– Jeg mener at innflytelsen fra tyske misjon?rer p? det norr?ne er blitt vektlagt i for stor grad. I stedet vil jeg argumentere for at det har v?rt en tett forbindelse mellom omr?dene i vest og Norge. Tidligere historikere har fokusert p? den norske arven i Skottland, England og Irland, men jeg vil snu det hele p? hodet og pr?ve ? finne ut hvordan g?lisk og angelsaksisk kultur har virket inn p? v?r historie, sier Jan Erik Rekdal, som spesielt har studert fortellingen om St. Sunniva i denne sammenhengen. Rekdal er f?rsteamanuensis i irsk ved Institutt for lingvistiske fag. Han har arbeidet med det irsk-g?liske siden starten av studiene, men var i utgangspunktet lite interessert i skotsk-g?lisk. Doktorgraden tok han p? en irsk middelaldertekst som er en biografi (vita) om den irske helgenen Columba. Helgentradisjonen st?r imidlertid like sterkt i Skottland, og da Rekdal seinere dro til Hebridene, ble han fryktelig interessert. Et sp?rsm?l reiste seg: Kunne ikke ogs? folk i de norr?ne bosetningene ha mottatt impulser fra disse fortellingene? – Mange stedsnavn p? Hebridene er ?penbart norr?ne bare man skraper litt i overflaten. Jeg kjente virkelig et trykk fra norr?ne forfedre p? disse ?yene, forteller Rekdal. Han kom med i et st?rre historieprosjekt som ville belyse impulsene vestfra i vikingtid og middelalder. Siden Rekdal kjente helgentradisjonen fra f?r, grep han fatt i Sunniva-legenden.
M?te mellom kulturer
Dagens Nordvest-Skottland, Nordvest-England, inkludert Hebridene og Man, Orkn?yene og Shetland, var seinest p? 900-tallet blitt tokulturelt norr?nt-g?lisk. Irske kilder forteller at det allerede i 790 var plyndringstokter i disse omr?dene, og utover p? 800-tallet var den en betydelig norr?n bosetning her. I de samme omr?dene hadde klostre og samfunn av kristne eremitter eksistert i et par hundre ?r. Helgenfortellingene var en viktig del av kulturen f?r nordmennene kom, og legendene m? ha v?rt kjent i de norr?ne bosetningene. Rekdals hovedtese er at Sunniva-fortellingen ble skapt i forbindelse med at Olav Tryggvasson dro til Norge, at den er modellert over en irsk helgenlegende og at myten ble brukt i de tidlige fors?kene p? ? kristne de hedenske nordmennene.
– Olav Tryggvasson dro fra omr?dene i vest til Norge for ? overta kongemakten. Kristningen av landet m? sees p? som et redskap i denne prosessen. I de norr?n-g?liske omr?dene var det et rikt forr?d av helgenfortellinger som man kunne ta i bruk og ”fornorske” for ? drive misjonsvirksomhet, sier Rekdal. Tryggvasson var d?pt i England og hadde med seg angelsaksiske prester som klarte ? kristne deler av det norske riket han ble konge over like f?r ?r 1000.
Legende i to trinn
Flere forskere tror Sunniva-legenden slik den er nedtegnet, har utviklet seg minst i to trinn. F?rst var det snakk om en gruppe mennesker p? ?ya Selja som ligger i Sogn og Fjordane. Disse omtales som seljemenneskene og framst?r som anonyme skikkelser. Andre trinn i Sunniva-legenden g?r ut p? at historien knyttes til en bestemt person og gis et navn: Sunniva.
HELGENFORSKER: Jan Erik Rekdal Foto: St?le Skogstad?
– Slik legenden er overlevert skriftlig, ser det ut til at fortellingen om Sunniva er lagt til seinere enn fortellingen om seljemenneskene. Men det kan ha eksistert en muntlig tradisjon som omtaler Sunniva og som er eldre, sier Rekdal. Men hvorfor brukte de f?rste misjon?rene i Norge en kvinne som fremste symbol? Rekdal antar det var lett for datidens nordmenn ? identifisere seg med en slik heltemodig kvinneskikkelse. Heltekvinnene i norr?n tradisjon hadde mange av de samme karaktertrekkene som Sunniva, hvis man ser bort fra den kristne konteksten. Selja var ogs? det f?rste bispesetet i Norge fra 1070, og det var viktig at stedet hadde en tung kristen mytologi ? st?tte seg til.
Likhetstrekk
Med utgangspunkt i Sunniva-legenden begynte Rekdal ? lete etter tilsvarende fortellinger i keltiske og angelsaksiske omr?der. Han fant en rekke legender med likhetstrekk til Sunniva-myten: Enslige, tapre kvinner som forf?lges av hedenske fiender. Men til tross for at han oppdaget mange helgenlegender med kvinner som kunne matche Sunniva, festet han seg likevel ved en myte knyttet til en irsk mann: Donnán. De eldste kildene til Donnán-legenden g?r i alle fall tilbake til ?r 800 og forteller at Donnán og hans br?dre ble drept av hedninger p? ?ya Eigg ved mordbrann i 617. Denne fortellingen har trolig v?rt godt kjent i de norr?n-g?liske omr?dene. En grunn til at Rekdal knytter forbindelse til Donnán-legenden, er hans studier av kirkededikasjoner i omr?der med norr?n bosetning. I ytre Hebridene fant han en kirke like ved en norr?n bosetning som nettopp var dedisert til Donnán.
– Nordmennene m? ha kjent til Donnán-fortellingen, sier Rekdal. Det er flere likheter mellom de to mytene. B?de Sunniva- og Donnán-legenden handler om et kollektiv martyrer. Det finnes ingen genealogiske opplysninger om de to, og for begge er det snakk om en gruppe kristne p? ei ?y i opposisjon til hedninger p? fastlandet. Det er imidlertid ogs? mange ulikheter: Sunniva er kvinne, mens Donnán er mann. Den norske helgenens fortelling inneholder en sj?reise, men det gj?r ikke den irske. Likevel har Rekdal latt seg fascinere av parallellene og den mulige koblingen mellom legendene om Sunniva og Donnán som et eksempel p? kulturell utveksling mellom det norr?ne og det g?liske. – I det siste har jeg ogs? studert noen andre og ukjente norske helgenhistorier fra Tr?ndelag som jeg lurer p? kan ha g?lisk opprinnelse, nemlig Brettiva og Maura, sier Rekdal.
Fakta
If?lge legenden var Sunniva en irsk kongsdatter som heller enn ? gifte seg med en hedensk beiler, forlot landet sammen med sine folk i tre skip uten ?rer eller annet utstyr. De drev i land p? Norskekysten – noen p? ?ya Kinn, men Sunniva og de fleste andre p? ?ya Selja som ligger ytterst i Nordfjord i Sogn og Fjordane. Folk p? fastlandet anklaget nykommerne for ? stjele sauer. Men da den hedenske H?kon Ladejarl kom for ? drepe dem, frelste Gud Sunniva og hennes folk ved ? begrave dem under store steiner. Myten vil ha det til at da Olav Tryggvasson kom til Selja, fant han velluktende knokler. Det ble bygd en kirke p? stedet, og Sunnivas etterlevninger skal ha blitt skrinlagt i 996.