Det sier Gerd Thorsen, som er avdelingsdirekt?r ved universitetets Enhet for Intern revisjon - alts? den institusjonaliserte selvjustis.
- Hva er oppgaven til internrevisjonen?
- Enhet for Intern revisjon er en st?ttefunksjon for universitetets ?verste ledelse i tilsynet med alle universitetets virksomheter. Fra et uavhengig st?sted skal vi bidra til at universitetet kan drive sin virksomhet form?ls- og kostnadseffektivt. Gjennom kartlegging, evalueringer og analyser gir vi informasjon, anbefalinger og r?d om mulige forbedringer. Enheten har ingen instruksjonsmyndighet.
Kommer dere bort i delikate saker?
- Det ligger i internrevisjonens oppgaver ? m?tte g? inn i kontroversielle saker med h?yt st?yniv? og komplekse og vanskelige problemstillinger. Nylig har enheten foretatt en omfattende utredning om universitetsansattes biarbeid med tanke p? avklaring av universitetets policy p? omr?det. Som den v?kne avisleser vil ha f?tt med seg, inneholder dette temaet en god del konfliktstoff.
- I hvilken grad m? dere basere deres anbefalinger p? skj?nn?
- Mange saker m? vurderes, og i vurderingene ligger det skj?nn. Dette skj?nnet er ikke fritt, det p?virkes blant annet av regler gitt i lover, forskrifter og interne retningslinjer, og av menneskelig erfaring og normer. Ingen saker er like, selv om det i utgangspunktet kan synes s?. Vi legger vekt p? objektivitet og integritet. Den lokale ledelsens holdninger til det aktuelle saksforholdet er av stor betydning for saken, og v?rt m?l er ? komme frem til fornuftige l?sninger i 澳门葡京手机版app下载 med dem.
- Mange av lederne ved universitetet er ikke profesjonelle ledere. De er valgt som instituttbestyrere p? ?rem?l. Er de seg sitt etiske ansvar bevisst?
- Ja, i all hovedsak. Men la meg tilf?ye dette: ? p?ta seg ansvar for utvikling av en god virksomhetskultur krever ikke bare personlig mot av en leder, det krever ogs? initiativ og observasjonsevne. Blant annet i forbindelse med mislighetssaker og feil og mangler ved de administrative systemer, mener jeg ? ha observert noe svak vilje blant ledere til ? iverksette tilstrekkelige kontrolltiltak. Det er viktig ? v?re oppmerksom p? at det tilligger en leder ? ta et slikt ansvar. Apropos ?profesjonelle?: N?r jeg selv er med ? ansette medarbeidere, legger jeg vel s? stor vekt p? s?kerens integritet, uavhengighet og ansvarsf?lelse som formell utdannelse. Slike kvaliteter finnes nok likelig fordelt mellom administrative og valgte ledere.
- Hvilke etiske overveielser ligger til grunn for det skj?nn du ut?ver som avdelingsdirekt?r for Enhet for Intern revisjon?
- F?rst m? jeg presisere at IR ikke skal d?mme, men bed?mme. Generelt vil jeg si at jeg har stor nytte av den livserfaringen jeg har opparbeidet meg gjennom 48 ?r i arbeidslivet og privat. Jeg er en meget praktisk sjel som fors?ker ? se rimeligheten av mine vurderinger, men iblant kan jeg oppfattes som en ?h?rd negl?. Enheten m? i sitt arbeid v?re objektiv og evne ? sette seg inn i en annen parts situasjon. Det er viktig ? kunne se en sak fra flere sider. Det har tatt meg ?r for ? komme til erkjennelse av dette, her som ellers er sunt ?bondevett? viktig.
Det er viktig ? huske at selv om egen moral sier at du ikke skal gj?re noe den ene dagen, s? kan situasjonen ha forandret seg mye til den neste, at du da gj?r ting du ellers ikke ville ha gjort. Det er alltid en risiko for at ting skjer som du ikke trodde kunne skje.
