– Sp?rsm?let om identitet er blitt satt p? spissen ikke minst etter 11/9-hendelsen. Men det er mange m?ter ? tenke identitet p?. Studiene av Stillehavs-kulturene viser forestillinger som er forskjellige fra v?re og kan v?re et speil for egne holdninger. Forholdet mellom majoritet og minoritet kan behandles p? andre m?ter enn det vi gj?r, og assimilering er ikke den eneste m?ten ? h?ndtere m?tet mellom grupper p?, sier f?rsteamanuensis og sosialantropolog Ingjerd Ho?m ved Kon-Tiki Museet. Hun er forskningsleder for prosjektet Identity Matters – Movement and Place som har f?tt ?tte millioner kroner i st?tte fra Norges forskningsr?d. Totalt har prosjektet en ramme p? 16 millioner kroner. Det tverrfaglige prosjektet g?r over seks ?r og har som fellesnevner studier av hvordan forflytning fra sted til sted eller mellom kulturer p?virker identitet og tilh?righet. 澳门葡京手机版app下载en foreg?r innenfor fagomr?dene arkeologi, antropologi og lingvistikk.
?rhundrer med flytting
– Vi har i dag mye kunnskap om tvungen migrasjon, det at folk blir drevet bort fra sine hjem som f?lge av krig, fattigdom eller katastrofer. I Norge og mange andre steder er det slik at for eksempel migrasjon blir sett p? som problematisk, at det er en anormal situasjon for?rsaket av dramatiske hendelser. Men er migrasjon n?dvendigvis bare negativt? I Stillehavet har folk flyttet i lange tider uten at det oppleves som problematisk. Vi ?nsker ? se p? ”vanlige” former for flytting, understreker Ho?m. Hun forteller at Stillehavet er spesielt p? grunn av avstandene, men ogs? fordi det gjennom ?rhundrene har v?rt helt normalt ? flytte p? seg. Flyttingen har ogs? skjedd p? andre m?ter og til dels av andre grunner enn de vi er vant til i Vesten. Disse flyttem?nstrene lar seg vanskelig forklare ut fra eksisterende teorier om nomadisme eller migrasjon, og p? den m?ten kan Oseania-prosjektet bidra til ? utvide forskningshorisonten n?r det gjelder folks vandringer.
– Det betyr ikke at flytting ikke har v?rt problematisk i Oseania, men det har i alle fall v?rt mindre voldsomt og dramatisk enn mange andre steder, sier hun. Ho?m hevder at mye av forskningen p? globaliseringsprosessene i dag skjer ut fra et vestlig perspektiv og fokuserer p? et ?kt press mot de velst?ende nasjonene. Det er i denne sammenhengen at Stillehavet representerer et interessant alternativ.
Identitet som dreper
Prosjektet er inspirert av den fransk-libanesiske forfatteren Amin Maaloufs bok Identitet som dreper. Maalouf tar utgangspunkt i en unders?kelse av sin egen identitet og fortsetter med ? analysere vilk?rene for fredelig sameksistens, toleranse og respekt. Han er s?rlig opptatt av de forestillingene om identitet som leder til krig og konflikt. Maaloufs poeng er at faren for overgrep og massedrap er st?rst hvis identiteten bare forst?s endimensjonalt knyttet til for eksempel nasjon, etnisitet eller religion. Ho?m mener at andre forestillinger om identitet er ekstremt viktige i en tid med mange etniske og religi?se konflikter. Noe av det som synes spesielt for befolkningen i Oseania, er at trekk ved spr?k, kultur og bosetningsm?nstre i hele omr?det kan knyttes til slektskapsforhold og at folk, slektsgrupper og individer kan tilskrive seg flere former for tilh?righet. Mennesker innenfor det som kan kalles en etnisk gruppe, kan p?berope seg flere mulige opprinnelser. P? den m?ten f?r man en annen form for tilh?righet med b?de sted og slekt – det blir flere alternativer ? velge mellom n?r det gjelder identitetstenkning.
– Denne m?ten ? forestille seg tilh?righet p?, er sv?rt annerledes enn ideen om at identiteten er ensartet, knyttet til én opprinnelse, én slekt, ett geografisk omr?de, én nasjon eller én religion. I det austronesiske kulturomr?det opererer man gjerne med flere opprinnelseshistorier som gir mulighet for identifikasjon med sted og slekt p? andre m?ter, sier Ho?m.
P? ?yene i Stillehavet kan folk gjenskape stedet de flytter fra der de kommer. ”Hjembygda” tas alts? med p? flyttelasset. I forhistorisk tid kan man se at stedsnavn og bosetningsm?nstre ofte har en tendens til ? g? igjen fra ?y til ?y. I dag kan man finne migranter fra ?ykulturene i fjerne byer som orienterer seg p? tradisjonelt vis. Den grunnleggende m?ten ? forholde seg til omverdenen p?, blir alts? tatt med til de nye stedene, selv om dette stedet er en moderne storby. Ett av aspektene som skal unders?kes i Oseania-prosjektet, er hvordan identitetsf?lelse dannes i forhold til landskapet og stedet. Et annet av m?lene er ? forske p? likheter og forskjeller i former for identifikasjon i dette omr?det fra forhistorisk tid til i dag. En arbeidshypotese er at det finnes en kontinuitet i identifikasjonsm?nstrene i stillehavsomr?det.
Store forskjeller
Men det er ogs? store forskjeller mellom ?ysamfunnene. I de vestlige delene av Oseania, Melanesia, som ble befolket f?rst, kan spr?klige og kulturelle forskjeller v?re enorme, selv innenfor relativt sm? avstander. I de ?stlige omr?dene, Polynesia, som ble befolket senere, er befolkningene mer homogene. Hvorfor?
– Det kan ha med sosiale og ?konomiske strukturer ? gj?re, at likhetstanken st?r sterkere i ?stlige deler, mens de i vestlige deler er et mer hierarkisk samfunn. I ?st er det vanlig ? dele godene, for eksempel fisk. I vest er samkvemmet mer basert p? byttehandel, forteller professor Even Hovdhaugen ved Universitetet i Oslo, som foretar den lingvistiske delen av prosjektet (se Med spr?ket som mark?r ).
Melanesia best?r av sm? samfunn, mens Polynesia er konstituert av st?rre konged?mmer. Derfor har ogs? konfliktene i ?st foreg?tt i st?rre skala enn i vest der konfliktene har v?rt i mindre skala og mer lokale.
– I Polynesia er man mer opptatt av likheter. Hvis man treffer noen som snakker et spr?k som likner p? ens eget, er f?rste reaksjon: ”Dette m? v?re en slektning.” I Melanesia er man mer opptatt av forskjellene, og f?rste reaksjon kan v?re: ”Drep og spis ham!” Bildet er sv?rt komplisert, og det er mye vi ikke vet, understreker Hovdhaugen.
Han legger ogs? vekt p? at man ved ? studere kultur og spr?k i disse omr?dene faktisk ogs? gj?r en jobb som lokalbefolkningen kan nyte godt av, samtidig som man knytter kontakter med forskningsmilj?er s?rlig i USA, Australia og p? New Zealand.