Mumiens mysterier

¨C Men det er et menneske som ikke ville se slik ut som hun gj?r i dag. Jeg ?nsker ? gj?re godt noe av den d?rlige behandlingen hun er blitt utsatt for gjennom tidene og gjenskape verdigheten hun en gang hadde med seg i d?den, forteller Gjefle.

I april neste ?r skal mumien vises p? utstilling ¨C sammen med et stort antall andre gjenstander fra Egypt-samlingen ved Universitetets kulturhistoriske museer. Utstillingen legger vekt p? ? fortelle om forestillingen om det evige liv i det gamle Egypt og hvordan de d?de ble behandlet for ? sikre sjelen adgang til den guddommelige tilv?relsen (se artikkelen P? vei til d?dsriket ). For f?rste gang skal gjenstandene presenteres som en helhet, og flere av tingene har aldri tidligere v?rt offentlig tilgjengelige. Ikke minst er det f?rste gang mange av disse gjenstandene blir konservert, registrert og dokumentert etter moderne museumsstandard.

Noen av gjenstandene ble ganske r?ft behandlet p? slutten av 1800-tallet og har siden levd en omflakkende tilv?relse under til dels sv?rt d?rlige oppbevaringsforhold i Historisk museum.

¨C De siste 20 ?rene har riktignok gjenstandene f?tt bedre magasinforhold, et par av mumiekistene har gjennomg?tt omfattende konserveringsbehandling, men vi har fremdeles en stor jobb med ? f? rettet opp tidligere tiders fors?mmelser og vanskj?tsel. Mange av disse gjenstandene har rett og slett ikke f?tt skikkelig stell f?r, sier konservator Eivind Bratlie.

INNERKISTE: Hodeenden av lokket til en innerkiste for en kvinne fra det 21. dynasti, cirka 2900 ?r gammel. Foto: St?le Skogstad (?)

Det m?ysommelige arbeidet med ? bevare det egyptiske materialet foreg?r n? i avdelingen for etnografisk konservering i 4. etasje i Historisk museum. P? bordene ligger de rikt dekorerte lokkene til to mumiekister i tre. Kistene er sterkt preget av tiden, og konservator Svein A. Wiik sitter med en bomullspinne dyppet i kjemikaler og fjerner st?v, skitt, sot og fester l?s maling for ? f? fram de opprinnelige, friske fargene. Malingen er vannl?selig, og nennsomt ruller Wiik bomullspinnen over den 2200 ?r gamle kisten.

Gammel dame

P? bordet ved siden av b?rster Anne Gjefle forsiktig p? armene til mumien. Dette er levningene etter en vever kvinne som trolig d?de da hun var omlag 50 ?r gammel. Hun er bare 155 centimeter lang og ligger p? ryggen med armene korslagt. Fra halsen og ned til kn?rne er innsv?pningen sk?ret bort etter en heller brutal unders?kelse i 1890. Armene, beingrinda i brystkassa og bekkenet ligger ?pent, men hodet og f?ttene er ur?rte og dekket av et lag med naturlig asfalt som innkapslet mumiene etter at de var surret inn i lint?y.

Mumien stammer fra ptolemaisk tid, det vil si rundt ?r 200 f?r Kristus. Den er funnet i Akhmim nord for Luxor, det dav?rende Theben. Hvordan den havnet i Norge, er imidlertid uklart. Mumien ble gitt av den ?ttende Orientalistkongress til Kong Oscar II i 1889. Kongen skjenket igjen mumien til ¡±det ethnografiske Mus?um¡± ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Men Kong Oscar II forlangte en grundig unders?kelse av b?de mumien og kisten som gjenytelse. Mumien ble sk?ret opp, studert av medisinere og andre fagfolk. Rapporten ble framlagt med Kongen til stede i 1890. Da det hele var over, ble mumien lagt tilbake i kisten i fullstendig uorden. Slik er den blitt oppbevart fram til i dag.

Tidligere i h?st gjennomgikk mumien en CT-scanning for ? unders?ke skjelettet og de delene av innsv?pningen som ikke er ?pnet. Scanningen av hodet, viser at den d?de er behandlet "etter boka", det vil si at hjerne er tatt ut via et hull gjennom skallen innenfor venstre nesebor. Deretter er det helt inn flytende harpiks som er st?rknet og fyller opp halve hjernekassen. Skjelettet viser at den d?de hadde hatt et sunt kosthold, noe som indikerer h?y sosial status. Det skal ogs? foretas en DNA-analyse av kvinnen for ? finne ut hvilken etnisk gruppe hun kan ha tilh?rt.