Det er en god regel ? erkjenne at vi i internrevisjonen ikke er bedre enn andre mennesker. Og ikke mindre viktig: Vi kan ta feil som alle andre. Men det er nok mer riktig ? si at vi pr?ver ? v?re ekstra forsiktige, enn at vi opererer etter spesielle etiske eller moralske overveielser. Med den posisjonen som Enhet for Intern revisjon har, er det sv?rt uheldig om vi skulle gj?re feil.
- Du nevnte universitetsansattes biarbeid som en s?rskilt utfordring.
- Ja, dette er et felt hvor de ansattes etiske bevissthet kan bli h?rdt pr?vet. Grunnen er nok at de i sin kontakt med n?ringslivet ser at mulighetene til ? opptre fleksibelt og rundelig er s? mye st?rre der. Noen vil da kunne falle for fristelsen ? tilordne sin virkelighet etter en slik ?modell?, fordi de - ofte sikkert med god grunn - f?ler at l?nns- og arbeidsvilk?rene ved Universitetet i Oslo ikke st?r i noe rimelig forhold til deres kompetanse og arbeidsinnsats.
- God vitenskap har kritikk og vederheftighet som fellesnevnere. Betyr det etter din mening at det p?hviler universitetsforskerne et s?rlig krav om etisk refleksjon?
- Mitt svar er et klart ja. Dels fordi de som forskere og fagpersoner nyter en spesiell tillit og dels fordi det ligger som et krav i god vitenskapelig metode. Dette gjelder selvsagt forskere generelt, ikke bare dem p? universitetet. Helt allment b?r det kanskje ikke v?re n?dvendig ? stille h?yere krav til forskere enn til andre mennesker. Men resultatene av forskernes arbeid har konsekvenser for samfunnet og for enkeltindivider p? et niv? som tilsier at det p?hviler forskerne et s?rlig ansvar. Et klassisk eksempel der forskning har gitt resultater med uetiske konsekvenser, er atomforskning som resulterte i atombomben. Brennaktuelle er sp?rsm?lene om eventuell langsiktig risiko ved dyrking og forbruk av genmodifisert mat.
Undervisning ved universitetet er forskningsbasert, og det er ikke bra hvis uetisk forskning danner grunnlag for undervisning. Studentene skal dessuten gjennom sin universitetsutdannelse l?res opp i kritisk refleksjon. Det er jo et paradoks dersom l?reren her er en uetisk universitetsforsker.
- Det er blitt sagt at etikkforskning s?rlig trengs der hvor de etiske sp?rsm?l synes mest uklare og uavklarte. Etikk er for tiden et s?rskilt innsatsomr?de ved Universitetet i Oslo. Finnes det omr?der av din virksomhet hvor du hadde ?nsket innsats av etikkforskere?
- Ja, spesielt p? tendenser til ?ukultur?, som synes ? ha vokst frem i noen milj?er, og hvor det skjer en uheldig sammenblanding av egeninteresser og forskningens interesser. Ellers kunne det v?rt interessant hvis etikkforskere s? n?rmere p? ?beslutningskultur?. Jeg tenker s?rlig p? aspekter knyttet til objektivitet, forsvarlighet, rimelighet, redelighet, grundighet og habilitet. Det er vesentlig at den som legger frem en sak, er tilstrekkelig n?ytral og ikke legger vekt p? egne meninger og prestisje p? bekostning av hva som er til beste for universitetsmilj?et. Jeg tror bevisstheten p? dette omr?det kunne v?rt st?rre, og det kunne derfor v?rt et viktig omr?de for etikkforskning.
I forberedelsen til dette intervjuet har Enhet for Intern revisjon levert en rekke utdypende svar p? sp?rsm?lene ovenfor - som samlet sett er blitt en hel liten informasjonstekst om enheten. Denne teksten finner du her . Du kan ogs? lese et utvidet intervju .