Matematikk blir kalt vitenskapens spr?k. Uten matematikk kunne vi ikke n?dd m?nen eller hatt vitenskapelig v?rvarsling. Det nye ?Senter for fremragende forskning - Matematikk for anvendelser? ved UiO skal bidra til ? forbedre grunnlaget for matematiske beregninger innen en rekke anvendelsesomr?der.
F?r i tida var det knapt ein innvandrar ? sj? i Noreg. Trudde me. Men har ikkje einkvar av oss vandra i skogen til L?venskiold, drukke kaffi p? M?llhausen eller kj?pt bukse hos Adelsten? - alle innvandrarar dei siste f? hundre?r.
For svenskene var Norge en gang et slags ”reserve-Amerika”. P? 1800-tallet krysset de grensen i tusentall. Landet i vest lokket med jobber og h?yere l?nninger.
Kan sm? ?ysamfunn i Stillehavet l?re nordmenn noe om holdninger til egen identitet? Ja, mener en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo og Kon-Tiki Museet, som n? setter i gang med en tverrfaglig studie av identitet, sted og migrasjon i Oseania.
– N?r folk fra den lille ?ygruppa Tokelau flytter til storbyene p? New Zealand, fortsetter de i stor grad ? orientere seg etter tradisjonelle m?nstre. Dette gjelder b?de i forhold til slekt og sosiale nettverk, men ogs? n?r det gjelder geografiske forhold, sier f?rsteamanuensis Ingjerd Ho?m.
De bor p? sm? ?yer, ofte med bare en kilometers avstand. I ?rhundrer har de byttet koner og kranglet om fiskegrunner. Likevel snakker de spr?k som er like forskjellige som norsk og kinesisk. Hva sier dette om forholdet mellom spr?k og identitet?
Innvandring er ofte gjenstand for heftig debatt. Men fenomenet er p? ingen m?te nytt. Til Norge har mennesker vandret gjennom hele historien. Det har endret innvandrerne selv og folket de kom til. I fem ?r har historikere ved Universitetet i Oslo studert m?tene mellom dem som kom og dem som var.
De siste ?rene er de multikulturelle milj?ene i Norges storbyer blitt sterkt fokusert. Men i landets nordligste deler har befolkningen v?rt sammensatt i ?rhundrer. Kvenene skiller seg ut ved ? bevare sin innvandrerstatus i generasjoner.
68-erne gjorde det til en kampsak ? droppe latinen fra forberedende. De siste ?rene har Klassisk og romansk institutt merket en ?kende interesse for faget. ? Latin er en viktig n?kkel til ? forst? den antikke verden - og antikkens kultur er selve grunnen vi st?r p?, sier postdoc i latin Mathilde Skoie.
Allerede som barn l?rer de fleste om dette naturens under: At selv om sn?fnuggene daler ned i millioner, er de alle forskjellige. Og det er faktisk sant. Hver sn?krystall er unik, men ser man n?rmere p? dem, er det likevel mange likhetstrekk i oppbygningen.
– Norske n?ringslivsledere og politikere ser ikke hvor viktig det er ? satse p? forskning, og s?rlig ikke grunnforskning. Dersom ikke Norge henger med i kunnskapsutviklingen, vil industrien utraderes. Denne kraftsalven kommer fra den norske forskeren Thomas W. Ebbesen som er professor ved Université Louis Pasteur i Strasbourg.
Mye av dagens materialforskning dreier seg om myke materialer. Tverrfaglig forskning mellom kjemi og farmasi fokuserer n? p? hydrogeler. Disse stoffene kan blant annet brukes til ? skreddersy materialer som midlertidig erstatter tapt vev eller frisetter medikamenter i kroppen.
Matematikeren Niels Henrik Abel ble f?dt for 200 ?r siden, og jubileet har v?rt beh?rig markert. Men hva er det som fortsatt fascinerer ved hans vitenskapelige arbeider fra begynnelsen av 1800-tallet? Hva er Abels arv til dagens forskere?
Det blir hevdet at de gamle egypterne var besatt av d?den. Sikkert er det i alle fall at forholdet til d?den spilte en sentral rolle i egypternes verdensbilde.
– Selv om sanskrit i dagligtale refereres til som et ”d?dt spr?k”, er det slett ikke utd?dd. Sanskrittradisjonen holdes fortsatt i hevd i India og er et uvurderlig redskap til ? forst? klassisk indisk tankegods, sier professor Georg von Simson.
– Bevaring av gamle spr?k er en basis for tverrkulturell forst?else. Spesielt i en tid med mye innvandring er dette aktuelt. Unge andre- og tredjegenerasjons innvandrere i Europa ?nsker ? l?re mer om sin kulturarv, og det er positivt om de f?r muligheten til det i sine nye hjemland, mener Lutz Edzard, professor i semittiske spr?k.
Legenden om den hellige Sunniva er trolig modellert etter liknende helgenfortellinger i g?lisk tradisjon. Dette hevder spr?kforskeren Jan Erik Rekdal som mener Sunniva-myten viser en sterk og vedvarende innflytelse fra det g?liske omr?det p? norr?n kultur.
Millimeter for millimeter, fragment for fragment, fors?ker konservator Anne Gjefle ? gjenskape den eldgamle mumien s? langt det lar seg gj?re. I et par m?neder har hun sittet b?yd over den vevre skikkelsen fra oldtidens Egypt.
.jpg?alt=listing)
