. ? sortere og vurdere viten er i dag vanskeligere enn ? innhente den.
Formidlingens etikk
- Formidling, den tredje av universitetets s?rlige oppgaver, er i dag underordnet undervisningen og forskningen, og spiller en altfor liten rolle. Og det dreier seg om mye mer enn forskningsjournalistikk, sier Hviid Nielsen. Universitetets ansatte har et ansvar for ? bidra til den offentlige debatt b?de med innsikt i hva som faktisk foreg?r i samfunnet og med forslag til hva som kunne og burde skje.
Forst?elsen av v?r egen identitet og v?re muligheter er et godt eksempel: Er vi individer med stor valgfrihet eller er vi styrt av v?re gener? Nesten daglig mottar vi to ganske motstridende impulser. Skj?nnlitteraturen, mye av psykologien og sosiologien betoner at vi er blitt friere og mer selvbestemte individer. Den retning vi ?nsker og planlegger for v?re liv, forteller mye mer om oss enn hvor og hva vi kommer fra, hevdes det. Men biologien og medisinen forteller med stadig sterkere stemme det motsatte: Vi er langt p? vei programmert av DNAs koder. Hvor vi kan tenke oss hen, er langt p? vei bestemt av hva vi kommer fra. Disse to motstridende ?fortellingene? blir hver for seg fortalt med stor intensitet og overbevisning, men de kan neppe forenes eller sammentenkes med begreper hentet fra de to retninger.
- Men mener du virkelig at universitetet kan fortelle resten av samfunnet hva som b?r gj?res?
- Nei. Det ville stride mot alt det jeg har sagt om kunnskapens tapte uskyld. Og et demokrati m? forene vitenskapens sannhetskriterier med flertallsavgj?relser. Jeg peker bare p? det ikke uvesentlige etiske ansvar universitetet har for ? formidle forskningsresultater ogs? i annen form enn som undervisning. La meg nevne et par andre eksempler. Nasjonalstatenes forfatninger, som for det meste ble utformet i forrige ?rhundre, forutsetter stilltiende en balanse mellom nasjonal og global makt og innflytelse, som ikke lenger finnes. Dette gjelder kanskje mindre tydelig for forholdet mellom stat, marked og sivilt samfunn, mellom hva som er privat og hva som er offentlig anliggende, mellom ytringsfrihet og beskyttelsen av de svake, og mellom rettigheter og plikter. Universiteter har selvsagt ikke og b?r heller ikke ha é;n autoritativ mening om disse forhold. Men hvis universitetenes ansatte ikke kan tilby forst?else og vurdering av disse nye utviklingstrekk, er det rimelig om samfunnet overveide om milliardene er vel anvendte.
Du leder et innsatsomr?de og var lenge nestleder ved Senter for teknologi og menneskelige verdier som er lokalisert i 澳门葡京手机版app下载sparken. Det begynner ? bli mange sentre, parker og innsatsomr?der ? holde rede p?.
- Det kan nok virke litt uoversiktlig. Men jeg er overbevist om at disse nye, ad hoc og til dels midlertidige institusjoner er viktige bidrag til ? fremme b?de faglig fornyelse og personlig mobilitet. Uten ? forkleine universitetets rolle som formidler og nyfortolker av tradisjonen, tror jeg universitetet godt kunne ha hatt 20-30 sentre til ? supplere de gamle instituttene og ivareta s?rlige innsatsbehov. Det burde v?re lettere for b?de forskere og studenter ? v?re tilknyttet b?de et institutt og et senter p? samme tid. I en s? treg organisasjon som et universitet, kan mer intern fleksibilitet og mobilitet nesten bare f?re é;n vei: mot et bedre arbeidsmilj? med mer faglig fornyelse.