Professor Even Hovdhaugen ved Institutt for lingvistiske fag ved Universitetet i Oslo har spesialisert seg p? noen sm? spr?k i Stillehavet som var helt ubeskrevne f?r han og et par kolleger begynte arbeidet med dem for fem ?r siden. N? drar Hovdhaugen tilbake til ?yene for ? utdype kunnskapen om disse spr?kene, men ogs? for ? studere forholdet mellom spr?k og identitet.
Den lingvistiske delen av Oseania-prosjektet foreg?r p? Reef-?yene som ligger helt ?st i Salomon?yene. Dette er et lite utforsket omr?de av Stillehavet med en rekke ?yer hvor det bor fra 60 til 3000 mennesker p? hver. Men selv om det finnes lite kunnskap om dette avsidesliggende omr?det, ble ?yene beskrevet av spanske oppdagelsesreisende allerede p? slutten av 1500-tallet, slik at det foreligger et helt spesielt historisk perspektiv. Spr?kene p? disse ?yene kalles pileni og ayiwo og tilh?rer helt forskjellige spr?kgrupper. Hovdhaugen og hans kolleger har allerede utgitt den f?rste samlingen av tekster p? pileni med oversettelse, kommentarer og ordliste. ?shild N?ss har publisert en grammatikk over spr?ket. M?let er n? ? f? en grundigere dokumentasjon av pileni og ayiwo med alle sine dialekter.
Unik situasjon
Bortsett fra ? beskrive ”hvite flekker” p? spr?kkartet, mener Hovdhaugen at det mest spennende med prosjektet er ? studere en langvarig og meget tett kontakt mellom to helt forskjellige spr?ktyper i et ganske isolert omr?de. – Dette er en unik situasjon i verdenssammenheng. Befolkningen er spredt p? en rekke sm??yer, og vi kjenner historien til disse menneskene i alle fall 500-600 ?r tilbake i tid. Det er ikke bare slik at man snakker helt forskjellige spr?k i dette omr?det, men det er ogs? store kulturelle forskjeller mellom befolkningsgruppene. Dette gjelder blant annet i forhold til ekteskap, kvinnenes rolle og vold og konflikter. Men hvordan blir identitetsforst?elsen p?virket n?r folk bor s? tett p? hverandre i flere hundre ?r? sp?r Hovdhaugen, og understreker at det er mye forskning som gjenst?r f?r han t?r gi noen klare svar p? sp?rsm?lene. – I disse omr?dene oppdager jeg alltid noe nytt. Jeg kan v?kne om morgenen med en hypotese i hodet, f? den bekreftet til lunsj og forkaste den om kvelden. Likevel drister jeg meg til en arbeidshypotese: Befolkningsgruppene er forbausende lite p?virket av hverandre i disse tette samfunnene. Identitetsforst?elsen ser ut til ? ha holdt seg relativt konstant i flere hundre ?r, men identiteten er knyttet til spr?ket og kulturen, ikke til stedet, sier Hovdhaugen.
Samh?righet
Som eksempel viser han til at man tar med seg stedsnavnene n?r man flytter. – En viktig forskjell fra v?r vestlige identitetsforst?else er at de ikke knytter selvforst?elsen til et konkret geografisk sted. Identiteten knytter seg hos dem til spr?k, men ogs? sosiale strukturer, en lett gjenkjennelig livsform og familiekonstellasjoner. Identiteten handler i tillegg i en viss grad om n?rhet. Folk som snakker samme spr?k, drar mellom ?yene og fornyer samh?righeten gjennom fester og danser, forteller Hovdhaugen. P? ?yene best?r den viktigste underholdningen i ? fortelle historier. Spr?ket er viktig som fortellermedium og samholdsmedium. Men spr?kene er imidlertid ikke helt uten p?virkning av hverandre. Befolkningsgruppene forst?r hverandre passivt, det vil si at de skj?nner hva naboen sier uten selv ? kunne snakke hans spr?k. – Hvilke ord l?ner man av hverandre? Hva vil man beskytte i sin egen kultur? Slike sp?rsm?l blir viktige ? finne ut av, sier Hovdhaugen.
?YBOERE: Ettermiddagspause i Pileni, Reef-?yene.Foto: Even Hovdhaugen ?
S?rbare samfunn
Siden det er en utstrakt utveksling av koner mellom ?yene, er det kanskje ikke rart at mange av l?nordene knyttes til matlaging. Begreper innen flora og fauna er ogs? ofte felles. Det siste er noe Hovdhaugen stusser over, all den tid fiskegrunner har v?rt et sentralt stridsemne mellom ?yene. Derfor skulle man kanskje tro at det var viktig ogs? ? opprettholde et spr?klig skille her, men for fisket er det mange felles begreper. – Ord knyttet til kulturelle ting synes imidlertid ? v?re helt forskjellige. Dette kan ha en funksjonell ?rsak. Disse samfunnene er sm? og s?rbare, og det kan v?re viktig ? markere ulikhet overfor de andre. Men dette er et fryktelig komplisert spill, og om to-tre ?r kan jeg kanskje gi helt andre svar, sier Hovdhaugen. Et vanskelig tema ? komme inn p? er kvinnenes rolle. Hovdhaugen har inntrykk av at kvinnene som blir kj?pt som koner fra nabokulturen, betraktes som annenrangs og at det dermed er mye skjult diskriminering p? ?yene. – Det er helt klart ikke fint ? snakke naboens spr?k, sier Hovdhaugen.
Etnologi: Tingenes idéhistorie
Hva ble i Vesten – og spesielt i Norge – forst?tt som ”typiske” gjenstander fra eksotiske str?k?
Dette sp?rsm?let stiller f?rsteamanuensis Arne Aleksej Perminow ved Universitetets kulturhistoriske museer. I forbindelse med Oseania-prosjektet ser han p? omstendighetene rundt innsamlinger av gjenstander fra Stillehavet ved Etnografisk museum (UiO) og universitetsmuseet for arkeologi og antropologi i Cambridge.
Fra midten av 1800-tallet foretok museene utvalg av andre folks ”typiske” gjenstander. Dette var en tid hvor ideene om nasjonal identitet stod sterkt i Europa. Nasjonalitetstanken var ?penbart en viktig bakrgunn for utvelgelsen av representative gjenstander ogs? fra eksotiske str?k. If?lge Perminow er det viktig ? se utvalget ”eksotiske” gjenstander som en kontrast til utvalget av de vestlige nasjonenes egne ”typiske” gjenstander.
Perminow vil ogs? se p? hvordan stillehavsfolkene fra midten av 1900-tallet selv valgte ut kulturb?rende gjenstander for egen identitetsforst?else. Arbeidet skal munne ut i en st?rre utstilling ved Universitetets kulturhistoriske museer i 2006.
Arkeologi: Gjentar bosetningsm?nstre
Arkeologiske utgravninger p? P?ske?ya og Huahine skal kartlegge tidlige bosetningsm?nstre i det ?stlige Stillehavet.
Stillehavsarkeologene Paul Wallin og Helene Martinsson-Wallin ved Kon-Tiki Museet f?lger opp tidligere utgravninger p? P?ske?ya og Huahine. De ser p? hvordan m?nstrene til bosetningene og de seremonielle plassene ser ut til ? gjenta seg fra sted til sted. Ved ? studere m?ten seremoniplassene og bosetningene var organisert p?, h?per arkeologene ? kunne si noe om kulturelle kontakter og forholdet mellom befolkningsgrupper p? disse ?yene. De ?nsker ogs? ? unders?ke om man kan finne igjen noe av de forhistoriske orienteringene i dagens samfunn.