Hvem er de virkelige biopiratene?

Biologisk mangfold er av noen blitt kalt det gr?nne gull og av andre informasjonsalderens olje. Det er ingen tvil om at jordas mangfold av arter, gener og ?kosystemer er sv?rt verdifullt for menneskene. Legemiddelindustrien vier i dag stor oppmerksomhet til naturens egne kjemikalier som utgangspunkt for utviklingen av moderne medisiner. Tropiske omr?der inneholder mye gr?nt gull. Mer enn to tredjedeler av alle plantesorter finnes der. Dette er bakgrunnen for v?r tids genjakt i fattige land i S?r.

Denne jakten - bioprospekteringen - blir fra enkelte hold sterkt ford?mt. Kritikerne snakker om genr?veri. Mens den klassiske piraten er ute etter gull, fors?ker dagens biopirater ? frar?ve u-landene deres gr?nne gull. Er denne metaforen et godt bilde p? bioprospektering? Mange vil svare et definitivt nei. Bioprospektering er nemlig ogs? blitt framsatt som svar p? u-landenes behov for nye muligheter til ? skape inntekter til utvikling og naturvern.

P? jakt etter genjegere

Er man sosiolog og kommer over et slikt spennende problemomr?de, er saken klar. Da pakker man kofferten og drar ut i verden for ? observere dette sosiale fenomenet. Selv tok jeg med mann og nyf?dt barn, dro til Tanzania og ble der i to ?r. Der fant jeg etter hvert flere eksempler p? hvordan planter samles inn og sendes nordover for analyser til n?ringsform?l.

Hvite menn p? blomsterplukking er slett ikke noe nytt i Afrika. Da David Livingstone reiste rundt p? oppdagelsesferd midt p? 1800-tallet, hadde han med seg en mann med navn John Kirk til ? samle inn planter som ble sendt til den kongelige botaniske hagen i Kew i Storbritannia. Senere ble Kirk britisk generalkonsul p? ?ya Zanzibar utenfor dagens Tanzania, og han fortsatte ? sende planter fra ?st-Afrika til Kew. En av disse plantene kalles Flittige Lise. Det finnes litt over hundre sorter av Flittige Lise i Afrika, og omtrent halvparten av disse sortene vokser i regnfylte fjellskoger i Tanzania. Noen av sortene vokser bare innen relativt sm? omr?der. I Europa og USA er imidlertid Flittige Lise blitt en sv?rt popul?r potteplante. Et moderat overslag viser at bare i Norge ble det i 1996 solgt over en million potteplanter med Flittige Lise for til sammen over 30 millioner kroner. Ikke noe av denne inntekten g?r tilbake til Tanzania som er et av verdens fattigste land.

Er dette genr?veri? Noen mener dette er urettferdig og synes at en prosentandel av slike inntekter b?r sendes tilbake til kildelandet for biologisk mangfold der det kan finansiere utvikling og naturvern. Men fortidens overf?ringer av planter fra S?r til Nord er p? ingen m?te gjenstand for forhandlinger om betaling.

Det er derimot dagens bioprospektering. I Tanzania traff jeg representanter fra blant annet Shaman Pharmaceuticals Inc. Dette er et amerikansk selskap som ble etablert i 1989 for ? samle inn og analysere medisinplanter. Hittil har Shaman jobbet i mer enn 30 forskjellige land i Latin-Amerika, Afrika og S?r-?st-Asia. Selskapet baserer innsamlingene sine p? informasjon fra tradisjonelle healere, alts? (natur)leger eller medisinmenn. Dette kalles gjerne etnobotanikk. De innsamlede plantepr?vene sendes til Shamans laboratorium i California der kjemikere og farmas?yter tester biokjemikaliene for virkninger og bivirkninger. Medisinutvikling er tidkrevende, og fremdeles er det ingen medisiner p? markedet fra Shaman selv om selskapet jobber med flere lovende funn.

Gener blir eiendom og vare

Inntil nylig har naturens mangfold blitt betraktet som menneskehetens felles arv. Det har generelt v?rt en fri tilgang til plantegener, uten restriksjoner eller betaling. To viktige endringer har funnet sted. For det f?rste har land i Nord introdusert intellektuelle eiendomsrettigheter - patenter - relatert til biologisk mangfold. Et selskap som tar patent, kan dermed beskytte sitt vitenskapelige funn mot konkurranse fra andre selskaper. Hvis patentholdere vil, kan de selge lisenser slik at andre kan benytte nyvinningene til medisinproduksjon mot betaling. Disse rettighetene er avgrenset i tid til om lag tjue ?r. Shaman og andre bioprospekt?rer patenterer alle sine vitenskapelige funn. Shaman overlater selve produksjonen av medisinene til store legemiddelselskaper.

Den andre endringen kom med Konvensjonen om biologisk mangfold fra toppm?tet om jordas milj? og utvikling i Rio i 1992. Biokonvensjonen sl?r fast at kildelandene til biodiversitet har nasjonal suverenitet over denne ressursen. Dermed skal all bioprospektering i et land godkjennes av myndighetene p? forh?nd, og partene skal v?re enige om betingelsene for blant annet fordeling av inntekter.