PIRK: Konservator Svein A. Wiik renser m?ysommelig et av kistelokkene med en bomullspinne. Foto: St?le Skogstad (?)

Rydder opp

¨C Vi har fire kister og to mumier fra en tidsperiode p? omkring 700 ?r, fra 900-tallet til 200-tallet f?r Kristus. I tillegg har vi en rekke andre mindre gjenstander som skal med i utstillingen. N? rydder vi opp i Egypt-samlingen, registrerer, fotograferer og vurderer tingene p? nytt. Hovedfagsstudent i religionsvitenskap, Anders Bettum, er egyptolog og har en viktig rolle i dette arbeidet. P? den m?ten blir n? gjenstandene tilgjengelige for et internasjonalt forskersamfunn. Men jeg vil understreke at vi er i en tidlig fase av arbeidet. I neste omgang ?nsker vi ? fordype oss for ? analysere anvendte maleteknikker og materialer og deretter vurdere v?r nye viten i forhold til det som i de senere ?r er utf?rt av teknologiforskning p? egyptisk materiale ved andre museer i verden, forteller Bratlie.

For ham personlig er den en ring som sluttes. Som ?tte?ring var han p? 50-tallet med sin far p? Historisk museum. Da var kvinnemumien utstilt. Dette gjorde et sterkt inntrykk p? guttungen. ¨C Jeg f?ler ?rb?dighet over ? v?re med p? ? restaurere denne mumien og blir litt h?ytidsstemt. Et viktig m?l for oss er ? la disse gjenstandene framst? med verdighet igjen, sier Bratlie.

GOD HJELPER: Dette er en liten gravfigur, en usjabti, som skulle sikre at den den d?de fikk tjenere i d?dsriket. Det var vanlig ? legge ved rundt 400 slike ved begravelsen. Den er laget av glasert keramikk. Foto: St?le Skogstad (?)

Amuletter og statuetter

I et spesialsikret rom er det hylle p? hylle med andre sm? og halvstore gjenstander fra Egypt-samlingen. Her ligger et stort antall magiske amuletter, men ogs? smykker, statuetter, forskjellige krukker og rester fra andre mumier. Det er ogs? et par dyremumier, to falker og en ibis, samt en kiste som en gang har inneholdt en mumifisert katt. Etnografisk museums og ogs? Egyptsamlingens f?rste gjenstand var en bronsestatuett av d?dsguden Osiris.

¨C Utenp? den innsv?pte mumien l? det en bemalt og forgylt maske og flere dekorerte plater laget av s?kalt ¡±cartonnage¡±, et stiv materiale opprinnelig bygd opp av flere lag tynt linstoff dyppet i lim og dekket med gips eller kritt. Materialet var malt med de samme motiver og m?nstre som kisten, og vi har flere rester etter slike cartonnager som er utrolig krevende ? sette sammen, forklarer Bratlie.

Fordelt i Europa

Selv om funnhistorien til kvinnemumien og kisten fra Akhmim er uklar, vet man en del om mange av de andre gjenstandene i Egypt-samlingen. Mye av utstillingsmaterialet kommer fra omr?det rundt Theben og stammer fra det 21. dynasti ¨C 1070 f.Kr. til 945 f.Kr. I 1891 ble det blant annet gjort et st?rre funn ved Theben. En massegrav med mumier etter prester ble avdekket, og Det egyptiske museet i Kairo ble overfylt av kister og mumier, ikke minst fordi det ogs? noen ?r tidligere var gjort omfangsrike funn. Museet i Egypt klarte ikke ? ta h?nd om oldsakene p? forsvarlig vis, og i 1893 bestemte Khedvien, den ottomanske visekongen i Egypt, at kistene skulle gis som gaver til museer rundt om i Europa og USA for ? bevares. Slik havnet fire kistesett i kongeriket Sverige-Norge og hos kong Oscar II. To innerkister, et mumiedeksel og 42 usjabtier (sm? statuetter av mumier) havnet i Kristiania, mens resten ble fordelt mellom Victoriamuseet i Uppsala og Medelhavsmuseet i Stockholm. I Sverige har gjenstandene for lengst f?tt sin permanente utstilling. Samlingen ved Universitetets kulturhistoriske museer i Oslo blir f?rst tatt fram og vist i st?rre bredde n? i v?r. Utstillingen i Historisk museum, ¡±Mumien lever - evig liv i det gamle Egypt¡±, ?pner 3. april.