Flyttbar identitet

– N?r folk fra den lille ?ygruppa Tokelau flytter til storbyene p? New Zealand, fortsetter de i stor grad ? orientere seg etter tradisjonelle m?nstre. Dette gjelder b?de i forhold til slekt og sosiale nettverk, men ogs? n?r det gjelder geografiske forhold, sier f?rsteamanuensis Ingjerd Ho?m.

ANTROPOLOG: Ingjerd Ho?m Foto: Privat

Av Johannes W. L?vhaug
Publisert 1. feb. 2012

Sosialantropologen Ho?m ved Kon-Tiki Museet har siden 1986 studert befolkningen p? ?ygruppa Tokelau i det s?rlige Stillehavet. I forbindelse med Oseania-prosjektet f?lger hun n? opp flere tr?der fra tidligere forskning, under tittelen: ”Contemporary patterns of identification, in Tokelau and in the Wellington area of New Zealand.” To aspekter er framtredende ved den nye studien: Det ene er administrasjonen p? Tokelaus fors?k p? ? vri identitetsforst?elsen fra de lokale opphavsfortellingene til en felles nasjonal selvforst?else. Det andre er ? f?lge opp tidligere forskning p? flytting fra Tokelau til New Zealand ved ? samle individuelle livshistorier.

Folk p? Tokelau flytter ekstremt mye p? seg, s?rlig til New Zealand og Samoa. Det har de alltid gjort, men moderne kommunikasjonssystemer gj?r mobiliteten enklere. – Jeg studerer hvordan folks levem?te forandrer seg. S?rlig har jeg v?rt opptatt av hvordan folkene p? Tokelau orienterer seg i rom b?de p? sine egne ?yer, men ogs? n?r de flytter til et nytt sted. Dette er forskning innen et felt som kalles kognitiv antropologi, sier hun.

Innbyggerne p? Nukunonu-atollen i Tokelau

DAGENS FANGST: Innbyggerne p? Nukunonu-atollen i Tokelau deler fiskefangsten.Foto: Arnfinn Vonen ?

Ho?m har tidligere fulgt noen av disse menneskene. N? lurer hun p? hva som skjedde med den generasjonen som dro ut som unge, men som etter hvert er blitt voksne. – Mange er kommet tilbake til Tokelau, men mange har ogs? store problemer med ? finne seg til rette etter hjemkomsten. Derfor reiser mange ut p? ny. M?ten de forholder seg til de nye stedene p?, likner imidlertid ofte orienteringen de hadde p? Tokelau. Blant annet dreier dette seg om forholdet til sted og slekt, og hvordan de skaffer seg tilh?righet p? de nye stedene, sier hun. Selv i byene fortsetter folk ? orientere seg i landskapet i forhold til grunnleggende kategorier som sj?- og landsiden, selv om disse trekkene er geografisk sett mindre dominerende enn p? en atoll. Videre knytter folk en sterk tilh?righet til bydelen de bor i, og stedet. For eksempel blir Hutt Valley utenfor Wellington i New Zealand et like viktig grunnlag for sosial identifikasjon som for eksempel atollen Atafu p? Tokelau.

Slektskapssystemet forst?s slik at de har langt flere muligheter til ? knytte n?re relasjoner enn hva som er vanlig i vestlig kultur. For eksempel oppfattes fettere og kusiner p? samme m?te som br?dre og s?stre. Og det er s?rlig forholdet mellom bror og s?ster som er viktig p? Tokelau. En bror kan fange fisk, men gir fangsten til sin s?ster for at hun skal dele den ut. Til gjengjeld kan en bror g? til sin s?ster og be henne om n?r sagt hva som helst. Tilknytningsformene spiller inn n?r det gjelder valg av bosted, hvem man er p? lag med n?r man konkurrerer, hvem man kan gifte seg med, arbeide med eller dele ressursene med.

– Folk fra Tokelau har et st?rre nettverk som gj?r det lettere ? etablere seg ogs? utenfor ?yene. Selv om yngre mennesker fra Tokelau har problemer med ? finne seg til rette i den gamle tradisjonen, ?nsker de likevel sjelden ? framst? som helt “vestlige” eller moderne mennesker. De som bryter totalt med kulturen, ender faktisk ofte opp med sykdom og d?rlig helse. De fleste fors?ker ? v?re litt annerledes og vil finne nye former ? tilpasse tradisjonen til, forteller Ho?m. En av grunnene til at mange ikke finner seg til rette n?r de kommer tilbake til Tokelau, er den ekstremt sterke sosiale kontrollen og de rigide sosiale m?nstrene p? ?yene.

– De eldste har sv?rt h?y status og m? behandles med stor respekt. Det er ogs? slik at ingen kan g? et sted uten at de du m?ter, sp?r hvor du skal og hva du skal gj?re. Hvis man ikke gir et ordentlig svar, blir det tatt meget ille opp. Likedan er det n?r man kommer tilbake – da m? man fortelle hvor man har v?rt og hva man har gjort. Moderniseringen har satt problemet med ufrihet i et sterkt fokus. Hvis folk tidligere var ulydige og i opposisjon til de eldste, kunne man sette vedkommende ut i en kano for ? d? p? havet. N? har folk st?rre mulighet til ? dra. Jeg opplevde et eksempel hvor en mann ble Jehovas vitne og nektet ? etterkomme de eldstes p?bud om ? vende tilbake til den protestantiske troen som dominerer ?yene. Denne mannen ble derfor bedt om ? flytte og lever n? i San Fransisco med familien, forteller Ho?m.

Ho?m understreker at folk fra Tokelau har en stor kulturell kapital og at dette gj?r det morsomt ? arbeide p? ?ysamfunnet. Blant annet laget yngre folk fra Tokelau et skuespill hvor de tok opp problemene i m?tet mellom det tradisjonelle samfunnet og de nye impulsene utenfra. – P? den m?ten har de en sikkerhetsventil i et ellers strengt samfunn, forklarer Ho?m.

Fakta

Tokelau ligger i det s?rlige Stillehavet og er en del av New Zealand. ?ygruppa fikk begrenset selvstyre i 1996. Befolkningen p? vel 1500 innbyggere bor p? de tre atoll-?yene Atafu, Nukunono og Fakaofo. ?konomien baserer seg p? naturalhusholdning, men det er ogs? noen inntekter fra telekommunikasjon, utviklingshjelp og st?tte fra familier i utlandet.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosialantropologi
Publisert 1. feb. 2012 12:06 - Sist endret 7. nov. 2025 15:09