Biopatenter i Nord er viet stor oppmerksomhet som kilde til Nord/S?r-urettferdighet. Men disse patentenes sikring av st?rre inntekter fra bioprospektering kommer genrike u-land til gode dersom bioprospekt?r og kildeland har inng?tt en avtale om fordeling av inntektene. En slik avtale er p?krevd av Biokonvensjonen.

INBio er et institutt i Costa Rica som har gjort seg bemerket som et u-landsinstitutt som har oppn?dd gunstige avtaler med legemiddelindustrien om bioprospektering. I 1991 inngikk INBio sin f?rste avtale med den store medisinprodusenten Merck & Co. INBio oppn?dde en direkte betaling p? mer enn en million dollar for ? samle inn og levere biologiske pr?ver. Dessuten vil INBio motta fastsatte prosentandeler av salgsinntektene ved eventuelle medisiner som kommer ut av 澳门葡京手机版app下载et.

I Tanzania har Shaman hittil gitt ?konomiske bidrag til forskere, et forskningsinstitutt og tradisjonelle healere som de har 澳门葡京手机版app下载et med. Verken i Tanzania eller andre land har Shaman inng?tt avtaler der prosentandeler av salgsinntekter fastsettes. Selskapet uttrykker imidlertid at ved salg av nye medisiner vil det tilbakef?re noe av fortjenesten til alle lokalsamfunn og land som de har 澳门葡京手机版app下载et med. Shaman kj?rer en h?y etisk profil og sier selv at de vil s?rge for en rettferdig fordeling av inntektene fra nye medisiner. Det er imidlertid vanskelig ? godta argumentet om rettferdighet s? lenge selskapet ikke er villig til p? forh?nd ? spesifisere den relative st?rrelsen p? godene som skal tilfalle kildelandene. Dette minner mer om uforpliktende veldedighet. Dersom Tanzania og andre u-land skal oppn? full uttelling fra bioprospektering, m? de bygge opp kompetanse og institusjonell kapasitet som gj?r at de kan utnytte de nye mulighetene slik som Costa Rica.

Fra et sosiologisk st?sted er det interessant ? studere denne prosessen med etablering av genressurser som en ny type varer. Selskaper i Nord blir i stand til ? tjene penger p? salg av genressurser som har v?rt gjenstand for teknologisk omforming. P? samme m?te er u-landsmyndigheter i ferd med ? skape institusjonelle forutsetninger for ? tjene penger p? salg av genressurser fra sin natur. Dette er former for varegj?ring som kan sammenliknes med liknende endringer som har funnet sted tidligere. Karl Polanyi har beskrevet dannelsen av markeder i Storbrittannia for land, arbeidskraft og penger. Samfunnsvitenskapens to store klassikere, Karl Marx og Max Weber, har studert introduksjonen av eiendomsrettigheter til produksjonsmidler i industrien. Genressurser kan betraktes som en type nyoppdagede produksjonsmidler der grunnleggende institusjonelle rammer i dag er under utarbeidelse.

Kildelandenes bidrag

Hva er det egentlig u-landene har ? selge? Kildelandenes bidrag til bioprospektering best?r for det f?rste av at biologisk mangfold stilles til disposisjon som en slags r?vare. Vi kan sammenlikne det med oljen i Nordsj?en som er v?r egen verdifulle naturressurs. Den gir vi ikke akkurat bort gratis. For det andre bidrar kildelandene med naturvern. Bioprospekt?rer har funnet en ny plantesort i Korup Nasjonalpark i Kamerun. Planten er lovende som grunnlag medisin mot AIDS. Dersom Kamerun ikke hadde opprettet denne nasjonalparken, kunne planten v?rt utryddet f?r noen fant den.

For det tredje er bioprospektering ofte basert p? kunnskapene til tradisjonelle healere og andre lokale eksperter. Tanzania er et attraktivt land for bioprospekt?rer. Dette skyldes ikke bare at landet har en rik biodiversitet, men ogs? at det finnes mye lokal kunnskap der om medisinske virkninger av planter. Om lag 60 000 tradisjonelle healere er registrert av myndighetene, og s? ? si hver eneste landsby har minst ¨¦n tradisjonell healer.

For det fjerde deltar gjerne institutter og forskere i S?r i innsamling av plantemateriale og av og til ogs? i analyser. Ofte er det imidlertid mangel p? denne typen forskere og fagfolk i kildelandene. Men INBio er et eksempel p? at det g?r an ? etablere slik kompetanse. Nicolas Mateo er sjef for bioprospektering ved INBio. Da han var p? bes?k ved Universitetet i Oslo i h?st, uttalte han f?lgende: - Det har liten hensikt for fattige land ? fortsette ? eksportere bananer til USA og Europa. Det f?rer ikke til utvikling. I stedet m? vi satse p? omr?der der vi kan bygge opp vitenskapelig og teknisk kompetanse slik at produktene vi selger, blir mer verdifulle. Bioprospektering er et slikt omr?de.

Sosiologen Hanne Svarstad tok med mann og nyf?dt barn, dro til Tanzania og ble der i to ?r. Der fant hun flere eksempler p? hvordan planter samles inn og sendes nordover til analyser for n?ringsform?l. (Foto: Kristen Faustino)

Helsegevinster

Dersom forskningen til Shaman f?rer til produksjon av effektive medisiner mot sykdommen AIDS, kan dette ha stor betydning for land som Tanzania der mange mennesker d?r av AIDS. Sp?rsm?let er imidlertid om fattige land som Tanzania vil ha r?d til ? kj?pe disse medisinene. N?r kontrakter med bioprospekt?rer inng?s, kan kildelandene kreve at de nye medisinene m? v?re tilgjengelige for dem til kostpris. Kildelandene kan ogs? kreve fri tilgang til teknologien slik at de kan produsere de nye medisinene selv.

If?lge Verdens Helseorganisasjon (WHO) benytter 80 prosent av befolkningen i u-land tradisjonelle helsetjenester framfor moderne medisin, som er dyr og lite tilgjengelig. De tradisjonelle tjenestene kan ofte ved sm? kostnader forbedres betraktelig med kvalitetskontroll av medisiner og 澳门葡京手机版app下载 med den moderne helsesektoren. Tradisjonelle healeres bidrag til bioprospektering kunne bel?nnes med st?tte til slike forbedringer.

I Tanzania kan tradisjonelle healere fortelle forskjellige historier om hva de f?r igjen for ? gi fra seg planter og kunnskaper til bioprospekt?rer. I noen tilfeller f?r de ingen ting, i andre tilfeller f?r de betaling for et dagsverk som svarer til en vanlig m?nedsl?nn. Noen av dem har fortalt hvordan enkelte bioprospekt?rer har tatt med seg lokale representanter for statsmakten og dermed presset dem til 澳门葡京手机版app下载.

Forvaltning av biologisk mangfold

Mange ser p? bioprospektering som en ny m?te ? finansiere bevaring av biologisk mangfold. Da INBio inngikk avtale med Merck & Co., ga instituttet ti prosent av de umiddelbare inntektene sine til milj?myndighetene i Costa Rica for ? finansiere bevaring av biologisk mangfold. Likeledes har instituttet forpliktet seg til ? gi halvparten til samme milj?myndigheter av det de f?r i salgsinntekter ved nye medisiner.

Mange synes det er viktig at kunnskapen som bioprospekt?rene samler inn, blir tilbakef?rt til lokalsamfunnene. Dette kan imidlertid f? konsekvenser. Lokale kunnskaper om plantenes medisinske virkninger er i noen tilfeller allemannseie. I andre tilfeller er det snakk om hemmeligheter som besittes av noen f?. Tradisjonelle healere i Tanzania er redde for at kunnskapene deres skal spres. Da risikerer de ? miste n?ringsgrunnlaget sitt i konkurranse med nye akt?rer. Nykommere, som ikke n?dvendigvis er opptatte av ? sikre gjenvekst, kan for?rsake lokale utryddelser. Dessuten har healerne gjerne stor respekt for de ?ndelige kreftene som de og ingen andre har f?tt i oppgave ? forvalte. Forskere og bioprospekt?rer b?r derfor tr? varsomt dersom de ?nsker ? bel?nne lokale kunnskaper. P? dette omr?det finnes mange myter og enkle modeller mens det er mangel p? solid samfunnsvitenskapelig empiri om virkelighetens mangfoldige verden.

Fordelingen av inntektene fra bioprospektering innad i et land betinges av hvilke grupper og interesser som f?r delta i forhandlingene med bioprospekt?rene. P? Filippinene har vitenskapsfolk og frivillige organisasjoner satt s?kelys p? bioprospektering. Dette har resultert i en egen lov og en komit¨¦ der forskjellige interesser er representert. Organisasjonene er s?rlig opptatt av ? s?rge for lokale fortjenester. African Centre for Technology Studies (ACTS) i Kenya holder kurser for statsansatte og organisasjoner fra hele Afrika der sp?rsm?l om institusjonelle rammer og fordeling av inntekter fra bioprospektering st?r sentralt.

Det er mange trekk ved dagens bioprospektering som m? endres dersom u-landene og lokale eksperter p? medisinplanter skal f? en rettferdig betaling for sine bidrag. Oppbygging av institusjonell kapasitet i kildelandene er avgj?rende for at bioprospektering skal bidra til utvikling istedenfor utbytting. De som avviser denne virksomheten kategorisk som genr?veri nekter i realiteten folk i S?r ? utnytte de nye mulighetene for inntekter og utvikling. Likeledes inneb?rer en prinsipiell avvisning av ?patenter p? liv? at bioprospekt?rer og kildeland ikke skal kunne sikre sine inntekter mot andre selskapers piratkopiering av nye medisiner. Dermed frar?ves u-landene inntektsmuligheter. Dette r?veriet st?r dagens biomoralister bak. Det er dem som virkelig kan kalles biopirater.